Alfred Hermann Fried

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alfred Hermann Fried
Alfred Hermann Fried nobel.jpg
Født 11. november 1864
Wien
Død 5. mai 1921
Wien
Nasjonalitet Østerrike
Utmerkelser Nobels fredspris

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1911

Alfred Hermann Fried (født 11. november 1864 i Wien, død 4. mai 1921 samme sted) var en østerriksk pasifist og forfatter. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1911.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alfred Fried kom fra en jødisk familie. Hans foreldre var privatbeamter Samuel Fried og hans hustru Bertha føst Engel. Hennes foreldre var kjøpmannen Leopold Engel († 1877, Wien) og hans hustru Babetta født Weiss († 1870, Wien). Frieds tante Kathinka Engel ble gift med forfatteren Ludwig Ganghofer. Hans onkel Moritz Engel eide det betydningsfulle Wiener Salonblatt.

Alfred Fried var tre ganger gift: Først med Gertrud Gnadenfeld, aå med Martha Holländer og til sist, fra 1908, med Therese Vollandt.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet fra 1883 i Berlin som bokhandler. Senere begynte han å publisere sine arbeider, og utga fra 1892 sammen med Bertha von Suttner tidsskriftet Die Waffen nieder! (Ned med våpnene!). Tidsskriftet ble omdøpt til Die Friedenswarte fra 1899 og Bertha von Suttner trakk seg ut. I Die Friedenswarte forklarte han sine pasifistiske idéer. I det første heftet i det 20. århundre proklamerte han på forsiden: "1900, det sosiale århundret, fredens århundre, vi dine pionerer hilser deg!"[1] Han var sammen med Otfried Nippold grunnlegger av Deutsche Friedensgesellschaft, og arbeidet for en internasjonal organisasjon for å sikre freden.

Alfred Fried var også et engasjert medlem av esperantobevegelsen. Han offentliggjorde i 1903 Lehrbuch der internationalen Hilfssprache Esperanto.

I 1911 fikk han Nobels fredspris sammen med nederlenderen Tobias Michael Carel Asser. Fried fikk fredsprisen for sitt arbeid med å popularisere de folkerettslærdes tanker om krig og fred, en begrunnelse som ligner på den som lå til grunn for at italieneren Ernesto Teodoro Moneta fikk Nobels fredspris i 1907.

Under første verdenskrig søkte Fried tilflukt i Sveits for å unnslippe den tyske sensur, der han ble involvert i dennelsen av Folkeforbundet. Senwre skulle han likevel ytrw seg kritisk mot både Folkeforbundet og Versaillestraktaten.

Fried døde i 1921 etter lang tids sykdom i Wien.

Hans skrift Handbuch der Friedensbewegung ble brent av nasjonalsosialister under bokbålene i Nazityskland i 1933.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Handbuch der Friedensbewegung (1905)
  • Die Grundlagen des revolutionären Pacifismus (1908)
  • Das internationale Leben der Gegenwart (1908)
  • Kurze Aufklärungen über Wesen und Ziel des Pacifismus (1914)
  • Der Weltprotest gegen den Versailler Frieden (1919)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://nobeliana.com/norsk/prisvinnere/_1911_alfred_hermann_fried/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]