Memorial
Memorial (russisk Мемориал) er en internasjonal organisasjon som er aktiv i Russland, Ukraina, Kasakhstan, Latvia og Georgia. Den arbeider for å fremme demokrati og rettssikkerhet, forhindre at totalitarisme gjenoppstår, å forme en offentlig samvittighet basert på demokratiske og rettsstatlige verdier fri for totalitære mønstre, å sikre menneskerettighetene i landene det gjelder, å avdekke sannheten ved den historiske fortiden og verne minnet om ofrene for politisk undertrykkelse i Sovjetunionen og tilsvarende regimer.
Memorial ble grunnlagt 19. april 1992 av Andrej Sakharov. I 2004 fikk den Right Livelihood Award for sitt arbeide med å avdekke menneskerettighetsbrudd i Russland og tidligere sovjetrepublikker. Samme år mottok den Nansen-medaljen og i 2009 Sakharov-prisen
Blant dens viktigste aktiviteter hører støtte til Gulag-ofre og forskning på og informasjonsarbeide om konsentrasjonsleirsystemet i Sovjetunionen.
Innhold
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen eksisterte uformelt før den formelle dannelsen og kjempet opprinnelig for å få bygget et minnesmerke for Gulag-ofrene, noe den oppnådde allerede i 1990 da minnesmerket ble oppført på Lubjanka-plassen i Moskva, rett ved det gamle KGB-hovedkontoret. Organisasjonen var den første uavhengige organisasjon som oppstod på det tidligere Sovjetunionens territorium.
Arbeid[rediger | rediger kilde]
Frivillige medarbeidere besøkte Gulag-overlevende, skrev ned deres historier og forsøkte å gi dem en stemme i offentligheten. På begynnelsen av 90-tallet oppstod det rundt 70 lokalforeninger innen organisasjonen i Russland. I dag finnes det totalt 87 grupper, deriblant grupper i Tyskland, Latvia, Ukraina og Polen.
Arkiver[rediger | rediger kilde]
Memorial hjelper personer med å finne dokumenter, graver osv. i tilknytning til slektninger som ble forfulgt. De hadde i følge egne opplysninger pr. 2005 en database som inkluderer navnene på over 1 300 000 forfulgte personer.[1] Arkivene ble brukt av den britiske historikeren Orlando Figes da han skrev boka Hviskerene i 2008.[2][3]
Konfiskering av arkivet[rediger | rediger kilde]
4. november 2008 ble Memorials St. Petersburg kontor som oppbevarer Gulag arkivene ransaket av myndighetene. Materiale som var samlet inn over en 20 års periode for å dokumentere Stalinregimets overgrep ble konfiskert, blant annet brev, fotografier og 12 datamaskiner som inneholdt organisasjonens totale digitale arkiv over perioden (Gulag-arkivet).[4] Leder for kontoret Irina Flinge hevdet organisasjonen ble rammet fordi organisasjonen gikk på tvers av «Putinismen», særlig ideeen om at Josef Stalin og Sovjetunionen lyktes i å skape et suksessfullt land.[5][6]
Offisielt skjedde ransakingen i forbindelse med en artikkel som ble publisert i avisen Novy Peterburg i juni 2007. Memorial benektet enhver befatning med artikkelen. Enkelte russiske menneskerettighetsadvokater har spekulert i at ransakingen var en hevn for at Memorial viste den forbudte filmen Rebellion: the Litvinenko Case om den tidligere russiske spionen Aleksandr Litvinenko.[7] Ifølge forfatteren Orlando Figes hadde ransakingen åpenbart til hensikt å trakassere Memorial.[8]
20. desember 2009 avgjorde en distriktsdomstol at ransakingen hadde skjedd i strid med regelverket.[9] De 12 harddiskene samt en del papirer mm. ble tilbakelevert Memorial.
Minnemuseum i Kovalevskyskogen[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen arbeider for å få opprettet et nasjonalt minnemuseum for ofrene for den røde terroren som fulgte i kjølvannet av den russiske revolusjonen. De ønsker museet plassert i Kovalevskyskogen utenfor St. Petersburg hvor 4 500 henrettede mennesker ligger begravd i anonyme massegraver.[10]
Tsjetsjenia[rediger | rediger kilde]
Memorial hadde også et kontor i Tsjetsjenia for å overvåke menneskerettighetssituasjonen der. Kontoret ble jevnlig gjennomsøkt av myndighetene.
Natalja Estemirova som var styremedlem i organisasjonen og undersøkte drap og bortføringer i Tsjetsjenia ble selv bortført i Groznyj og skutt og drept i Ingusjetia 15. juli 2009.[11] Det har vært framsatt påstander om at dødsfallet skulle ha sammenheng med undersøkningene hun gjorde av regjeringsstøttet militsstyrker i landet.[12] Memorials styreformann Oleg Orlov beskyldte Ramzan Kadyrov for å stå bak drapet og hevdet Kadyrov åpent hadde truet henne. Kadyrov benektet involvering i drapet og anla injuriesøksmål mot Orlov.[13][14] I juli 2009 innstilte Memorial virksomheten i Tjetsjenia av sikkerhetshensyn.[15] I juni 2011 ble Orlov frikjent for injurieanklagene av en domstol i Moskva.[16]
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Organisasjonens arbeid blir regelmessig økonomisk støttet av den amerikanske Soros-stiftelsen og den tyske Heinrich Böll-stiftelsen. Organisasjonen får også støtte fra FNs høykommissær for flyktninger og Europarådet.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 2004: Right Livelihood Award[17]
- 2004: Nansenmedaljen, [18], utdelt av FNs høykommissær for flyktninger
- 2008: Hermann Kesten prisen, utdelt av PEN Tyskland.[19]
- 2009: Sakharovprisen, utdelt av Europaparlamentet.
- 2012: Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter, sammen med Svetlana Gannusjkina. Utdelt på Høyres landsmøte.[20]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svar fra Elena Zhemkova:FAQ about Memorial Arkivert 29 september 2007 hos Wayback Machine. Right Livelivehood, 2005
- ^ Richard Galpin: Stalin's new status in Russia BBC, 27. desember 2008
- ^ Robert Booth og Miriam Elder: Orlando Figes translation scrapped in Russia amid claims of inaccuracies The Guardian, 23. mai 2012
- ^ Orlando Figes: The Raid on Memorial The New York Review of Books, hentet 1. oktober 2012
- ^ Richard Galpin: Stalin's new status in Russia BBC, 27. desember 2008
- ^ Tatiana Kosinova: Eleven hard disks Open Democracy, 15. desember 2008
- ^ Russia: raid on Memorial HQ Open Democracy, 5. desember 2008
- ^ Luke Harding: British scholar rails at police seizure of anti-Stalin archive The Guardian, 7. desember 2008
- ^ Sean GuilloryMemorial Vindicated, Again Seans Russia Blog, 31. mars 2009
- ^ Catriona Bass: A national museum to the victims of Stalinist repression: words not deeds? Open Democracy, 5. november 2010
- ^ Vow to catch Chechnya assassin BBC, 16. juli 2009
- ^ Russian activist found murdered BBC, 15. juli 2009
- ^ AFP: Chechen leader sues rights group after activist murder 17. juli 2009
- ^ Michael Schwirtz: Chechen Leader Sues Over Accusations of Ordering Activist’s Death New York Times, 17. juli 2009
- ^ Rights group halts Chechnya work BBC, 18. juli 2009
- ^ Rossiyskaya Gazeta: Oleg Orlov cleared of slandering Chechen president Ramzan Kadyrov The Telegraph, 30. juni 2011
- ^ Memorial (Russia) RightLivelihood.org, hentet 30. september 2012
- ^ Nansen Refugee Award goes to Russian NGO
- ^ Hermann Kesten Award Pen Deutschland, hentet 30. september 2012
- ^ Sindre Dahl-Øen: Gannusjkina fikk Lindebrække-prisen[død lenke] Høyres hjemmeside, 7. mai 2012
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- http://www.memo.ru (russisk, engelsk og tysk)
- Virtuelt Gulag museum (russisk)
|
