Memorial
| Memorial | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Grunnlegger(e) | Lev Ponomarjov, Andrej Sakharov | ||||
| Type | Ideell organisasjon | ||||
| Stiftet | 28. januar 1989 | ||||
| Land | Russland | ||||
| Hovedkontor | Moskva | ||||
| Nettsted | https://www.memo.ru/ (russisk, engelsk), https://memohrc.org/ (russisk, engelsk) | ||||
|
| Nobels fredspris 2022 |
Memorial (russisk: Мемориал) er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Den arbeider for å fremme demokrati og rettssikkerhet, å forhindre at totalitarisme gjenoppstår, å forme en offentlig samvittighet basert på demokratiske og rettsstatlige verdier fri for totalitære mønstre, å sikre menneskerettighetene i landene det gjelder, å avdekke sannheten ved den historiske fortiden og verne minnet om ofrene for politisk undertrykkelse i Sovjetunionen og tilsvarende regimer.
Memorial ble grunnlagt 19. april 1992 av Andrej Sakharov. I 2004 fikk den Right Livelihood Award for sitt arbeide med å avdekke menneskerettighetsbrudd i Russland og tidligere sovjetrepublikker. Samme år mottok den Nansen-medaljen og i 2009 Sakharov-prisen
Blant dens viktigste aktiviteter hører støtte til Gulag-ofre og forskning på og informasjonsarbeide om konsentrasjonsleirsystemet i Sovjetunionen.
Arbeidet for fred og menneskerettigheter, og arbeidet for å avdekke forbrytelser gjort av den sovjetiske stat under kommunistperioden, ble ikke populært hos de russiske makthaverne. Den russiske delen av organisasjonen ble i desember 2019 definert som "utenlandske agenter".[1] Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Memorial erklært ulovlig og kontorene deres ble overtatt av den russiske stat.[2]
Memorial var en av mottakerne av Nobels Fredspris 2022.[3] Organisasjonen er medlem av International Federation for Human Rights.[4]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen eksisterte uformelt før den formelle dannelsen og kjempet opprinnelig for å få bygget et minnesmerke for Gulag-ofrene, noe den oppnådde allerede i 1990 da minnesmerket ble oppført på Lubjanka-plassen i Moskva, rett ved det gamle KGB-hovedkontoret. Organisasjonen var den første uavhengige organisasjon som oppstod på det tidligere Sovjetunionens territorium.
Arbeid[rediger | rediger kilde]
Frivillige medarbeidere besøkte Gulag-overlevende, skrev ned deres historier og forsøkte å gi dem en stemme i offentligheten. På begynnelsen av 90-tallet oppstod det rundt 70 lokalforeninger innen organisasjonen i Russland. I dag finnes det totalt 87 grupper, deriblant grupper i Tyskland, Latvia, Ukraina og Polen.
Arkiver[rediger | rediger kilde]
Memorial hjelper personer med å finne dokumenter, graver osv. i tilknytning til slektninger som ble forfulgt. De hadde ifølge egne opplysninger pr. 2005 en database som inkluderer navnene på over 1 300 000 forfulgte personer.[5] Arkivene ble brukt av den britiske historikeren Orlando Figes da han skrev boka Hviskerene i 2008.[6][7]
Konfiskering av arkivet[rediger | rediger kilde]
4. november 2008 ble Memorials St. Petersburg-kontor som oppbevarer Gulagarkivene ransaket av myndighetene. Materiale som var samlet inn over en 20 års periode for å dokumentere Stalinregimets overgrep ble konfiskert, blant annet brev, fotografier og 12 datamaskiner som inneholdt organisasjonens totale digitale arkiv over perioden (Gulag-arkivet).[8] Leder for kontoret Irina Flinge hevdet organisasjonen ble rammet fordi organisasjonen gikk på tvers av «Putinismen», særlig ideeen om at Josef Stalin og Sovjetunionen lyktes i å skape et vellykket land.[9][10]
Offisielt skjedde ransakingen i forbindelse med en artikkel som ble publisert i avisen Novy Peterburg i juni 2007. Memorial benektet enhver befatning med artikkelen. Enkelte russiske menneskerettighetsadvokater har spekulert i at ransakingen var en hevn for at Memorial viste den forbudte filmen Rebellion: the Litvinenko Case om den tidligere russiske spionen Aleksandr Litvinenko.[11] Ifølge forfatteren Orlando Figes hadde ransakingen åpenbart til hensikt å trakassere Memorial.[12]
20. desember 2009 avgjorde en distriktsdomstol at ransakingen hadde skjedd i strid med regelverket.[13] De 12 harddiskene samt en del papirer mm. ble tilbakelevert Memorial.
Minnemuseum i Kovalevskyskogen[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen arbeider for å få opprettet et nasjonalt minnemuseum for ofrene for den røde terroren som fulgte i kjølvannet av den russiske revolusjonen. De ønsker museet plassert i Kovalevskyskogen utenfor St. Petersburg hvor 4 500 henrettede mennesker ligger begravd i anonyme massegraver.[14]
Tsjetsjenia[rediger | rediger kilde]
Memorial hadde også et kontor i Tsjetsjenia for å overvåke menneskerettighetssituasjonen der. Kontoret ble jevnlig gjennomsøkt av myndighetene.
Natalja Estemirova som var styremedlem i organisasjonen og undersøkte drap og bortføringer i Tsjetsjenia ble selv bortført i Groznyj og skutt og drept i Ingusjetia 15. juli 2009.[15] Det har vært framsatt påstander om at dødsfallet skulle ha sammenheng med undersøkningene hun gjorde av regjeringsstøttet militsstyrker i landet.[16] Memorials styreformann Oleg Orlov beskyldte Ramzan Kadyrov for å stå bak drapet og hevdet Kadyrov åpent hadde truet henne. Kadyrov benektet involvering i drapet og anla injuriesøksmål mot Orlov.[17][18] I juli 2009 innstilte Memorial virksomheten i Tsjetsjenia av sikkerhetshensyn.[19] I juni 2011 ble Orlov frikjent for injurieanklagene av en domstol i Moskva.[20]
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Organisasjonens arbeid blir regelmessig økonomisk støttet av den amerikanske Soros-stiftelsen Open Society Institute og den tyske Heinrich Böll-stiftelsen. Organisasjonen får også støtte fra FNs høykommissær for flyktninger og Europarådet.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 2004: Right Livelihood Award[21]
- 2004: Nansenmedaljen, [22], utdelt av FNs høykommissær for flyktninger
- 2008: Hermann Kesten prisen, utdelt av PEN Tyskland.[23]
- 2009: Sakharovprisen, utdelt av Europaparlamentet.
- 2012: Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter, sammen med Svetlana Gannusjkina. Utdelt på Høyres landsmøte.[24]
- 2022: Nobels Fredspris, sammen med Aljes Bjaljatski og Senteret for sivile rettigheter[25]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial er stemplet som utenlandske agenter, men nekter å gi opp kampen for tankefrihet i Russland», High North News, 18. desember 2019
- ^ «Nyhetsstudio - Memorials kontorer i Moskva beslaglegges». Dagbladet (norsk). Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ NUPI. «Nobels fredspris 2022 til Ales Bjaljatski, Memorial og The Centre for Civil Liberties». NUPI. Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ «Fédération internationale pour les droits humains». www.fidh.org. Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ Svar fra Elena Zhemkova:FAQ about Memorial Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. Right Livelivehood, 2005
- ^ Richard Galpin: Stalin's new status in Russia BBC, 27. desember 2008
- ^ Robert Booth og Miriam Elder: Orlando Figes translation scrapped in Russia amid claims of inaccuracies The Guardian, 23. mai 2012
- ^ Orlando Figes: The Raid on Memorial The New York Review of Books, hentet 1. oktober 2012
- ^ Richard Galpin: Stalin's new status in Russia BBC, 27. desember 2008
- ^ Tatiana Kosinova: Eleven hard disks Arkivert 6. april 2012 hos Wayback Machine. Open Democracy, 15. desember 2008
- ^ Russia: raid on Memorial HQ Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine. Open Democracy, 5. desember 2008
- ^ Luke Harding: British scholar rails at police seizure of anti-Stalin archive The Guardian, 7. desember 2008
- ^ Sean GuilloryMemorial Vindicated, Again Seans Russia Blog, 31. mars 2009
- ^ Catriona Bass: A national museum to the victims of Stalinist repression: words not deeds? Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Open Democracy, 5. november 2010
- ^ Vow to catch Chechnya assassin BBC, 16. juli 2009
- ^ Russian activist found murdered BBC, 15. juli 2009
- ^ AFP: Chechen leader sues rights group after activist murder 17. juli 2009
- ^ Michael Schwirtz: Chechen Leader Sues Over Accusations of Ordering Activist’s Death New York Times, 17. juli 2009
- ^ Rights group halts Chechnya work BBC, 18. juli 2009
- ^ Rossiyskaya Gazeta: Oleg Orlov cleared of slandering Chechen president Ramzan Kadyrov Arkivert 12. september 2011 hos Wayback Machine. The Telegraph, 30. juni 2011
- ^ Memorial (Russia) Arkivert 14. november 2012 hos Wayback Machine. RightLivelihood.org, hentet 30. september 2012
- ^ Nansen Refugee Award goes to Russian NGO
- ^ Hermann Kesten Award Arkivert 2012-02-05, hos Wayback Machine. Pen Deutschland, hentet 30. september 2012
- ^ Sindre Dahl-Øen: Gannusjkina fikk Lindebrække-prisen[død lenke] Høyres hjemmeside, 7. mai 2012
- ^ «Nobels fredspris 2022 - Nobel Peace Prize». www.nobelpeaceprize.org (norsk). 29. september 2022. Besøkt 7. oktober 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Memorial (society) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
