Memorial
| Memorial | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Ideell organisasjon | ||
| Stiftet | 28. januar 1989 | ||
| Land | Russland | ||
| Hovedkontor | Moskva Karetniy Riad Street | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Right Livelihood Award (2004)
Hermann Kesten-prisen Sakharovprisen (2009) Victor Gollancz-prisen (2009) Nansenprisen (2004) Cena ÚSTR za svobodu, demokracii a lidská práva Badge "Merit for the Protection of Human Rights" Nobels fredspris (2022) (sammen med: Senteret for sivile rettigheter, Aljes Bjaljatski)[1][2][3] Theodor Heuss-prisen (2022) Democracy Defender Award (2022)[4] | ||
| Grunnlegger(e) | Andrej Sakharov | ||
| Nettsted | www.memo.ru (ru, en) | ||
|
| Nobels fredspris 2022 |
Memorial (russisk: Мемориал) er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Den arbeider for å fremme demokrati og rettssikkerhet, å forhindre at totalitarisme gjenoppstår, å forme en offentlig samvittighet basert på demokratiske og rettsstatlige verdier fri for totalitære mønstre, å sikre menneskerettighetene i landene det gjelder, å avdekke sannheten ved den historiske fortiden og verne minnet om ofrene for politisk undertrykkelse i Sovjetunionen og tilsvarende regimer.
Memorial ble grunnlagt 19. april 1992 av Andrej Sakharov. I 2004 fikk den Right Livelihood Award for sitt arbeide med å avdekke menneskerettighetsbrudd i Russland og tidligere sovjetrepublikker. Samme år mottok den Nansen-medaljen og i 2009 Sakharov-prisen
Blant dens viktigste aktiviteter hører støtte til Gulag-ofre og forskning på og informasjonsarbeide om konsentrasjonsleirsystemet i Sovjetunionen.
Arbeidet for fred og menneskerettigheter, og arbeidet for å avdekke forbrytelser gjort av den sovjetiske stat under kommunistperioden, ble ikke populært hos de russiske makthaverne. Den russiske delen av organisasjonen ble i desember 2019 definert som "utenlandske agenter".[5] Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Memorial erklært ulovlig og kontorene deres ble overtatt av den russiske stat.[6]
Memorial var en av mottakerne av Nobels Fredspris 2022.[7] Organisasjonen er medlem av International Federation for Human Rights.[8]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Organisasjonen eksisterte uformelt før den formelle dannelsen og kjempet opprinnelig for å få bygget et minnesmerke for Gulag-ofrene, noe den oppnådde allerede i 1990 da minnesmerket ble oppført på Lubjanka-plassen i Moskva, rett ved det gamle KGB-hovedkontoret. Organisasjonen var den første uavhengige organisasjon som oppstod på det tidligere Sovjetunionens territorium.
Arbeid
[rediger | rediger kilde]Frivillige medarbeidere besøkte Gulag-overlevende, skrev ned deres historier og forsøkte å gi dem en stemme i offentligheten. På begynnelsen av 90-tallet oppstod det rundt 70 lokalforeninger innen organisasjonen i Russland. I dag finnes det totalt 87 grupper, deriblant grupper i Tyskland, Latvia, Ukraina og Polen.
Arkiver
[rediger | rediger kilde]Memorial hjelper personer med å finne dokumenter, graver osv. i tilknytning til slektninger som ble forfulgt. De hadde ifølge egne opplysninger pr. 2005 en database som inkluderer navnene på over 1 300 000 forfulgte personer.[9] Arkivene ble brukt av den britiske historikeren Orlando Figes da han skrev boka Hviskerene i 2008.[10][11]
Konfiskering av arkivet
[rediger | rediger kilde]4. november 2008 ble Memorials St. Petersburg-kontor som oppbevarer Gulagarkivene ransaket av myndighetene. Materiale som var samlet inn over en 20 års periode for å dokumentere Stalinregimets overgrep ble konfiskert, blant annet brev, fotografier og 12 datamaskiner som inneholdt organisasjonens totale digitale arkiv over perioden (Gulag-arkivet).[12] Leder for kontoret Irina Flinge hevdet organisasjonen ble rammet fordi organisasjonen gikk på tvers av «Putinismen», særlig ideeen om at Josef Stalin og Sovjetunionen lyktes i å skape et vellykket land.[13][14]
Offisielt skjedde ransakingen i forbindelse med en artikkel som ble publisert i avisen Novy Peterburg i juni 2007. Memorial benektet enhver befatning med artikkelen. Enkelte russiske menneskerettighetsadvokater har spekulert i at ransakingen var en hevn for at Memorial viste den forbudte filmen Rebellion: the Litvinenko Case om den tidligere russiske spionen Aleksandr Litvinenko.[15] Ifølge forfatteren Orlando Figes hadde ransakingen åpenbart til hensikt å trakassere Memorial.[16]
20. desember 2009 avgjorde en distriktsdomstol at ransakingen hadde skjedd i strid med regelverket.[17] De 12 harddiskene samt en del papirer mm. ble tilbakelevert Memorial.
Minnemuseum i Kovalevskyskogen
[rediger | rediger kilde]Organisasjonen arbeider for å få opprettet et nasjonalt minnemuseum for ofrene for den røde terroren som fulgte i kjølvannet av den russiske revolusjonen. De ønsker museet plassert i Kovalevskyskogen utenfor St. Petersburg hvor 4 500 henrettede mennesker ligger begravd i anonyme massegraver.[18]
Tsjetsjenia
[rediger | rediger kilde]Memorial hadde også et kontor i Tsjetsjenia for å overvåke menneskerettighetssituasjonen der. Kontoret ble jevnlig gjennomsøkt av myndighetene.
Natalja Estemirova som var styremedlem i organisasjonen og undersøkte drap og bortføringer i Tsjetsjenia ble selv bortført i Groznyj og skutt og drept i Ingusjetia 15. juli 2009.[19] Det har vært framsatt påstander om at dødsfallet skulle ha sammenheng med undersøkningene hun gjorde av regjeringsstøttet militsstyrker i landet.[20] Memorials styreformann Oleg Orlov beskyldte Ramzan Kadyrov for å stå bak drapet og hevdet Kadyrov åpent hadde truet henne. Kadyrov benektet involvering i drapet og anla injuriesøksmål mot Orlov.[21][22] I juli 2009 innstilte Memorial virksomheten i Tsjetsjenia av sikkerhetshensyn.[23] I juni 2011 ble Orlov frikjent for injurieanklagene av en domstol i Moskva.[24]
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Organisasjonens arbeid blir regelmessig økonomisk støttet av den amerikanske Soros-stiftelsen Open Society Institute og den tyske Heinrich Böll-stiftelsen. Organisasjonen får også støtte fra FNs høykommissær for flyktninger og Europarådet.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 2004: Right Livelihood Award[25]
- 2004: Nansenmedaljen, [26], utdelt av FNs høykommissær for flyktninger
- 2008: Hermann Kesten prisen, utdelt av PEN Tyskland.[27]
- 2009: Sakharovprisen, utdelt av Europaparlamentet.
- 2012: Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter, sammen med Svetlana Gannusjkina. Utdelt på Høyres landsmøte.[28]
- 2022: Nobels Fredspris, sammen med Aljes Bjaljatski og Senteret for sivile rettigheter[29]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ NRK, Kristian Elster, Sunniva Grimstad Hestenes, Kristian Aanensen, Laila Ø. Bakken, Pedja Kalajdzic, Ingeborg Rygh Hjorten, «Nobels fredspris går til en person og to organisasjoner», utgitt 7. oktober 2022, besøkt 7. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, www.nobelprize.org, besøkt 7. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobel Laureate API ID 1019, besøkt 7. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ oestrig.um.dk, besøkt 4. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial er stemplet som utenlandske agenter, men nekter å gi opp kampen for tankefrihet i Russland», High North News, 18. desember 2019
- ^ «Nyhetsstudio - Memorials kontorer i Moskva beslaglegges». Dagbladet (på norsk). Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ NUPI. «Nobels fredspris 2022 til Ales Bjaljatski, Memorial og The Centre for Civil Liberties». NUPI. Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ «Fédération internationale pour les droits humains». www.fidh.org. Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ Svar fra Elena Zhemkova:FAQ about Memorial Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. Right Livelivehood, 2005
- ^ Richard Galpin: Stalin's new status in Russia BBC, 27. desember 2008
- ^ Robert Booth og Miriam Elder: Orlando Figes translation scrapped in Russia amid claims of inaccuracies The Guardian, 23. mai 2012
- ^ Orlando Figes: The Raid on Memorial The New York Review of Books, hentet 1. oktober 2012
- ^ Richard Galpin: Stalin's new status in Russia BBC, 27. desember 2008
- ^ Tatiana Kosinova: Eleven hard disks Arkivert 6. april 2012 hos Wayback Machine. Open Democracy, 15. desember 2008
- ^ Russia: raid on Memorial HQ Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine. Open Democracy, 5. desember 2008
- ^ Luke Harding: British scholar rails at police seizure of anti-Stalin archive The Guardian, 7. desember 2008
- ^ Sean GuilloryMemorial Vindicated, Again[død lenke] Seans Russia Blog, 31. mars 2009
- ^ Catriona Bass: A national museum to the victims of Stalinist repression: words not deeds? Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Open Democracy, 5. november 2010
- ^ Vow to catch Chechnya assassin BBC, 16. juli 2009
- ^ Russian activist found murdered BBC, 15. juli 2009
- ^ AFP: Chechen leader sues rights group after activist murder 17. juli 2009
- ^ Michael Schwirtz: Chechen Leader Sues Over Accusations of Ordering Activist’s Death New York Times, 17. juli 2009
- ^ Rights group halts Chechnya work BBC, 18. juli 2009
- ^ Rossiyskaya Gazeta: Oleg Orlov cleared of slandering Chechen president Ramzan Kadyrov Arkivert 12. september 2011 hos Wayback Machine. The Telegraph, 30. juni 2011
- ^ Memorial (Russia) Arkivert 14. november 2012 hos Wayback Machine. RightLivelihood.org, hentet 30. september 2012
- ^ Nansen Refugee Award goes to Russian NGO
- ^ Hermann Kesten Award Arkivert 2012-02-05, hos Wayback Machine. Pen Deutschland, hentet 30. september 2012
- ^ Sindre Dahl-Øen: Gannusjkina fikk Lindebrække-prisen[død lenke] Høyres hjemmeside, 7. mai 2012
- ^ «Nobels fredspris 2022 - Nobel Peace Prize». www.nobelpeaceprize.org (på norsk). 29. september 2022. Besøkt 7. oktober 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Memorial (society) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
