Nicholas Murray Butler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nicholas Murray Butler
Nicholas Murray Butler 1924.jpg
Født 2. april 1862
Elizabeth
Død 7. desember 1947 (85 år)
New York
Utdannet ved Columbia University
Yrke Filosof, politiker, universitetslærer, diplomat
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Nobels fredspris
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1931

Nicholas Murray Butler (født 2. april 1862 i Elizabeth i New Jersey i USA, død 7. desember 1947 i New York City) var en amerikansk politiker og akademiker. Han var rektor ved Columbia University i 43 år til han trakk seg tilbake 83 år gammel. I hans tid ble Columbia et verdensledende universitet.[1] Butler var visepresidentkandidat ved USAs presidentvalg i 1912 (sammen med William Howard Taft).[2]

Han forsøkte å bli nominert som republikanernes presidentkandidat i 1920 og 1928, uten suksess. Butler var professor (dosent) i filosofi ved Columbia fra 1889.[3][4]

Han ble tildelt Nobels fredspris sammen med Jane Addams i 1931. Butler fikk prisen for «Hoover-moratoriet» - betalingsutsettelse for Tysklands krisgjeld.[5] Han arbeidet for nedrustning, en verdensdomstol og støttet Folkeforbundet.[2] Butler besøkte Berlin våren 1933 etter Hitlers maktovertakelse og ble sjokkert over det han opplevde. Tilbake i New York holdt han en pressekonferanse på kaia, og uttrykte bekymring for forholdene i Tyskland. Han trakk tilbake Carnegies finansiering av professorat i Berlin og tilbød i stedet Hajo Holborn ett treårig stipend på det universitetet han møtte ønske.[6]

Sitat Vi amerikanere føler oss i dag sterkt bundet til Norge og det norske folk. Nordmennene er et lovlydig, fredselskende folk, som har ytet store bidrag til vår kultur og sivilisasjon, et folk fri for militære og politiske ambisjoner, et folk som har arbeidet for internasjonal forståelse mellom nasjonene, blant annet ved utdelingen av Nobels fredspris. Det var et sjokk for oss amerikanere da Norge ble overfalt uten varsel på grunn av en overmektig fiende. Overfallet var et ledd i en nøye forberedt plan om å invadere det ene frie land etter det andre i Europa, og undertrykke dem med brutal makt. Sitat
– Nicholas Murray Butler («Message to Norway», utskrift av radiosending 27. april 1941)[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roberts, Sam (26. juni 2015). «Sam Roberts on Books on New York Topics From the 1870s to the 1930s». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. juni 2017. 
  2. ^ a b «Nicholas Murray Butler – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. juni 2017. 
  3. ^ Norsk allkunnebok. Oslo: Fonna. 1949. 
  4. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1978. ISBN 8257302449. 
  5. ^ Århundrets krønike. [Oslo]: Cappelen. 1988. ISBN 8202091683. 
  6. ^ Padilla, Arthur (2005). Portraits in Leadership: Six Extraordinary University Presidents. Westport, CT: American Council on Education/Praeger. ISBN 0-275-98490-7. Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  7. ^ Nicholas Murray Butler (president for Columbia University): Message to Norway. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1941-04-27. «(lydopptak hos Nasjonalbiblioteket)» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]