Nicholas Murray Butler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicholas Murray Butler
Født2. apr. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Elizabeth, New Jersey, USA
Død7. des. 1947[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (85 år)
New York City, New York, USA
BeskjeftigelseFilosof, politiker, universitetslærer, diplomat, lærer, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
MorMary Jones Butler[6]
BarnSarah Butler[7]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA[8]
GravlagtCedar Lawn Cemetery[9]
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet
American Philosophical Society[10]
American Academy of Arts and Letters
UtmerkelserNobels fredspris (1931) (sammen med: Jane Addams)[11][12]
Goethe-medaljen for kunst og vitenskap
Signatur
Nicholas Murray Butlers signatur

Nobels fredspris
1931

Nicholas Murray Butler (født 2. april 1862 i Elizabeth i New Jersey, død 7. desember 1947 i New York City i New York) var en amerikansk politiker og akademiker. Han var rektor ved Columbia University i 43 år til han trakk seg tilbake 83 år gammel. I hans tid ble Columbia et verdensledende universitet.[13]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nicholas Butler var oldebarn av den walisiske radikale baptistiske predikant og innvandrer Morgan John Rhys[14] som grunnla en egen «kolonibosetting» i Nord-Amerika, og sønn av Mary Butler og manufakturarbeideren Henry Butler.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1884 Dr.fil. og i 1890 professor i filosofi og pedagogikk ved Columbia University.[15][16] Hans doktorgrad var knuttet til Immanuel Kants filosofi. Mellom 1902 og 1945 var han universitetets rektor. Han var ordførende for Carnegie Endowment for International Peace fra 1925 til 1945. B

Butler var visepresidentkandidat ved USAs presidentvalg i 1912 (sammen med William Howard Taft).[17]

Under første verdenskrig var han en sterk motstander av Tyskland, og var også markant i politikken senere, blant annet som en motstander av spritforbudet i forbudstiden.

Han forsøkte å bli nominert som republikanernes presidentkandidat i 1920 og 1928, uten suksess.

Han ble tildelt Nobels fredspris sammen med Jane Addams i 1931. Butler fikk prisen for «Hoover-moratoriet» - betalingsutsettelse for Tysklands krisgjeld.[18] Han arbeidet for nedrustning, en verdensdomstol og støttet Folkeforbundet.[17] Butler besøkte Berlin våren 1933 etter Hitlers maktovertakelse og ble sjokkert over det han opplevde. Tilbake i New York holdt han en pressekonferanse på kaia, og uttrykte bekymring for forholdene i Tyskland. Han trakk tilbake Carnegies finansiering av professorat i Berlin og tilbød i stedet Hajo Holborn ett treårig stipend på det universitetet han møtte ønske.[19]

Vi amerikanere føler oss i dag sterkt bundet til Norge og det norske folk. Nordmennene er et lovlydig, fredselskende folk, som har ytet store bidrag til vår kultur og sivilisasjon, et folk fri for militære og politiske ambisjoner, et folk som har arbeidet for internasjonal forståelse mellom nasjonene, blant annet ved utdelingen av Nobels fredspris. Det var et sjokk for oss amerikanere da Norge ble overfalt uten varsel på grunn av en overmektig fiende. Overfallet var et ledd i en nøye forberedt plan om å invadere det ene frie land etter det andre i Europa, og undertrykke dem med brutal makt.

Nicholas Murray Butler («Message to Norway», utskrift av radiosending 27. april 1941)[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nicholas-Murray-Butler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001396, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 117001, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 125850, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ nobelprize.org, «The Nobel Peace Prize 1931», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Roberts, Sam (26. juni 2015). «Sam Roberts on Books on New York Topics From the 1870s to the 1930s». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. juni 2017. 
  14. ^ «Morgan J. Rhees papers, 1794-1968». www.columbia.edu. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 22. mai 2019. «Abolitionist, Welsh republican radical, publisher, Baptist minister, pioneer and adventurer Morgan J. Rhees ... was the great grandfather of Nicholas Murray Butler, President of Columbia University.» 
  15. ^ Norsk allkunnebok. Oslo: Fonna. 1949. 
  16. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1978. ISBN 8257302449. 
  17. ^ a b «Nicholas Murray Butler – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. juni 2017. 
  18. ^ Århundrets krønike. [Oslo]: Cappelen. 1988. ISBN 8202091683. 
  19. ^ Padilla, Arthur (2005). Portraits in Leadership: Six Extraordinary University Presidents. Westport, CT: American Council on Education/Praeger. ISBN 0-275-98490-7. Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  20. ^ Nicholas Murray Butler (president for Columbia University): Message to Norway. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1941-04-27. «(lydopptak hos Nasjonalbiblioteket)» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]