Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vogt er en norsk slekt som innvandret i 1669 fra Slesvig til Christiania (Oslo) med Paul (Poul) Petersen Vogt (29. nov. 1646 Sønderborg-1708 Cha.), som ble gift med Catharina Dominicusdatter Braumann (1659-1742). Hans slekt kalles "den eldre slekten Vogt" fordi den døde ut i mannslinjen.

Pauls sønnedatters sønnesønn, Nils Nilsen Vogt (død 1809) tok navnet og er stamfar for den nålevende slekten Vogt, også kalt "den yngre slekten Vogt". Nils' farfars farfar var Søfren Eschildsen (død 1666), Christiania, som også er agnatisk stamfar for de norske slektene Heltzen og Nilson.

Slekten har en lang rekke sosialt framstående medlemmer som har vært forretningsfolk, politikere, forfattere, kunstnere, jurister, leger, universitetsfolk og annet. Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsminister i Stockholm, ble gift 1. gang i 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821), datter av Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes) og Karen Rosenberg Stranger (1751-1817), og 2. gang i 1822 med comtesse Hedvig (Hedde) Lovisa Frölich (1787-1880), skilt 1837, datter av rittmester, greve Adolf F. og Hedvig (Hedde) Eleonore Hummelhjelm. 2 døtre av 1. ekteskap ble gift i 1835 og i 1860 med Henrik Sigvard Scheel (1806-91), 1856 kommandant på den nye festning Oscarsborg; av 2. ekteskap ble en datter gift i 1850 med senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902) og en annen i 1852 med greve, senere (1885-89) svensk utenriksminister, Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901)[1].

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Lagmann Peter Vogts våpen i segl 1723. Tegnet av Hans Krag

Allerede innvandreren hadde i segl et slektsvåpen som er brukt i både den eldre og den yngre slekten Vogt. Våpenet er antakelig selvtatt og det er usikkert om det ble brukt før innvandringen til Norge.

Våpenskjoldet kan ha denne heraldiske beskrivelsen (blasoneringen): I blått en gull venstre skråbjelke fulgt over av et tredelt blad og under av en sjøhest (også kalt havhest), begge sølv. På hjelmen en oppvoksende mann kledt i frakk og parykk med to flagrende bånd, og som har den ene hånden løftet.

Dette våpenet finnes med noen mindre variasjoner, bl.a. i en rekke segl fra slektens medlemmer, i relieff på bygningsfasaden på Fred Olsengården, Oslo, og malt på prekestolen i Tanum kirke, Bærum.

Slektsvåpenet Nilson er også noe brukt i den yngre slekten Vogt, bl.a. på ordensskjoldet som henger i Riddarholmskyrkan i Stockholm for den norske statsråd Jørgen Herman Vogt, fordi han var ridder av den svenske Serafimerordenen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]