Krefting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Borgermester Heinrich Krefting (død 1611), Bremen, som var farbror til den norske innvandreren Herman Krefting d.e.. Slektsvåpen med nesleblader i øvre venstre hjørne.

Krefting er en norsk slekt som innvandret i 1624 fra Bremen i Tyskland til Norge med Herman Krefting d.e. (født 1592 i Bremen og død 1651 i Eiker) som ble medeier i Eidsvoll jernverk.

Statue av Heinrich Krefting (død 1611) på fasaden til rettsbygningen i Bremen

I Tyskland kjennes slekten fra lengre tid tilbake og det finnes bevart en bibel i slektens eie med slektsopptegnelser påbegynt 1592 i Bremen. Navnet er der til dels skrevet Krefftingh. Grener av slekten er senere utvandret fra Norge til Canada, England, Sverige og USA.

Hermans sønn Johan Krefting (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med Anna Jacobsdatter Felber (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: Herman Krefting (død 1712) eier av Bærums jernverk, Jacob Krefting (død 1693) eier av Kjørbo, Nesøya m.m. i Bærum og Henrik Krefting (død 1722) eier av Vøyen i Bærum.

Bærumsgrenen[rediger | rediger kilde]

Herman Krefting (1656–1712) var gift med Anna Paulsdatter Vogt (1679–1766) og hun drev Bærums Verk videre i den lange tiden etter hans død. De fikk oppført et gravkammer inntil Tanum kirke som fortsatt benyttes av alle grener av familien Krefting.

Fra dem stammer krigsassessor Peter Vogt Krefting (død 1820 på Falkensten herregård ved Horten) og sorenskriver Herman Peter Vogt Krefting (død 1863) som underskrev novembergrunnloven 1814 som representant for Moss.

Fra denne grenen stammer Laura I. Z. Krefting (død 1901), gift med sogneprest Henrik E. Støren, hvis etterkommere er oberstløytnant Abraham W. Krefting Støren (d. 1921), Wilhelm K. Støren (død 1997) og byplansjef, arkitekt Helene Kobbe født Støren.

Kjørbogrenen[rediger | rediger kilde]

Jacob Krefting (død 1693) var stamfar til bl.a. Petronelle Krefting (død 1810) gift med tollbetjent Edvard Munch (død 1793). Fra dem stammer bl.a. maleren Jakob Munch og maleren Frits Thaulow.

I denne slektsgrenen er guvernør Jacob Krefting (død 1828) i Bengal, India.

Vøyengrenen[rediger | rediger kilde]

Den kjente arkeologen, major Otto Krefting (1831-1899)

Henrik Krefting (død 1722) var gift med Anna Michelsdatter Søfrensen (død 1747). Fra dem stammer bl.a. kammerherre Axel Motzfeldt Krefting (død 1852) samt major og arkeolog Otto Krefting (død 1899), som er forfatter av verket Om Trondhjems Domkirke, 1885. Otto Krefting var far til ingeniør og arbeidsgiverfunksjonær Axel Krefting. Andre etterkommere i denne grenen er overrettssakfører og bridgelærer Otto Krefting (død 1979) samt maleren Ruth Krefting.

I denne grenen er Hella Bolette Krefting (død 1863), gift med Tycho D. Castberg, og de er oldeforeldre til forskeren Anne Stine Ingstad, født Moe.

Andre medlemmer av denne slektsgrenen er generalmajor Jacob Krefting (død 1879), brødrene Jack Krefting og Carl Peter Krefting, Oslo, trafikkdirektør ved NSB Carl Emil Krefting (død 1914), høyesterettsadvokat Herm. Otto Krefting(død 2005), Jan Henrik Krefting, Oslo, advokat Carl Erik Krefting,Oslo, grosserer Georg Krefting (Jacob Georg Fredrik Galtung Krefting) (død 2015), Moss, advokat Annie Krefting, Oslo, Erik Johan Krefting, Moss, Erna Benestad født Krefting, Oslo, og Elisabeth Krefting, gift med Carl Fredrik Nissen, Slemmestad.

I denne grenen er også dr.med. Rudolf (Waldemar Rømeling) Krefting (død 1942), som var gift med Märtha Trozelli (død 1942), datter av godseier Johan Henrik Wilhelm Trozelli og Amalia Sophia Margareta Sparre. De var foreldre til fabrikkeier Kristian Krefting (død 1964), London, og til Lucie Trozelli Krefting (1896–1988) gift første gang med brukseier Axel Collett og andre gang med musikkritikeren Hans Jørgen Hurum. Lucie Krefting var i første ekteskap mor til Märtha Cathrine («Cath») Collett (1916–2011) gift med grosserer (O. Mustad & Søn) Trygve Peter Kristen Mustad, Brita Lucie Collett (1917–1998) gift med dr.med. Bernhard Paus, Anne Collett (1918–2008) gift med advokat Vilhelm Paus, brukseier Albert Peter Severin Collett (1921–1993) og Jonas Collett (f. 1928).

Slektens våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpenet stammer fra 1500-tallet og finnes fra denne tid med farger («tinkturer») i borgerbøker for Bremen. Hovedinnholdet i våpenet har denne blasoneringen: I gull tre grønne nesleblad og på hjelmen et nesleblad mellom to vesselhorn.

Allerede fra 1500-tallet veksler neslebladenes plassering mellom to over ett, og tre med stilkene samlet i skjoldets midtpunkt («i trepass»). Vesselhornene varierer noe; delte i vekselvis gull og grønt, eller begge i gull.

Våpenskjoldet kan ses i flere dekorasjoner inne i Tanum kirke, Bærum, samt i gravkammeret inntil kirken [1]. Våpenet med stilkene samlet finnes også i blyglassvindu i rådhuset i Bremen og et foto av denne våpenavbildningen er lagt ut på slektshistoriewiki [2] og på Arnstein Rønnings nettsted.[3]. Dessuten er dette våpenskjoldet gjengitt i stenskulptur på fasaden til rettsbygningen i Bremen [4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]