Kong Nor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kong Nor er en sagnkonge. I følge Orknøyingenes saga og Norges historie av Tormod Torfæus samlet han hele Norge (fra Trøndelag og sørover) under seg. Han var sønn av Torre, sønn av Snø den gamle og stamfar til Trond og Agde og de andre småkongene som fylkene er oppkalt etter.

Nor og hans bror, Gor, levde i Kvenland, «østenfor bunnen av en havbukt som går inn mot Gandvik, vi kaller det der Helsingbotn». Da søsteren Goe plutselig ble borte, dro Nor og Gor ut for å lete etter henne. Orknøyingesagaen forteller at de to brødrene dro hver sin vei, Gor dro til sjøs, sørover til Østersjøen og senere til Danmark, mens Nor dro vestover forbi samene og til Trondheimen. Begge kjempet flere slag og la under seg mye land. Gor kom nordover fra Danmark og erobret alle norske områder ved kysten, mens Nor la under seg Trøndelag, Møre og Opplandene. De delte nå riket mellom seg, Nor fikk fastlandet og Gor fikk øyene.

Men de fant ikke søsteren før Nor kom til Hedmark, hvor kongen Rolv av Berg (Rolv i Berget), sønn av Svade jotun, bodde. Det var han som hadde tatt Goe. Med en gang han fikk høre om at Nor var på vei, dro han og møtte ham og bad på tvekamp. Ingen klarte å vinne overtak, og de ble til slutt enige om at Rolv skulle få Goe og Nor skulle gifte seg med Rolvs søster.

Nor kalte landet sitt for Noregr eller Norveg. Hans sønner delte det mellom seg, og deres sønner delte det mellom seg igjen, slik ble kongedømmene mindre og mindre mens kongene ble flere og flere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]