Kong Gor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kong Gor er en sagnkonge. Ifølge Orknøyingenes saga var han en høvding av finsk ætt som sammen med sin bror, Nor underla seg Norge i jakt på sin bortførte søster Goe. Da de to brødrene delte riket seg imellom fikk Gor alle øyene mens Nor fikk fastlandet. Gor er således stamfar til alle norsk sjøkonger, mens Nor er stamfar til innlandskongene. Det blir fortalt at deres arvinger kjempet ofte mot hverandre, og Norge ble fort stykket opp i mindre småriker. Beretningene om dette, «Hvordan Norge ble bebygd»» og «Norge funnet» (innledningen til Orknøyingenes saga), finnes i Flatøybok.

En «sjøkonge» var en konge uten land, en som reiste ut i viking og røvet til seg rikdom.

To sønner blir nevnt i sagaen:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]