Ella Fitzgerald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ella Fitzgerald (1940)

Ella Jane Fitzgerald (født 25. april 1917 i Newport News, Virginia, USA, død 15. juni 1996 i Beverly Hills, Los Angeles, California, USA) var en amerikansk jazzsanger.

Hun gikk ofte under hedersbenevnelsen The First Lady of Jazz, og var en av USAs absolutt største kvinnelige sangere på 1900-tallet innen jazz og populærmusikk.

Fitzgerald begynte sin karriere som sanger i Chick Webbs orkester da hun var rundt 18 år. Stemmen hennes hadde allerede da høy kvalitet.

Ella Fitzgerald var en naturbegavelse og en av de få sangerne som hadde sangteknikk og gehør nok til å oppfatte Charlie Parker og bebopens komplekse tonespråk. Hun regnes av de fleste som den aller fremste eksponenten for «scat-sang», eller «scatting».

I sin aktive periode spilte hun inn mer enn 200 album, som blant annet inneholdt sanger av de store komponistene Richard Rodgers, Lorenz Hart, George Gershwin og Cole Porter. Hun ga bl.a ut flere album med Louis Armstrong, som ble meget folkekjære («Ella and Louie»). Ellers kan man nevne hennes jazz-innspilling Ella in Berlin: Mack the Knife, samt lavmælte duo-innspillinger med gitaristen Joe Pass.

Fitzgerald mottok ikke mindre enn 13 Grammy-priser, noe som er mer enn noen annen musiker, og tre år på rad vant hun prisen for beste kvinnelige vokalist. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og har blitt tildelt Presidentens Frihetsmedalje av president George H.W. Bush. I 1995 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Hun var i mange år gift med den store jazz-bassisten Ray Brown. De siste årene av sitt liv led hun under sin sykdom. Hun hadde blant annet hjerteproblemer og ble tvunget til å amputere bena sine som følge av diabetes.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]