Fetetirsdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fetetirsdag (feitetirsdag eller feittirsdag, også kalt grautatirsdag og hvitetirsdag) er dagen før fastetiden begynner. Fetetirsdag er tirsdagen etter fastelavnssøndag og blåmandag og dagen før askeonsdag. Datoen for fetetirsdag varierer mellom 3. februar og 9. mars ut fra når påsken faller.

Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost.[1] Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på fetetirsdag.[2] En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavnsboller, som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.

I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans Mardi Gras og karneval i Brasil.

Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetiden. Men dagen har antitetisk tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste.

Fetetirsdag faller på 4. mars i 2014, og på 17. februar i 2015.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hodne 1999, s. 104.
  2. ^ «Stolte pølsemakere i Trondheim». Matmerk. Besøkt 13. februar 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]