Leconte de Lisle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leconte de Lisle

Charles Marie René Leconte de Lisle (født 22. oktober 1818Réunion i Det indiske hav, død 17. juli 1894 i Voisins i departementet Seine-et-Oise) var en fransk dikter. Han regnes som lederen av den parnassiske skolen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Leconte de Lisle var sønn av en feltskjær, som oppdro ham strengt og sendte ham til Østindia for at han skulle forberede seg til et liv som forretningsmann. Etter denne reisen dro han til Rennes for å fullføre utdannelsen, og studerte gresk, italiensk og historie. Han vendte tilbake til Réunion én eller to ganger, men slo seg ned i Paris for godt i 1846. Her ga han ut sin første diktsamling, La Venus de Milo («Venus fra Milo»), som skaffet ham mange beundrere. I 1873 ble han biblioteksassistent ved Luxembourg-slottet, og i 1886 ble han valgt inn i Académie Française som Victor Hugos etterfølger. Foruten en mengde diktsamlinger og tragedier etter gresk mønster ga han ut en rekke prosaoversettelser av Theokrit, Homer, Hesiod, Aiskhylos, Sofokles, Euripides og Horats. Komponisten Jules Massenet har satt musikk til hans tragedie Les Érinnyes.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Leconte de Lisle regnes som lederen av den parnassiske skolen. Hans diktning er inspirert av de antikke poetene, den har en klassisk korrekt rytme, og er rik på eksotiske beskrivelser og fremmedartede navn. Samtidig er den preget av impassibilité, en viss avstand til sitt emne, som gjør at den kan virke kald. Under de strenge estetiske kravene ligger en dyp pessimisme, som fikk Leconte de Lisle til å ta tilflukt i antikken og i myter og religioner i det gamle India.

Verker[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

  • La Venus de Milo (1846)
  • Poemes antiques (1852)
  • Poemes et poesies (1854)
  • Le Chemin de la croix (1859)
  • Poèmes tragiques (1884)
  • Derniers poèmes (1899)
  • Prèmieres poésies et lettres intimes (1902)

Tragedier[rediger | rediger kilde]

  • Les Érinnyes (1872)
  • L'Apollonide (1888)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean Dornis: Leconte de Lisle intime. Paris: A. Lemerre, 1895.
  • Fernand Calmettes: Un Demi-siecle litteraire, Leconte de Lisle et ses amis. Paris: Libr.-impr. réunies, 1902.
  • Robert Thomas Denommé: Leconte de Lisle. New York: Twayne Publishers, 1973.