Protektoratet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler en periode i Storbritannias historie. Se protektorat for informasjon om styreformen.
Oliver Cromwell

Protektoratet er den vanligste betegnelsen på perioden 16531659 i Storbritannias historie og den styreform som var rådende i denne perioden. Betegnelsen kommer fra tittelen Oliver Cromwell og senere hans sønn Richard Cromwell brukte, Lord Protector. Under det engelske samveldet, det som monarkister kaller for Interregnum, mellomtiden, ble England England, Wales, Irland og Skottland styrt som en republikk. Protektoratet begynte i 1653 som følge av at rumpparlamentet ble oppløst og deretter også Barebones parlament, hvilket førte til at Cromwell ble utnevnt til Lord Protector av samveldet. Innenlands førte det til stabilitet og velordnet sivilt styre, restaurering av de tradisjonelle former og med det fredfylte og omfattende tilnærming, begynte prosessen med å samle og bilegge striden og sårene fra borgerkrigsårene. Det skapte også en plattform for ytterligere reformer. Utenlandsk var styret sterkt og intervensjonistisk og fikk internasjonal respekt.[1] Da Oliver Cromwell døde i september 1658 fulgte politisk kaos. Hans etterfølger som Lord Protector var hans sønn Richard Cromwell, og som ikke var i stand til holde på kontrollen over parlamentet og hæren. Han ble tvunget til å gå av og således oppløse protektoratet og gi fra seg makten til det gamle rumpparlamentet i mai 1659.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Richard Cromwell

Før Protektoratet ble opprettet hadde først England, og etterhvert også Skottland og Irland, blitt styrt direkte som et samvelde av Parlamentet siden 1649. Det såkalte Rump Parliament ble i april 1653 oppløst med makt av soldater ledet av Oliver Cromwell på grunn av det som ble oppfattet som ineffektivitet og på grunn av dets motvilje mot å oppløse seg selv. Erstatningen, Barebones Parliament som styrte fra april til desember 1653, ble utpekt av Cromwell og lederne for hæren, men var allikevel umulig å kontrollere.

Oliver Cromwells protektorat[rediger | rediger kilde]

Tittelen Lord Protector ble formelt opprettet gjennom Instrument of Government, en konstitusjon som ble vedtatt av Council of State i desember 1653. Cromwell fikk tildelt embetet på livstid. Konstitusjonen delte makten mellom Lord Protector, Council of State og parlamentet, men i praksis ble den sterke utøvende makt som hadde vært fraværende siden monarkiets fall gjenopprettet. Resultatet var at Cromwells styre har blitt tolket av historikere som «et av de første eksperimenter med (de facto) militærdiktatur» (Abbott). I 1655 befestet Cromwell sin stilling ved å bruke en rojalistoppstand som påskudd for å oppløse de tradisjonelle lokale styresmaktene, og erstatte shires med militærdistrikter ledet av offiserer fra hæren, en ordning som har blitt kjent som «generalmajorenes styre».

Religiøst var Protektoratet preget av strengt håndhevet puritansk lovgivning. Jøder og de fleste protestanter fikk nyte en viss religiøs toleranse, men episkopale og katolikker hadde ingen frihet til å utøve sin tro.

I 1657 ble Instrument of Government erstattet av Humble Petition and Advice, som forsterket likhetene mellom Lord Protector og en monark. Cromwell ble fra da av tiltalt som «Deres høyhet». En formell gjeninnsettelse som Lord Protector minnet tildels om en kroningsseremoni, og han fikk retten til å velge sin etterfølger. Likheten med monarkiet ble ikke svekket av at han valgte sin eldste overlevende sønn, Richard, som tittelarving.

Richard Cromwells protektorat[rediger | rediger kilde]

Oliver Cromwell døde i september 1658, og sønnen tok som planlagt over. Det viste seg raskt at han ikke hadde sin fars evne til å kontrollere hæren, og allerede i mai 1659 gikk han av.

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

Etter et kort «interregnum» ble monarkiet gjenopprettet i mai 1660, mest gjennom general George Moncks initiativ.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The founding of the Protectorate», The Cromwell Association
  2. ^ «The end of the Protectorate», The Parlament

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hutton, Ronald (2000): The British Republic 1649–1660, 2. utg., Macmillan, s. 116–118.
  • Jones, J.R. (1978): Country and Court: England 1658–1714. Edward Arnold, s. 113–120.
  • Roots, Ivan (1989): Speeches of Oliver Cromwell. Everyman classics, ISBN 0-460-01254-1, s. 128.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]