Babylonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak). Det omfattet territorene til de tidligere rikene Sumer og Akkad. Hovedstaden var Babylon som lå ved elva Eufrat, ca. 110 km sør for dagens Bagdad. Første gang Babylon nevnes er på en tavle som ble skrevet på den tiden Sargon av Akkad regjerte, kanskje så tidlig som 2 300 år før Kristus.

Babylonerne[rediger | rediger kilde]

Babylonerne var beslektet med assyrerne; disse folkene snakket semittiske språk. Assyrerne bodde i den nordlige delen av Mesopotamia og babylonerne lengre sør. Grensene var imidlertid ikke faste. Når Babylonia ble svekket, bredte Assyria seg mot sør, og når Assyria ble svekket og Babylonia ble sterkere, rykket grensen mot nord.

Hammurabis Babylonia, 1792 – 1750 f.Kr.

Historie[rediger | rediger kilde]

Babylonerne begynte å dominere det sørlige Mesopotamia under sin sjette monark, Hammurabi (1780–1750 f.Kr.) Han var en svært effektiv leder, kjent for sitt lovverk som ga regionen stabilitet etter turbulente tider. Han og hans sønn regjerte over et stort rike. Det tidlige Babylonia eksisterte sammen med Isin, Elam, Uruk og det mektige kongeriket Mari. Men Mesopotamia hadde ingen naturlige grenselinjer, noe som gjorde dem sårbare for angrep utenfra. Handel og kultur blomstret i 150 år, men så kom hettittene i år 1595 f.Kr. og herjet Babylon. Riket kom så i hendene på folkeslaget kassitter, som dannet et eget mektig rike som eksisterte i en periode. Den siste kassittiske konge i Babylon ble fordrevet av elamittene. Deretter fulgte en periode med seks ulike dynastier. Babylonerne kom ganske sterkt tilbake under Nebukadnesar I på slutten av 1100-tallet f.kr. Siden kom Babylonia under innflytelse av arameerne.

Assyrernes herredømme hadde stor betydning i tiden som fulgte. Babylonia og Assyria hadde et vekslende forhold. Ved flere anledninger støttet de hverandre, mens andre ganger var det konflikter mellom dem. Flere av de kjente assyrerkongene var også konger av Babylonia, og som babylonerkonger brukte de ofte et annet navn på seg selv. En babylonerkonge som gjorde mye for å kjempe mot assyrernes styre, var Merodak Baladan II. Til tross for sine årelange bestrebelser måtte han til slutt dra i landflyktighet.

Det nybabylonske rike[rediger | rediger kilde]

Babylons murer

Da assyrernes herredømme gikk tilbake, opplevde babylonerne på ny en storhetstid, som dog ble kortvarig. På slutten av 600-tallet f.Kr. kom kong Nabopolassar til makten i Babylon. Sammen med den mediske kong Kyaxares angrep han Ninive og flere andre assyriske byer og ødela dem. Dermed vant det som vi kaller Det nybabylonske rike makten. Dette riket kom til å regjere over det meste av Midtøsten i en periode.

Nabopolassars sønn Nebukadnesar II ble en av de viktigste kongene i oldtiden. Før farens død hadde han utkjempet flere kriger. I slaget ved Karkemisj slo Nebukadnesar såvidt egypterne, og i et nytt slag vant han en overbevisende seier. Etter tronbestigelsen fortsatte hans suksess. Han erobret Sørriket Juda (assyrerne hadde invadert og ødelagt Nordriket Israel på et tidligere tidspunkt), ødela Jerusalem og førte landets innbyggere inn i babylonsk fangenskap. Babylonerne hadde gjennom sine erobringer etter hvert vunnet kontrollen over både Syria og Fønikia. Babylonerne befestet sitt rike og sørget for at det ble utført et stort og imponerende byggearbeid. Nebukadnesar hevdes å ha stått bak byggingen av de såkalte Babylons hengende hager.

Nebukadnesar regjerte i over førti år og ble så etterfulgt av sin sønn Evilmerodak. Ifølge skribenten Berossos var Evilmerodak en dårlig hersker. Han ble myrdet og så etterfulgt av sin svoger Neriglissar, som altså var Nebukadnesars svigersønn. Han regjerte antagelig ikke så lenge og ble etterfulgt av sin sønn Labashi-Marduk. Han var ifølge det som fortelles meget ung da han ble konge og regjerte veldig kort før han ble myrdet. Om disse to foreligger ikke så mange opplysninger. Neriglissar førte noen store felttog i Anatolia. Etter dem fulgte kong Nabonid, som noen mener var en annen svigersønn av Nebukadnesar, mens andre mener at han ikke tilhørte familien. Nabonid brød seg ikke så mye om forholdene i Babylon og satte inn sin sønn Belsassar som underkonge mens han selv drog ut på reiser. Samtidig hadde kong Kyros II av Persia gjennom sine kriger i Lilleasia og andre steder blitt en mektig konkurrent til babylonernes herredømme. Mederne og perserne gikk til angrep på Babylon i 539 f.Kr. Det fortelles at mens babylonerne var opptatt av festligheter, sørget de for å lede vannet i Eufrat bort så det ble lett å komme seg over. Så kunne de gå inn i byen og erklære den for erobret uten noen egentlige krigshandlinger. Denne hendelsen gjorde ende på babylonernes storhet for godt, skjønt byen Babylon ikke ble ødelagt.

I løpet av perserrikets tid fant det sted noen opprør i Babylon hvor to personer kalt Nebukadnesar III og Nebukadnesar IV prøvde å gjenopprette kongeriket. Imidlertid ble disse forsøkene slått kraftig ned.

Babylonernes språk og kultur fortsatte å eksistere i flere århundrer etterpå. Den babylonske presten Berossos skrev om Babylonia omkring 290 f.Kr.

Matematikk og vitenskap[rediger | rediger kilde]

Babylonske matematikere utviklet et tellesystem basert på det seksagesimale system (60-tallssystemet). Derfra stammer klokkesystemet med 60 sekunder og minutter, og at det er 360° i en sirkel. Babylonske lærde utviklet tidlig vitenskap og astrologi fra kunnskapen de arvet etter sumererne.