Dareios III av Persia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dareios III som vist på Aleksander-mosaikken.

Dareios III eller Codomannus (født ca. 380, død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr.. Han ble avsatt etter erobringen til Aleksander den store.

Etter at den ambisiøse ministeren Bagoas myrdet kong Artaxerxes III av Persia i 338 f.Kr. og hans sønn Arses i 336 f.Kr., forsøkte han å innsette en ny monark som ville være enklere å kontrollere. Han valgte Codomannus, en fjern slektning i det kongelige hus som hadde utmerket seg i kamp i en krig mot kadusianerne og tjente på den tiden som en kongelig budbringer. Codomannus var sønn av Arsames og hans bestefar var Ostanes, en av brødrene til Artaxerxes og hans bestemor var Sisygambis, datter til Artaxerxes II.

Codmannus tok det kongelige navnet Dareios III og demonstrerte raskt sin uavhengighet fra hans morderiske velgjører. Bagoas forsøkte da å forgifte Dareios også, men han ble advart og tvang Bagoas til å drikke giften selv. Den nye kongen var i kontroll over et ustabilt imperium. Store deler ble styrt av satraper som var misunnelige og ikke til å stole på. Innbyggerne var misfornøyde og opprørske.

I 336 f.Kr. ble Filip II av Makedonia autorisert av Korinth-ligaen som sin øverste leder til å sette i gang en hellig krig som hevn mot perserne for å ha vanhelliget og brent templene i Aten i løpet av den andre perserkrigen. Han sendte en styrke inn i Lilleasia under kommandoen av hans generaler Parmenion og Attalus for å «frigjøre» grekerne som levde under persisk kontroll. Etter at de tok de greske byene i Asia fra Troja til Maiandros-elven, ble Filip myrdet og hans kampanje ble stoppet mens hans arving konsoliderte sin kontroll over Makedonia og resten av Hellas.

Våren 334 f.Kr. hadde den arvingen, Aleksander den store, selv blitt akseptert som leder av Korinth-ligaen. Han invaderte Lilleasia i spissen for en samlet gresk armé og stod nesten umiddelbart ansikt til ansikt med og nedkjempet en tallmessig overlegen persisk styrke ved slaget om Granicuselven. I 333 f.Kr. tok Dareios kontrollen over hæren personlig mot den greske kongen, men hans mye større hær ble utflanket og slått i slaget ved Issos og Dareios ble tvunget til å flykte og etterlot sin stridsvogn, sin leir og sin familie som ble tatt av Aleksander. I 331 f.Kr. døde Dareios sin søster-kone Statira, som ellers hadde blitt tatt godt vare om, i fangenskap, visstnok i barselseng. Etter å ha nedslått Dareios sine fredsforslag, slo Aleksander ham igjen i september i slaget om Gaugamela. Da hans fører av stridsvognen ble drept, ble Dareios slått over ende, noe som satte i gang en generell flukt da hans tropper fikk panikk over det de trodde var kongens død. Dareios flyktet så til Ecbatana for å reise en fjerde armé mens Aleksander tok Babylon, Susa og den persiske hovedstaden Persepolis.

Dareios ble avsatt av sin satrap Bessus og ble myrdet på Bessus sine ordrer i juli 330 f.Kr. for å forsinke Aleksanders forfølgelse. Aleksander gav Dareios en storslått begravelse og giftet seg etter hvert med hans datter Statira ved Opis i 324 f.Kr.


Forgjenger:
 Arses 
Konge av Persia
Etterfølger:
 Aleksander III den store 
Farao av Egypt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]