Atossa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den akemenidiske dronningen Atossa.

Atossa (gammelpersisk: *Utauθa; avestisk: Hutaosā) (550-475 f.Kr.) var en persisk dronning av akamenide-dynastiet og datter av Kyros II, og muligens også hans hustru, og av Kassandane, eller Nitetis, en egyptisk prinsesse. Hun var antagelig også søster (eller halvsøster) av den persiske konge Kambyses II.

Atossa ble gift med Dareios I en gang i 522 f.Kr. etter at han, med hjelp fra adelsmannen Otanes, beseiret tilhengerne av en mann som hevdet å være Bardiya (Smerdis), den yngre broren av Kambyses II. [1]

Herodot har nedtegnet i sitt verk Historier at Atossa hadde vanskeligheter grunnet en blødende klump i sitt bryst. Hun tullet seg selv inn i laken og søkte en selvpåført karantene. Til sist klarte en gresk slave Demokedes å overtale ham til å undersøke svulsten. [2]

Darius I var allerede gift da han og Atossa giftet seg. Begge hadde mye å vinne ved å gifte seg. Hun var en ambisiøs og framtidsrettet kvinne og hun skjønte snart at hun var i stand til å realisere sine drømmer og sikre sin posisjon ved å akseptere den nye monarken som ektemann.

Atossa og Darius I hadde fire sønner, den eldste sønnen ble oppkalt Xerxes (Khashayar på persisk). Dareios hadde andre sønner fra et tidligere ekteskap. Atossa hadde stor innflytelse på sin mann og 35 år gamle Xerxes ble kronprins. Hennes andre sønner hadde betydelige posisjoner i militæret og administrasjonen. Xerxes overtok senere makten fra sin far. Atossa levde frem til Xerxes kom hjem fra det greske felttoget i 479 f.Kr.

Xerxes I var den eldste sønnen til Atossa og Dareios. Hun levde til å se den Xerxes invadere Hellas. Ved å være en direkte etterkommer av Kyros den store, hadde Atossa stor autoritet innenfor akamenide-dynastiet og hoffet. Hennes særskilte posisjon gjorde det mulig for Xerxes, som ikke var den eldste sønnen til Dareios, til å etterfølge sin far. [1]

Literary references[rediger | rediger kilde]

Dramatikeren Aiskhylos gjorde henne til en sentral figur i sitt stykke Perserne. Atossa var også en betydelig figur i Gore Vidals roman Creation fra 1981.

I Siddhartha Mukherjees bok om kreftens historie, The Emperor of All Maladies (2010) har forfatteren tenkte seg at Atossa har gjort en tidsreise, fått flere diagnoser og behandlinger for sin brystkreft. Atossa har generelt blitt emblematisk for brystkreft gjennom historien. [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Schmitt, Rüdiger (1989): «Atossa» i: Encyclopaedia Iranica. vol. 3. Encyclopaedia Iranica Foundation. ISBN 0-7100-9121-4.
  2. ^ Mukherjee: The Emperor of All Maladies, s. 41. Se Herodot: The Histories, OUP, 1998, pt. VIII
  3. ^ Mukherjee: The Emperor of All Maladies, s. 463–467