Syr-Darja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Syr-Darja

Kart over Syr-Darja
Aralsjøen med Amu-Darja og Syr-Darja

Land Usbekistan, Tadsjikistan, Kasakhstan
Lengde 2 212 km
Nedbørfelt 219 000 km²
Middelvannføring 703 /s
Start Samløp Naryn og Kara-Darja
Munning Aralsjøen
Sideelver Naryn, Kara-Darja, Angren, Tsjirtsjik, Keles, Arys

Syr-Darja ved Khujand i Tadsjikistan
Syr-Darja ved Kyzylorda i Kasakhstan

Syr-Darja (usbekisk: Sirdaryo, kasakhisk: Сырдария – Syrdarija, tadsjikisk: Сирдарё – Sirdarjo, russisk: Сырдарья – Syrdarja, persisk: سيردريا – sīrdaryā, arabisk:سيحون – sīḥūn, tyrkisk: Seyhun, i antikken kalt Jaxartes) er ei elv i Sentral-Asia. Den er 2 212 km lang (3 019 km medregnet tilløpselva Naryn), og munner ut i Aralsjøen. Syr-Darjas nedbørfelt er på 219 000 km², mens den har et teoretisk nedbørfelt på rundt 782 669 km², som ville ha drenert til elva uten det tørre klimaet i regionen. Nær munningen har den en middelvannføring703 m³/s.

Navn[rediger | rediger kilde]

I antikken het elva Jaxartes, fra det greske ordet ὁ Ιαξάρτης. Dette var igjen en avledning av det gammelpersiske navnet Yakhsha Arta, som omtrentlig kan oversettes med Den store perlemorfargede elva. I arabiske skrifter fra middelalderen ble elva kalt Sayhoun (سيحون), som er navnet til en av de fire elvene i Paradiset. Syr-Darjas tvillingelv, Amu-Darja ble likeledes kalt Jayhoun. Fra disse arabiske navnene kommer de tyrkiske navnene Seyhun og Ceyhun. Det nåtidige navnet på elva kommer fra persisk og har lenge vært i bruk i Østen, selv om det er relativt nytt i vestlige skrifter.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elva Syr-Darja dannes ved samløpet av elvene Naryn og Kara-Darja, som begge kommer fra Kirgisistan. Den renner først mot sørvest gjennom Ferganadalen i Usbekistan, mellom fjellmassivene i Tien Shan og Alaj. I Ferganadalen brukes vannet fra elva i stor utstrekning til irrigasjon, blant annet gjennom den 270 km lange Store Ferganakanal, som ble bygget i 1939. Lengst vest i dalen passerer elva grensa til Tadsjikistan og renner inn i Kajrakkum-reservoaret, som har et areal på 520 km² og et volum på 4,16 milliarder m³. Ved Bekabad, rundt 50 km nedenfor reservoaret, ligger starten på Juzjno-Golodnosteppekanalen, en annen av de store irrigasjonskanalene langs Syr-Darja. Her renner elva igjen inn i Usbekistan, hvor den snur mot nord og renner ut på slettelandet i Turanbekkenet.

Ved Tsjinaz, 100 km nedenfor Bekabad, når elva grensa til Kasakhstan. Her ligger Sjardara-reservoaret, som ble bygget på 1960-tallet for irrigasjon og elektrisitetsproduksjon. Reservoaret har et areal på 900 km² og et volum på 5,7 milliarder m³. Som en utilsiktet bivirkning av Sjardara-demningen oppsto den 3 000 km² store innsjøen Ajdar Kul i ørkenen vest for Syr-Darja, og under høyvannsperioder om vinteren renner en betydelig del av vannføringen i Syr-Darja over til Ajdar Kul.

I Kasakhstan markerer Syr-Darja nordgrensen til ørkenen Kysylkum. Elveløpet er her sterkt meanderende og ustabilt. Elva munner til slutt ut i den avløpsløse Aralsjøen. Elva er nå sterkt redusert på grunn av vann som via demninger og kanaler er ledet bort fra elva til irrigasjonsformål, noe som blant annet har medført at Aralsjøen er kraftig skrumpet inn. Tidligere dannet Syr-Darja et elvedelta ved munningen.

Miljøkatastrofe[rediger | rediger kilde]

Et utstrakt system av vanningskanaler, som allerede på 1700-tallet ble bygget av khanen av Kokand, hentet vann fra Syr-Darja. Under sovjettiden ble det foretatt enorme utvidelser av dette systemet, for å utvide produksjonen av bomull i Sentralasia. Dette medførte bygging av flere store demninger og reservoarer for irrigasjonanlegg og også til energiproduksjon, noe som har ført til en miljømessig katastrofe for regionen. Med unntak av i nedbørrike år tørker Syr-Darja nå ofte helt ut lenge før den når fram til Aralsjøen. Sjøen selv er nå bare en liten rest av sin tidligere størrelse. Fra og med 1980 kom det intet vann overhodet fra Syr-Darja til Aral, og først i 1988 rant elva igjen helt ned til sjøen. Det bor i dag flere millioner mennesker i disse bommullsområdene, som nå er underlagt de repressive regjeringene i Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. Det er dermed høyst uklart om og hvordan disse problemene skal kunne løses.

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Byer langs elva[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]