Magnesia ved Meander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruiner av et tampelkompleks ved Magnesia

Magnesia ved Meander (gresk: Μαγνησία ἡ πρὸς Μαιάνδρῳ eller Μαγνησία ἡ ἐπὶ Μαιάνδρῳ; latin: Magnesia ad Maeandrum) var en antikk gresk by i Jonia i ved kysten av Anatolia. Den var av betydelig størrelse og hadde en viktig lokalisering kommersielt og strategisk i triangelen mellom Priene, Efesos og Tralles. Byen hadde navn etter magneterne, en eldre gresk stamme i Magnesia i Thessalia på det greske fastlandet, og som etter tradisjonen bosatte seg i området sammen med folk fra Kreta. Den ble senere kalt «ved (elven) Meander» for å skille den fra en nærliggende lydisk by, Magnesia ved Sipylom.

Fikener fra Aydın

Området rundt Magnesia var meget fruktbart og byen produserte utmerket vin, fikener, og agurker.[1] Byen ble bygget på skråningen av fjellet Toraks ved bredden av en liten elv kalt Lethakos, en sideelv av Maeander ovenfor Efesos. Byen Miletos lå 24 km unna.[2] Ruinene av byen er lokalisert vest for den moderne landsbyen Tekin i det tyrkiske distriktet Germencik i provinsen Aydin.

Magnesia lå innenfor Jonia, men ettersom byen hadde blitt kolonisert av aiolere fra Thessalia, ble byen ikke akseptert i det joniske forbund. Magnesia kan ha vært underlagt lydere for en tid,[3] og det var en tid underlagt Perserriket. Den ble også angrepet av kimmeriere. Byen allierte seg med romerne i den andre krigen mot Mitridates VI av Pontos.[4]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

De første utgravninger ble utført i årene 1891 og 1893 av en tysk arkeologisk gruppe ledet av Carl Humann og hvor Pergamonalteret ble oppdaget. Undersøkelsene varte i 21 måneder og avdekket delvis teateret, tempelet for Artemis, agora, tempelet for Zevs og prytaneion. Nye undersøkelser kom i gang nær hundre år senere. Det skjedde i 1984 ved Orhan Bingöl fra Universitet i Ankara og tyrkiske kulturmyndighetene.

Funn fra stedet er i dag utstilt i Istanbul og Aydın, men også i Berlin og Paris. Kopier av portico, søylegangen, av Zevs-tempelet, og deler av en hylle fra Artemistempelet er tatt vare på i Pergamonmuseet i Berlin. De fleste arkitektoniske levninger fra Magnesia har blitt ødelagt av lokale som brente marmoren for å produsere kalk. De godt bevarte levningene av Zevs-tempelet ble ødelagt av lokale etter at Humanns gruppe arbeidet der på slutten av 1900-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Athen. i. p. 29, ii. p. 59, iii. p. 78.»; jf. Dictionary of Greek and Roman geography, bind 2, s. 252
  2. ^ Strabon, xiv. s. 636, 647
  3. ^ Det er referanser til at den ble erobret av kong Gyges, men det kan referere til erobringen av Magnesia ved Sipylom som langvarig var en lydisk by, jf. Grote, George (1884): A History of Greece, s. 223
  4. ^ Walsh, Robert et al. (2006): Constantinople and the Scenery of the Seven Churches of Asia Minor, s. 210