Vikersundbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′17,3″N 10°0′14,6″Ø

Vikersundbakken
Vikersundbakken under VM i skiflyging 2012.Foto: Tadeusz Mieczyński
Vikersundbakken under VM i skiflyging 2012.
Foto: Tadeusz Mieczyński
Sted Norge Vikersund
Konstruktør, arkitekt Sebastian og Janez Gorišek
Åpnet 1936
Siste større ombygging 2010
K-punkt (bakkest.) K195 (HS225)
Anerkjent bakkerekord 246,5 m Verdensrekord
Johan Remen Evensen Norge, 11. februar 2011
Mesterskap, viktige renn VM i skiflyging 1977, 1990, 2000, 2012, verdenscup, skiflygingsuke
Wikimedia Commons Vikersundbakken på Commons

Vikersundbakken er en skiflygningsbakke i Vikersund Hoppsenter som ligger i Modum kommune i Norge. Den er Nordens eneste skiflygingsbakke. Med K-punkt på 195 meter (K195) og en bakkestørrelse på 225 meter (HS225) er den også verdens største hoppbakke. Bakkerekorden, som i øyeblikket er synonym med verdensrekorden, er på 246,5 meter og innehas av Johan Remen Evensen fra Norge.

Vikersundbakken er en del av Vikersund Hoppsenter. Den ble opprinnelig bygget i 1936 og ombygget til skiflygingsbakke i 1966. Samme år satte Bjørn Wirkola verdensrekord der, med et hopp på 146 meter. Bakken er om- og utbygget flere ganger, senest til Prøve-VM i 2011 og VM i 2012.

Hoppsenteret består i dag av seks bakker; K10 (bygges opp årlig av snø), K15, K25, K45, K105 og K195. Skiflygningsbakken har status som nasjonalanlegg og eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter. Aksjeselskapet Skiflyvning Vikersund AS eier rettighetene til å arrangere renn der. Hovedstyret i Vikersund idrettsforening er aksjeselskapets generalforsamling. Storbakken regnes som fylkesanlegg og støttes økonomisk av Buskerud fylkeskommune. K15 og K25 er plastbelagte og kan benyttes til skihopping om sommeren.

Vikersund har arrangert en rekke internasjonale renn. Sist gang det ble hoppet i den største bakken var under verdenscuprennene 11. – 13. februar 2011, hvor Johan Remen Evensen satte verdensrekord og delte seieren i det ene rennet med Gregor Schlierenzauer, mens østerrikeren tok seieren alene i det andre rennet.

I februar 2004 ble det arrangert kontinentalcuprenn (B-verdenscup) i skiflygingsbakken, det første rennet på dette nivået noen gang i en skiflygingsbakke. Det var før dette rennet de norske kvinnene med Anette Sagen og Line Jahr i spissen kjempet mot FIS om å få hoppe.

Også foran verdenscuprennene i 2009 ble det strid, da rennjuryen stoppet et testrenn 12. mars like før flere kvinnelige hoppere skulle hoppe. Både de fem kvinnene og alle de mannlige hopperne som var påmeldt fikk imidlertid hoppe i testrennet dagen etter.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Vikersundbakken er om- og utbygget flere ganger siden den første bakken ble laget i 1936. Bakken har hatt verdensrekorden to ganger, i tillegg til den nåværende rekorden fra 2011. Tradisjonelt sett har vind vært et problem og ved et par anledninger har det ført til utsettelse renn, men med den nye vindskjermingen er dette problemet betraktelig mindre.

Tidlig historikk[rediger | rediger kilde]

I starten av 1930-tallet hadde Vikersund Idrettsforening planer om å bygge den største hoppbakken i Norge, og i 1934 utnevnte de en komité som skulle ta seg av jobben med å finne et egnet sted. Komiteen bestemte at bakken skulle bygges i Heggenåsen, og dette godtok grunneierne der. I 1936 var bakken ferdigbygget, og Kristian Hovde hoppet først i åpningsrennet. Han var et av komitémedlemmene, og langrenns- og kombinertløper. Det var imidlertid Hilmar Myhra fra Kongsberg som hoppet lengst i åpningsrennet, med et hopp på 85 meter.

Kristian Hovde ble senere bakkesjef for Vikersundbakken og spilte en viktig rolle når det gjaldt å få utvidet bakken ytterligere. Dette skjedde først i 1955, men siden endringene ikke var tilstrekkelige for å få hopp over 100 meter, gjorde Hovde en del justeringer sommeren 1956. Dette lyktes og påfølgende vinter ble Arne Hoel den første hopper over 100-metersgrensen, med et svev på 100,5 meter.

Skiflygingsbakke, verdenscup og VM i skiflyging[rediger | rediger kilde]

Før ombyggingen til skiflygingsbakke i 1966 var bakkerekorden 116,5 meter. Men allerede samme år smadret Bjørn Wirkola denne rekorden med et hopp på 145 meter, og senere 146 meter, som også ble verdensrekord. I 1967 ble det satt en ny verdensrekord i bakken, denne gang av østerrikske Reinhold Bachler som landet på 154 meter.

I 1977 ble det for første gang arrangert VM i skiflyging i Vikersundbakken, med sveitsiske Walter Steiner som vinner. Sesongen 1979/80 var den første gangen verdenscupen i skihopping ble arrangert, og Vikersundbakken var et av arrangørstedene. Siden den gang har bakken hatt verdenscuprenn jevnlig, og det ble holdt ytterligere 5 konkurranser i bakken på 1980-tallet.

I 1990 var det igjen VM i skiflyging i bakken, som ble bygget ut til K-175 før mesterskapet. Snømangel gjorde at det bare ble en konkurransedag. Norges håp, Ole Gunnar Fidjestøl, satte bakkerekord med 167 meter, men Matti Nykänen (Finland) og Dieter Thoma (Vest-Tyskland) hoppet begge 171 meter, og tyskeren vant mesterskapet.

I løpet av 90-tallet hadde Vikersundbakken fire nye verdenscuprenn, etterfulgt av VM i skiflyging i 2000. Forut for mesterskapet var bakken igjen utbygget, denne gang til K-185 meter. Det gjorde at Andreas Goldberger kunne sette bakkerekord med 207 meter under kvalifiseringen. Det var et kaotisk mesterskap hvor værforholdene utsatte de planlagte omgangene flere ganger, men konkurransen ble til slutt gjennomført og vunnet av tyske Sven Hannawald.

De neste årene hadde ikke Vikersund noen store arrangementer, utenom et par renn i kontinentalcupen. Under et av dem satte Roland Müller uoffisiell bakkerekord med 219 meter. Under kvinne nes uoffisielle renn satte Anette Sagen den foreløpige bakkerekorden og norske rekorden for damer på 174,5 meter, som senere ble tangert av Helena Olsson Smeby.

Nye ombygninger og verdenscuprenn i Vikersund[rediger | rediger kilde]

10. januar 2005[1] presenterte Vikersund Skiflyvning AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter planer for "Nye Vikersund".[2] «Nye Vikersund» var et svar på planer om ny skiflyginsbakke i Rødkleiva i Oslo. Planene innebar blant annet å grave hoppbakken lenger inn i terrenget for å gi mer vindskjerming, nytt stillas, dommertårn og et servicesenter i hoppsenteret. 20. april 2005 gikk styret i Norges Skiforbund inn for Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg for skiflyging, og stoppet dermed videre utbyggingsplaner i Vikersund.[3] Våren 2008 gjorde Norges Skiforbund om sitt Rødkleiva-vedtak[4], Vikersund fikk Verdensmesterskapet i 2012 og fire renn vinteren 2009.[5]

Høsten 2006 ble det satt i gang montering av flomlys i skiflygingsbakken. Med dette ble Vikersundbakken verdens første skiflygingsbakke med permanent flombelysning. Senere har også Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf fått flomlysanlegg.

De første verdenscuprennene ble avholdt i 2007, uten at noen greide å hoppe over Müllers 219 meter. Anders Jacobsen vant rennet. Da Vikersund fikk VM i skiflyging 2012 og forsikringer om nye verdenscuprenn satte man i gang med å utbedre hele hoppanlegget. Før verdenscuprennene i mars 2009 ble sletteområdet i skiflygingsbakken flatet ut, for å gi plass til flere tilskuere og bedre sikkerheten.

Normalbakken K90 ble bygget om til storbakke (K105), for å tåle hopp rundt 125 meter. Det ble installert frysespor i både den nye storbakken og skiflygingsbakken. Den nye storbakken fikk bakkestørrelse HS 117 meter. Samtidig skal det bygges en kombinert gildehall og et flerbruksbygg på 3000 kvadratmeter som skal ligge mellom de to største bakkene. Utbyggingene er kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kroner.[6]

Under verdenscuprennene i 2009 tangerte Harri Olli bakkerekorden på 219 meter i lagkonkurransen, men hans hopp ble stående som offisiell rekord. Østerrike vant det rennet, mens Gregor Schlierenzauer vant den individuelle konkurransen daget etter. Dette var den siste konkurransen før Vikersundbakken ble bygget om til K-195 i 2010.

Vikersundbakken blir verdens største skiflygingsbakke[rediger | rediger kilde]

Vikersundbakken anno 2011

I april 2010 startet videre utbygging av hoppanlegget. Det var opprinnelig planlagt å bygge både nytt dommertårn, heis for hopperne og flere andre fasiliteter, men disse prosjektene ventet man foreløpig med, mens selve skiflygingsbakken ble fornyet. Bakken ble større og fikk et nytt tilløp. Tilløpet ble vridd til høyre mens unnarennet ble flyttet til venstre i forhold til det gamle. Det betyr at vinden som kommer inn i bakken sannsynligvis kommer oftere rett forfra enn før, da den kom mer på skrå. Bedre vindskjerming mot sidevind var også en ny utbedring av anlegget, og vinden vil derfor ikke hindre arrangering av renn like ofte.[7]

Tilløpet fikk en vinkel på 36°, mens det gamle var så bratt som 40,37°. Bakkestørrelsen ble økt fra HS 207 til HS 225 meter, så stor som regelverket til FIS tillater. Høydeforskjellen fra hoppkanten til sletta ble også økt til den størrelsen som regelverket tillater, til 135 meter. HS 225 er forøvrig 10 meter lenger enn rekordbakken i Planica, Letalnica. Utbyggingen gjorde at Vikersundbakken kunne oppnå lengder over verdensrekorden i den slovenske bakken. Janos og Sebastian Gorisek laget bakkeprofilen til den nye bakken, akkurat som de gjorde til Letalnica.[8] Ombyggingen kostet 80 millioner kroner, hvorav regjeringen støttet prosjektet med 23 millioner.[9]

Anlegget var ferdig og ble godkjent av en representant fra FIS 2. februar 2011, en drøy uke før åpningsrennet i bakken. De første verdenscuprennene i den nye bakken ble holdt 12.-13. februar, og var forøvrig prøve-VM. Johan Remen Evensen satte verdensrekord med 243,0 meter i prøveomgangen 11. februar, før han forbedret den til 246,5 meter under kvalifiseringen. Østerrikske Gregor Schlierenzauer vant imidlertid begge rennene, men måtte dele seieren i det første rennet med Evensen.

Til World Cup-rennene 25.–27. januar 2013 er bakken ytterligere utbygget.

Bakkerekorder[rediger | rediger kilde]

Den første bakkerekorden var 85 meter og ble satt i 1936, av Kongsberg-hopperen Hilmar Myhra.

Det har blitt satt to verdensrekorder i Vikersundbakken. I 1966 hoppet Bjørn Wirkola (Norge) 146 meter. Året etter forbedret Reinhold Bachler (Østerrike) verdensrekorden til 154 meter.

Første gang kvinner fikk hoppe i Vikersundbakken var under kontinentalcuprennet i 2004, hvor Anette Sagen satte bakkerekord med 174,5 meter. Det er det lengste stående hoppet som er gjort av en kvinne i Norge, men ikke verdensrekord, siden Daniela Iraschko (Østerrike) hoppet ca. 200 meter i Kulm i 2003. I et testrenn 13. mars 2009 hoppet Anette Sagen 177 meter, men falt.

Foran lagkonkurransen i verdenscupen 14. mars 2009 var den offisielle bakkerekorden 214,5 meter, satt av Michael Uhrmann (Tyskland) i verdenscupen 12. januar 2007. I det samme rennet hoppet Martin Koch (Østerrike) 220,5 meter, men falt. Uoffisiell rekord var 219 meter, satt av Roland Müller (Østerrike) i kontinentalcupen 6. mars 2004.

I et testrenn 12. mars 2009 hoppet Børge Gellein Blikeng 220,5 meter stående. Under verdenscuprennet 14. mars 2009 forbedret først Martin Koch den offisielle bakkerekorden til 216,5 meter, før Harri Olli (Finland) hoppet 219 meter. I rennets siste hopp nådde Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 224 meter, men falt.

Etter siste ombygging hoppet Andreas Vilberg 220,5 meter under prøvehopping 10. februar 2011.[10]

År Navn Nasjon Lengde
1936 Hilmar Myhra Norge 85
1946 Arnold Kongsgård Norge 87,5
1948 Arnold Kongsgård Norge 88,5
1951 Arne Hoel Norge 98
1957 Arne Hoel Norge 100,5
1958 Asbjørn Osnes Norge 108,5
1960 Paavo Lukkariniemi Finland 116,5
1966 Bjørn Wirkola Norge 145
1966 Bjørn Wirkola Norge 146 Verdensrekord
1967 Reinhold Bachler Østerrike 154 Verdensrekord
1977 František Novák Tsjekkoslovakia 157
1986 Piotr Fijas Polen 163
1990 Matti Nykänen Finland 171
1993 Espen Bredesen Norge 185
1995 Takanobu Okabe Japan 194
1998 Takanobu Okabe Japan 194
2000 Andreas Goldberger Østerrike 207
2004 Martin Koch Østerrike 209
2004 Roland Müller Østerrike 211
2004 Olav Magne Dønnem Norge 214
2004 Roland Müller Østerrike 219 (uoffisiell)
2007 Michael Uhrmann Tyskland 214,5
2009 Martin Koch Østerrike 216,5
2009 Harri Olli Finland 219
2011 Johan Remen Evensen Norge 243 Verdensrekord
2011 Johan Remen Evensen Norge 246,5 Verdensrekord
År Navn Nasjon Lengde
2004 Anette Sagen Norge 174,5

Tidligere skiflygingsrenn i Vikersundbakken[rediger | rediger kilde]

1993 er den eneste gangen det ikke har blitt gjennomført konkurranser i Vikersund når det skulle ha vært arrangert.

År Renntype Bakkestørrelse Gull Sølv Bronse
2013 Verdenscup HS-225 Slovenia Robert Kranjec Tyskland Michael Neumayer Østerrike Gregor Schlierenzauer
2013 Verdenscup HS-225 Østerrike Gregor Schlierenzauer Sveits Simon Ammann Slovenia Robert Kranjec
2012 Verdensmesterskap HS-225 Slovenia Robert Kranjec Norge Rune Velta Østerrike Martin Koch
2011 Verdenscup, Prøve-VM HS-225 Østerrike Gregor Schlierenzauer Norge Johan Remen Evensen Polen Adam Malysz
2011 Verdenscup, Prøve-VM HS-225 Østerrike Gregor Schlierenzauer

Norge Johan Remen Evensen

Sveits Simon Amman
2009 Verdenscup, lagkonkurranse HS-207 Østerrike Østerrike Finland Finland Norge Norge
2009 Verdenscup HS-207 Østerrike Gregor Schlierenzauer Sveits Simon Ammann Russland Dmitrij Vasiljev
2007 Verdenscup HS-207 Norge Anders Jacobsen Østerrike Thomas Morgenstern Finland Matti Hautamäki
2004 Continental Cup HS-207 Østerrike Roland Müller Østerrike Balthasar Schneider Østerrike Martin Koch
2004 Continental Cup HS-207 Østerrike Roland Müller Norge Olav Magne Dønnem Østerrike Balthasar Schneider
2000 Verdensmesterskap K-185 Tyskland Sven Hannawald Østerrike Andreas Widhölzl Finland Janne Ahonen
1998 Verdenscup K-185 Japan Takanobu Okabe Japan Hiroya Saito Japan Noriaki Kasai
1998 Verdenscup K-185 Østerrike Andreas Widhölzl Tyskland Sven Hannawald Japan Akira Higashi
1995 Verdenscup K-185 Østerrike Andreas Goldberger Japan Takanobu Okabe Italia Roberto Cecon
1995 Verdenscup K-185 Østerrike Andreas Goldberger Japan Takanobu Okabe Norge Lasse Ottesen
1993 Verdenscup K-185 Avlyst
1990 Verdensmesterskap K-185 Vest-Tyskland Dieter Thoma Finland Matti Nykänen Øst-Tyskland Jens Weissflog
1986 Verdenscup K-185 Østerrike Andreas Felder Østerrike Ernst Vettori Finland Matti Nykänen
1986 Verdenscup K-185 Østerrike Andreas Felder Finland Matti Nykänen Polen Piotr Fijas
1983 Verdenscup K-185 Finland Matti Nykänen Norge Olav Hansson Tsjekkoslovakia Pavel Ploc
1983 Verdenscup K-185 Finland Matti Nykänen Canada Horst Bulau Finland Tuomo Ylipulli
1983 Verdenscup K-185 Finland Matti Nykänen Tsjekkoslovakia Pavel Ploc / Østerrike Hans Wallner
1980 Verdenscup K-185 Norge Per Bergerud Polen Stanisław Bobak Tsjekkoslovakia Ján Tánczos
1977 Verdensmesterskap K-185 Sveits Walter Steiner Østerrike Toni Innauer Øst-Tyskland Henry Glass
1975 Skiflygingsuke ? Østerrike Reinhold Bachler ? ?
1973 Skiflygingsuke ? Avlyst
1971 Skiflygingsuke ? Norge Frithjof Prydz ? ?
1969 Skiflygingsuke ? Norge Bjørn Wirkola ? ?
1968 Skiflygingsuke ? Avlyst
1967 Skiflygingsuke ? Østerrike Reinhold Bachler ? ?

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vikersundbakken – bilder, video eller lyd