Nydalsbakken
| Nydalsbakken | |||
|---|---|---|---|
 Hopprenn i Nydalsbakken 1926 | |||
| Sted |  Oslo | ||
| Åpnet | 1914 | ||
| Siste større ombygging | 1929 | ||
| Ute av bruk siden | 1953 | ||
| Revet | 1957 | ||
| Anerkjent bakkerekord | 53,5 m - Egil Lærum, 1947[1] | ||
| Mesterskap, viktige renn | NM | ||
 Nydalsbakken 59°57′31″N 10°45′55″Ø | |||
 Nydalsbakken på Commons | |||
Nydalsbakken var en hoppbakke noen hundre meter nord for Nydalsdammen og Nydalsfossen ved Akerselva i Oslo. Området kan i dag anses som et skogsområde sør på Brekke, og ligger i bydel Nordre Aker. Her ble det prestisjefylte Nydalsrennet arrangert fra 1914 til 1953. Spesielt kan man merke seg at i 1921 deltok kronprins Olav, og i 1931 de to kvinnelige hopperne Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud. Bakkerekorden var på 53,5 meter, satt av Egil Lærum i 1947.[1]
For at bakken skulle kunne brukes, måtte sletta legges på bru over Akerselva. Tømmeret fra skogen som ble hugget da bakken ble bygget, ble brukt til å bygge brua. Lengste hopp i det første rennet i bakken i 1914 var på 32 meter. Fra 1922 ble tilløpet i bakken forlenget med et stillas som ble tatt ned hvert år. Brua i tre over Akerselva ble i 1925 erstattet av ei ny bru i jernbetong. Et permanent stillas ble bygd i 1929, og da ble også hoppet trukket noe tilbake. Dermed kunne det hoppes vel 50 meter i bakken. Nydalsbakken ble revet i 1957.[2]
Nydalsbakken var arena da det i 1933 for første gang ble arrangert spesialhopprenn i hovedlandsrennet (NM) på ski.
NM (hovedlandsrennet), spesielt hopp[rediger | rediger kilde]
| Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
|---|---|---|---|---|
| 1933 | Eistein Raabe | Reidar Andersen | Kåre Walberg | Hovedlandsrennet (NM) |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b P. Chr. Andersen og Ragnar Wold (red.): Sport i navn og tall. Schibsted, Oslo 1950 (s. 463, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ Historielaget Grefsen • Kjelsås • Nydalen: Nydalsrennene Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (fra På Jakt og Vakt nr. 1 2009, skrevet av Finn Geiran)