Attila
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For den ungarske black metal-vokalisten, se Attila Csihar.
- For romanen av Klas Österberg, se Attila (roman).
Attila (Norrønt: Atle, Atli, tysk: Etzel, ca 406–453) er regnet som den siste og mektigste kongen av hunerne. Han var overhode for det som på hans tid var Europas største rike i territoriell utstrekning. Riket omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia (se kart).
Attila og hunerne er regnet som en av de største truslene mot Vestromerriket og Østromerriket på denne tiden. Han omringet Konstantinopel, og jaget den vestromerske keiser Valentinian III ut fra sitt hovedsete i Ravenna i 452. Invasjonene ble drastisk redusert etter Attilas død i 453. Hunerne var da uten en leder av samme betydning, og det førte til at de trakk seg tilbake og etablerte seg i dagens Ungarn. Deretter gikk hunerriket i oppløsning.
Selv om riket brøt sammen ved hans død, er han blitt en sagnomsust skikkelse i Europas historie. I store deler av Vesteuropa er han husket for sin grusomhet og grådighet. På den andre siden er det historier som hyller ham som en stor og edel konge, i tillegg spiller han en viktig rolle i tre nordiske sagaer. Atilla er hovedperson i heltediktet om Atle, som er et fortellende dikt, i den eldre edda. Heltediktene handlet ofte om krig, brå død og evig ære.
