Raoul Wallenberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Raoul Wallenberg | |
|---|---|
 |
|
| Født | 4. august 1912 Stockholm |
| Død | 17. juli 1947 ? Moskva ? |
Raoul Gustaf Wallenberg (født 4. august 1912 i Stockholm, død – trolig drept – den 17. juli 1947 i Moskva) var sønn av underløytnant Raoul O. W. og hans hustru Maria (Maj), f. Wising. Han var en svensk diplomat og leder for redningsaksjonen av jødene i Ungarn fra 1944–45.
Innhold |
[rediger] Familieforholdene og livet før tiden i Ungarn
Faren døde av kreft tre måneder før Raoul ble født, og moren giftet seg på nytt med Fredrik von Dardel 1918 da Raoul var seks år gammel.
På feilaktig grunnlag er det blitt hevdet at slekten Wallenberg er jødisk. Bakgrunnen til denne påstanden kan vare det faktum at Raoul Wallenbergs mormor var av slekten Benedicks, som i likhet med familien Wallenbergs hadde som mål å akkumulere kapital; en egenskap som ofte er blitt tilskrevet jøder.
Tanken var at Raoul skulle følge familietradisjonen og bli bankdirektør, men han var mer interessert i arkitektur. Han gikk ut gymnaset i 1930 med gode karakterer i tegning og russisk. Etter at han hadde avtjent verneplikten dro han til Frankrike for å studere fransk, ettersom han allerede kunne så bra tysk, russisk og engelsk. Siden dro han til USA og University of Michigan, der han avsluttet 4 ½-årsprogrammet på 3 ½ år. 1935 var Raoul i Sydafrika i 6 måneder og arbeidet i et svensk byggefirma. Efter det ble han ansatt på et nederlandsk bankkontor i Haifa, Palestina. Der traff han jøder som hadde lykkes å flykte fra Nazityskland. Da han kom hjem til Sverige arbeidet han for Koloman Lauer, en ungarsk jøde, på Centraleuropeiska Handelskompaniet. Det var på hans to siste arbeidsplasser at han fikk høre historiene som fikk ham til å dra til Budapest sommeren 1944 og redde jøder.
[rediger] Redningsaksjoner i Ungarn
19. mars 1944 invaderte nazistene Ungarn og 14. mai samme år dro de første jødene med dødstogene til konsentrasjonsleiren Auschwitz sør i Polen. Raoul Wallenberg hadde hørt historier i både Sverige og Palestina om hvordan jødene ble behandlet i Europa.
Koloman Lauer, som var i Ungarn og hjalp jøder, ønsket at den da trettien år gamle Wallenberg skulle komme til Ungarn og hjelpe ham. Koloman mente at Raoul ville være til stor nytte, da han hadde reist flere ganger til Ungarn i forbindelse med arbeidet og i tillegg var intelligent, energisk og hadde et kjent navn.
8. juli 1944 reiste Raoul til Ungarns hovedstad Budapest med mål om å redde jøder fra holocaust. 437 402 jøder hadde allerede blitt deportert i 148 godstog. Alle jøder på landet og i småbyene hadde blitt transportert til Auschwitz, og i Ungarn fantes det nå kun jøder igjen i Budapest, hvor 230 000 jøder fortsatt levde. De fleste hadde på dette tidspunktet gitt opp håpet om redning
Raoul, Koloman, Per Anger og mange andre delte ut såkalte Schutzpass (tysk for "beskyttelsespass") til jødene. På passene sto det "Svédország", som betyr Sverige på ungarsk, og i midten var det tre kronor. Idéen med tre kronor i midten kom fra Raoul, og symbolet var ment å vekke respekt som et offisielt symbol. Det var en svært smart idé som fungerte godt. Alle jøder som fikk de «svenske» passene kunne ta bort sine jødestjerner fra jakkene. Raoul Wallenberg delte ut veldig mange schutzpass, og mange jøder ble reddet.
Likevel var det veldig få, sammenlignet med hvor mange ungarske jøder som døde i konsentrasjonsleirene. En annen god idé kom fra Valdemar Langlet. Han satte opp skilter ved diverse bygninger i Budapest der det stod ting som "Svenska Biblioteket" eller "Svenska Forskninginstitutet". I virkeligheten var disse byggningene tilfluktsrom for jøder. Raouls jødiske medarbeidere bygde 30 "Sverigehus" i bydelen Pest. Han hengte opp svenske flagg og erklærte byggningene for svensk Territorium å regne. I de 30 husene bodde tilsammen 15 000 jøder. Flere andre land, gjorde det samme.
En dag ble et tog med 1 600 jøder om bord, stoppet. Alle ble sendt tilbake til Budapest og reddet fra å bli deportert. Adolf Eichmann, SS-lederen i Budapest, kunne bare vente på at deportasjonene skulle bli igangsatt igjen. Ungarns leder, Miklós Horthy, uttalte den 15. oktober 1944 til Sovjetunionen at han var villig til å slutte fred, men dette ble avslått av tyskerne, og Horty ble tvunget til å gå av. Han ble erstattet av Ferenc Szálasi. Nå kunne Eichmann komme tilbake og igjen deportere jøder, men det fantes ikke lenger disponible tog, så han begynte «dødsmarsjene».
Nazistene tok med seg jøder og gikk den 200 km lange veien fra Budapest til Østerrike, der det fantes tog som skulle transportere jødene til konsentrasjonsleirene. På veien døde mange av sult, andre ble torturert til døde av tyskerne, hengte seg selv eller ble hengt i trær, druknet seg selv i Donau eller frøs ihjel. Raoul Wallenberg fulgte med langs veien og gav medisin, mat og «Schutzpass» til jødene. Han tok dem med pass ut av toget og reddet på denne måten omtrent 2 000 personer. Når jødene kom til Østerrike, gikk Raoul om bord på toget, delte ut pass, og slapp ut alle «nysvensker».
Ved et annet tilfelle truet SS-general August Schmidthuber med å gjennomføre en massakre i en av Budapests jødeghettoer. Da truet Raoul med at Schmidthuber ville bli hengt etter krigen. Bare ved å si dette, reddet Raoul 69 000 jøder.
13. januar 1945, da de sovjetiske troppene nådde Budapest, var det 120 000 igjen i Ungarn. 17. januar ville Raoul følge med russerne til deres hovedkvarteret i Debrecen, øst for Budapest. Det fikk han, så han dro rundt til «Sverigehusene» og tok farvel med alle sine venner. Til doktor Ernö Petö sa Wallenberg at han ikke var helt sikker på om han ville bli russernes gjest eller fange.
Raoul og hans sjåfør, Vilmos Langfelder, ble arrestert av russiske NKVD (forløperen for KGB) og ble satt i Lubjanka-fengselet i Moskva. Man kjenner ikke grunnen, men russerne kan ha tatt ham for å være amerikansk spion. Etter all sannsynlighet døde han også der av hjerteinfarkt (muligens iscenesatt) den 17. juli 1947 (jf. Smoltsov-rapporten), men medfanger har opplyst at han fremdeles levde på 1950-tallet.
Raoul Wallenbergs innsats i Budapest ble skildret på filmlerretet i 1990 av Kjell Grede, da filmen God afton herr Wallenberg - En passionshistoria från verkligheten hadde premiere.
[rediger] Kuriosa
Raoul Wallenbergs søsters datter, Nane Lagergren, er gift med den tidligere FNs generalsekretær, Kofi Annan.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Holocaust Memorial Budapest, testimony from the family Jakobovics in 1947
- Witness: "Karoly Szabo played a determining role among Wallenberg’s supporters"
