Getto
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.
Getto eller ghetto (fra italiensk, etter bydelen Ghetto i Venezia) er en historisk term for et kvartal eller en bydel der jøder var henvist til å bo. De fleste gettoene ble opprettet i senmiddelalderen. Det fantes kjente gettoer i blant annet Roma og Praha. I mange byer ble jødene stengt inne i ghettoene om natten. Det var i 1515 at republikken Venezia besluttet å sperre de lokale jødene inne bak murene i et tidligere kanonstøperi kjent som ghetto nuovo (= det nye støperiet), bevoktet av ti vaktmenn. [1]
I Roma holdt de fleste av middelalderens jøder til i Rua Judæorum (= Juda-gaten) i Trastevere, der de også hadde synagoge og gravplass. Markedsplassen deres lå på De fire hoders bro over til Tiber-øyen. Men i 1555 ble Paul IV pave, og sendte etter to måneder ut sitt skriv Cum nimis absurdum, som bestemte at jøder skulle bo atskilt fra kristne. Mer enn én synagoge fikk de ikke ha, resten måtte rives. Hver jødisk mann måtte gå med gul lue, jødinnene med gule hodebånd. Gettoen deres ble plassert i det malaria-befengte området ved Tiberen. Bare to yrker var tillatt for dem: Pengeutlåning og salg av brukte klær. [2]
I gettomuren var det først to porter, etterhvert utvidet til åtte, som alle var stengt om natten. Portvokterne måtte jødene selv betale for. De måtte selge husene sine og betale høy leie for leilighetene i gettoen. Til sist gjorde jødene opprør, og pave Klemens XIII tillot fra 1604 at leilighetene fikk fast pris, og kunne omsettes av de som bodde i dem. Muren ble revet i 1885. [2]
Under nazismen omtalte Joseph Goebbels gettoene som Todeskisten (= dødskister). [3] Gettoen i Krakow var omgitt av en mur reist av jødiske gravstein. [4]
I overført betydning beskriver en getto et område der fattige mennesker, ofte av en spesiell etnisk opprinnelse, bor av økonomiske, etniske eller politiske årsaker.
Gettoer ble også brukt rundt 1900-1940 i industribyene i USA. Det var de svarte som flyttet til industribyene fra landsbygda (ca. 2 millioner), fordi behovet for arbeidskraft var stort.
[rediger] Referanser
- ^ Dallas, Gregor (2006): 1945: The War That Never Ended, Yale University Press, s. 55
- ^ a b Bang-Hansen, Paul (2004): Roma, forlaget Damm, ISBN 82-496-0697-3. s. 97
- ^ Dieter Pohl: «The murder of Jews in the General government», National Socialist extermination politics '
- ^ Dawidowicz, Lucy (1975): The war against the Jews 1933-45, Penguin books, s. ?
[rediger] Se også
- Warszawagettoen, jødisk getto i Warszawa
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
