Torolv Kveldulvsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Torolv Kveldulvsson var sønn av Kveldulv Bjålvesson og Salbjørg Kåresdatter, og bror til Skallagrim Kveldulvsson som fikk sønnen Egil Skallagrimson.

Egils saga behandler litterært sett to brødrekontraster; Torolv Kveldulvsson er like staut, omgjengelig og vakker som broren Skallagrim er kraftig, mørk til sinns og ikke spesielt vakker. Det samme forholdet går igjen hos Egil og hans bror, og deretter hos hans barn. Denne kontrasten er viktig som en påminnelse om at sagaene kan være like mye skjønnlitteratur som historiske skrifter.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Torolv Kveldulvsson var hirdmann hos Harald Hårfagre og utmerket seg i slaget i Hafrsfjord. Som kongens ombudsmann fikk han ifølge sagatradisjonen retten til finnskatten, men vakte senere kong Haralds mistenksomhet og ble drept av kongens menn ca. år 900. På grunn av tvisten med kongen utvandrer ætten til Island.

Torolv Kveldulvssons ætt kom fra Fjordane, men da Bård Brynjulvsson døde av sårene han fikk etter slaget i Hafrsfjord lot han vennen Torolv overta godset på Torgar (Torget, rett syd for Brønnøysund) i Hålogaland, sin kone Sigrid og oppfostringen av sønnen. Torolv blir da en del av den legendariske Torgarætten. Torgar lå strategisk i skipsleia, rett ved siden av Torghatten, og her oppsto det tidlig en handelsplass og et høvdingesete.

Finneskatt[rediger | rediger kilde]

Den eldste i Torgarætten som nevnes i sagaene er Bjørgulv og sønnen Brynjulv, som lenge hadde finneskatten, dvs retten til handel og kreve skatt av samene. Finneskatten gikk da i arv, med kong Haralds godkjennelse, til Torolv Kveldulvsson. Senere overtok og bosatte Torolv Kveldulvsson seg på Sandnesgården (nåværende Sandnessjøen) og ble da en betydelig maktfaktor på Hålogaland.

I Egils saga nevner at han dro flere ganger nord og østover med mange menn. På en av ferdene, muligens i slutten av 880-årene, forteller sagaen om ulike folkeslag i nord:

«Torolv fór denne vinteren òg til Finnmarka, og hadde med seg nære hundre mann. Han fór fram som vinteren før, hadde kjøpstemne med finnene (samene) og fór vidt omkring i Finnmarka. Han drog langt austpå, og da ferda hans spurdest der, kom det kvener til han og sa at de var sende til han av kong Faravid av Kvenland. De fortalte at karelerne herja i landet hans, og derfor ville han be Torolv komme dit og hjelpe han.»

Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Torolv Kveldulvsson drev næringsvirksomhet i stor stil. Han er den første kjente eksportør av tørrfisk nordfra. Egils saga forteller at han i tiden rundt 875 «sendte folk nord til kaupangen Vágar i Hålogaland (nå Vågan) på skreifiske og fór også med fisk til England. Torolv lot «bære om bord skrei og huder og røyskattskinn» og lot skipet seile vestover til England «for å kjøpe klede og andre ting som han trengte».

Sagaen forteller også at Torolv Kveldulvsson hadde eggvær, som ga dun (fuglefjær) og egg, som var en viktig handelsvare som strekker seg langt tilbake i tid. Arkeologene har funnet spor etter ærfugl i steinalderens kjøkkenmøddinger og på helleristninger i Nord-Norge.

Etter Torolv Kveldulvssons død blir konen Sigrid gift med høvdingen Øyvind Lambe, og fra dem stammer Tjøtta-ætten.