Skarvfeltet
.jpg)
Skarvfeltet er lokalisert på Haltenbanken. Den er bygd ut og drives sammen med Idunfeltet. Vanndypet er 350–450 meter.
Utbyggingen omfatter deler av produksjonslisens 212, produksjonslisens 159 og produksjonslisens 262. Operatør er Aker BP.
Lisenshavere var tidligere: BP Norge (operatør) 23,83 %, Statoil 36,16 %, det tyske energiselskapet E. ON Ruhrgas Norge 28,08 % og det polske olje- og gasselskapet PGNiG Norway 11,92 %.[trenger referanse]
Produksjonsprognoser[rediger | rediger kilde]
Hydrokarbonene produseres fra tre formasjoner (lag i ulik dybde). Andre ressurser er også funnet på feltet, men er ikke med i første del av utbyggingen.
De forventede utvinnbare ressurser ved innsending av plan for utbygging og drift var 17,4 MSm³ olje/kondensat og 47 GSm³ rikgass inkludert gass til fakling og fyrgass. De våte gassressurser fordeler seg på 5,3 tonn NGL og 37,9 GSm³ salgbar gass ved 40MJ/Sm³.
I 2020 var CO2-utslippet 303.600 tonn fra Skarvfeltet.[1]
Boring[rediger | rediger kilde]
Brønnene er boret og komplettert med en halvt nedsenkbar plattform.
Topphullboringen inkludert pilothullene er bort med vannbasert boreslam. For de nedre seksjonene ble det brukt oljebasert boreslam. Produksjonsstart av de første brønnene var i august 2011.
Nødvendige brønnintervensjoner vil utføres av halvt nedsenkbare plattformer.
Undervannsløsninger[rediger | rediger kilde]
Undervannsfasilitetene på Skarv- og Idunfeltet omfatter muligheten for totalt 24 brønner. 16 av disse er planlagt boret og komplettert. Brønnene sitter i tre bunnrammer hver med fire brønner og to brønnrammer med seks brønner. De er spredt over tre boresentre. Brønnene knyttes sammen i en manifold for hver bunnramme, og produsert væske eksporteres fra bunnrammen. Begge faser i Ærfugl-utbyggingen var i drift i november 2021 og koster 8 milliarder kroner. Elektrisk oppvarming brukes til å forhindre is i gassrørledningen.[1]
Utbyggingsløsning[rediger | rediger kilde]
Anlegget består av en turretforankret FPSO med tandem oljelasting til en skytteltanker, og gasseksport gjennom Åsgard Transportation System (ÅTS) gassrørledning til Kårstø landterminal, ved bruk av et undervanns-arrangement med brønner, brønnrammer og strømningsrør.
Skarv FPSO har en designlevetid på 25 år, og er bygget av Samsung i Sør-Korea. Topsiden med prosessanlegget er dimensjonert av Aker Solutions Engineering i perioden 2005–2011.
Skrog og forankring[rediger | rediger kilde]
FPSOen har dobbelt skrog.
Den har 15 ankerliner i tre sektorer med fem ankerliner i hver. Ankerlinene består av kjetting og ståltau.
Boligmodul[rediger | rediger kilde]
Skarv FPSO har ett hundre enkeltlugarer. Inntil 25 av lugarene vil ha vendbar seng for å kunne benytte lugaren på begge skift under kampanjevedlikehold. Dette for å kunne ha plass til inntil 125 personer. Ordinær bemanning vil være 45, økende til 70-80 under planlagt vedlikehold og opptil 100 ved planlagt revisjonsstans.
Det er ikke tilrettelagt for samsoving.
Livbåter[rediger | rediger kilde]
Fire fritt-fall-livbåter av typen sliske, som går på skinner ut fra plattformen før den droppes i sjøen, er installert. Dette innebærer to livbåter plassert på hver side (babord og styrbord) av boligmodul foran turreten og beskyttet av brannklassifiserte eksplosjonsvegger. Livbåtene er produsert av Schat Harding.
To mann-over-bord båter (MOB) er plassert på innretningen – en ved boligkvarteret og en akterut.
Helikopterdekk[rediger | rediger kilde]
FPSOen har helikopterdekket framme på toppen skroget, som tilfredsstiller gjeldende krav til Sikorsky S61N og S92, og Super Puma L2.
Drift[rediger | rediger kilde]
Driftstøtteenheten og forsyningsbasen er i Sandnessjøen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Andersen, Ina (3. november 2021). «Starter opp fase 2: Nå er hele Ærfugl-feltet i produksjon». Tu.no (norsk). Teknisk Ukeblad.