Globalisering

Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.

Enkelte hevder at summen av disse prosessene binder verden sammen til ett globalt system der regioner ikke kan unngå å påvirke hverandre. Denne tanken skriver seg tilbake til Immanuel Kant og hans bok Til den evige fred. Kant så for seg at resultatet av denne prosessen ville bli et verdensomspennende system av demokratiske republikker.^{[trenger referanse]} Et nyere bilde på global gjensidig avhengighet stammer fra den canadiske filosofen og medieteoretikeren Marshall McLuhan. McLuhan brukte i 1960-årene bildet «den globale landsby» for å illustrere at elektronisk kommunikasjon hadde redusert betydningen av avstand dramatisk.^{[trenger referanse]}

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

All kommunikasjon skjer raskere, enklere og over større avstander. Det fører til at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene kan bli enklere. Globaliseringen øker både flyten av fysiske varer, mennesker og flyten av elektronisk informasjon. Dette fører til at hvert enkelt land trenger handelsforbindelser og politiske forbindelser med andre land og verden generelt. Det er for det meste informasjon- og transportteknologien som har gjort globalisering gjeldende i en så stor grad de siste årene. EUs innvandringspolitikk, som er regulert gjennom Schengen-avtalen, kan stå som et eksempel på at denne flyten er svært ujevn. Mens europeiske borgere nesten fritt kan reise og bosette seg innad i unionen, er det mye vanskeligere for utenlandske statsborgere å få opphold.

Informasjonsteknologisk utvikling på andre halvdel av 1900-tallet gjør at det som skjer et sted på kloden, kan vises hvor som helst gjennom en internasjonal nyhetskanal. Dette kan føre til kulturutvisking. Mesteparten av det som vises på engelskspråklige kanaler kommer også fra USA. Dette tilfellet kalles amerikanisering, og peker til den store innflytelsen USA har på resten av verden.

Historiske tilfeller[rediger | rediger kilde]

Uttrykket «globalisering» ble først brukt i den siste halvdel av det tyvende århundre,^{[trenger referanse]} men begrepet var ikke i vanlig bruk før mot slutten av åttitallet. Mange samfunnsforskere^[hvem?] har prøvd å demonstrere kontinuiteten mellom globalisering i tidligere perioder.

Det er mulig å se på globalisering som en prosess som har vart i flere århundrer og følger veksten av den menneskelige befolkningsveksten, som har eksplodert de siste femti årene.^[når?] Det har eksistert tidlige former for globalisering som for eksempel i Mongolriket, som på den tiden^[når?] hadde nesten hele Asia under seg og hadde handelsforbindelser med store deler av verden gjennom Silkeveien. Denne typen globalisering fortsatte med europeisk handel, på 16- og 17-hundretallet da spanske og portugisiske flåter hadde nådd til hele den kjente verden og drev med handel. Slik sett kan globalisering settes i sammenheng med imperium. Konsekvensene av denne typen handel var viktige. For eksempel ble det ikke lønnsomt å opprette sølvminer i Europa, ettersom det var mye billigere å importere sølv fra kolonier.^{[trenger referanse]}

På 1700-tallet ble globalisering et handelsfenomen da det første privateide selskapet, Det nederlandske ostindiske kompani, ble opprettet i Nederland. Selskapet var blant annet det første i historien til å stede ut aksjeandeler på grunn av den store risikoen det innebar å være involvert i internasjonal handel. Aksjeselskap ble en stor pådriver for videre globalisering.^{[trenger referanse]}

Liberaliseringen på 1800-tallet blir ofte kalt^{[av hvem?]} for «Den første æra av globalisering». I denne perioden forekom det en rask vekst i internasjonal handel og investering mellom europeiske imperier og deres kolonier, og senere også USA. «Den første æra av globalisering» brøt delvis sammen ved begynnelsen av den første verdenskrig og kollapset helt under gullstandardkriser i de sene 1920-årene og tidlig 1930-årene.^{[trenger referanse]}

Da den andre verdenskrig var slutt fikk man enorm økonomisk vekst i noen land, spesielt i Vest-Europa der noen nasjoner skapte velferdsstater ved å kreve inn skatter og bruke pengene til stimulans av økonomien. Samtidig kom det økonomisk hjelp (Marshallhjelpen) fra USA til land i Vest-Europa på slutten av 1940-årene. Med dette fikk vesteuropeiske land nok midler til å importere varer fra USA, og det ble etablert en handelsforbindelse som satte igang investeringer og produksjon som førte til Europas gjenoppreisning etter krigen. Globaliseringen i dette tilfellet innbefattet nesten bare forbindelser mellom industrialiserte vestlige land og Japan.^{[trenger referanse]}

Globalisering i perioden fra slutten av 2. verdenskrig og ut har blitt drevet av forbedret teknologi som har redusert kostnader for handel, og handelsforhandlinger hovedsakelig under betingelser som ble satt av GATT (nå WTO), som førte til mange handelsavtaler hvor restriksjoner på fri handel ble oppløst.^{[trenger referanse]}

Økonomisk globalisering[rediger | rediger kilde]

Selv om globalisering har betydning for mange områder, er det spesielt innenfor økonomien at globaliseringen gjør seg gjeldende. Globalisering er også viktig for kommunikasjonen mellom to land, folk når lettere frem til destinasjoner, kort sagt har verden blitt et mindre sted å bo. Globalisering betyr ofte økt verdenshandel. Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer globalisering ved å standardisere handelsavtaler for medlemslandene.

Tidligere byttet man ferdigvarer, mens det nå ofte er flere land som samarbeider for å produsere kun én vare. Slik kan man produsere det man kan best og kjøpe andre tjenester fra andre land (se komparative fortrinn og David Ricardo). Transporten over store avstander er blitt rimeligere, slik at det ikke lenger spiller så stor rolle hvor et internasjonalt selskap plasserer produksjonen sin.

Motstand mot globalisering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Antiglobaliseringsbevegelsen

Globalisering dreier seg om hvordan private bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet over hele verdenen uhindret. Globalisering er ikke en tilstand, men en prosess. Vi kan derfor ikke med sikkerhet vite utfallet av globaliseringen dersom den fortsetter. Mange forskere^[hvem?] fremsetter ulike påstander om hvilke konsekvenser globaliseringen fører til. Også politiske partier har argumenter for og mot globalisering.

Begrepet «egalisering» har blitt skapt av Evelin Lindner.^[1] Egalisering betyr at likeverd, som menneskerettigheter definerer det, blir introdusert inn i «globaliseringen». I hennes bok Making Enemies Unwittingly: Humiliation and International Conflict (2006, Praeger/Greenwood) forklarer hun begrepet som følgende:

«Globalisering er drevet av teknologi og vår bruk av den, mens det jeg kaller egalisering er drevet av våre moralske følelser og beslutninger. Egalisering handler om vårt forhold overfor andre og til oss selv, enten vi anser det rett å se opp til eller ned på andre og oss selv eller å tro at vi burde behandle alle med lik respekt. Egalisering handler om at vi bruker frykt som "lim" for å påtvinge hierarkier eller om vi foretrekker å leve i kreative nettverk som blir holdt sammen av gjensidig respekt som blir definert av menneskerettighetsidealer om lik verdighet for alle. Jeg laget ordet egalisering for å skille betydningen fra ord som likestilling (engelsk: Equality), rettferdighet (engelsk: Equity) og egalitarianisme fordi hovedpunktet er lik verdighet. Uttrykket egalisering unngår å hevde at det ikke finnes noen forskjeller blant folk. Egalisering kan være sammen med et fungerende hierarki som sier at alle deltakere har lik verdighet; men egalisering kan ikke være sammen med et hierarki som definerer noen folk som mer verdifulle enn andre.»^[2]

Globalisering og internasjonal politikk[rediger | rediger kilde]

En av de fagdisiplinene globaliseringen har vært direkte relevant for, er studiet av internasjonal politikk. Staten har vært den sentrale byggesteinen i studiet, og statssystemet har vært den mest relevante arenaen. I 1960- og 1970-årene begynte studiet mer systematisk å inkorporere nye aktører som NGOer, multinasjonale selskaper og andre ikke-statlige aktører. Disse nye tilnærmingene ble kalt pluralistiske, og sorterer under den større kategorien som kalles for liberalisme. De gjenspeilte økende internasjonalt samarbeid og økt kompleksitet i det internasjonale samkvemmet, altså prosesser som forbindes med globalisering.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ umiliationstudies.org
^ Originalsitat: «Globalization is powered by technology and our use of it, while what I call egalization is driven by our day-to-day moral sentiments and moral decisions. Egalization is about our relations with others and ourselves, whether we deem it right to look up or down on others and ourselves or believe we should treat all with equal respect. Egalization is about whether we use fear as the “glue” for coercive hierarchies or prefer to live in creative networks held together by mutual respect as defined by human rights ideals of equal dignity for all. I coined the word egalization to differentiate it from words such as equality, equity, or egalitarianism because the main point is equal dignity. The term egalization avoids claiming that there are no differences among people. Egality can coexist with functional hierarchy that regards all participants as possessing equal dignity; egality cannot coexist with hierarchy that defines some people as more valuable than others.»

Les mer[rediger | rediger kilde]

Iver B. Neumann (red.), Torbjørn Knutsen, Morten Bøås og Henrik Thune (2006): Global politikk: Krig, diplomati, handel og nyhetsformidling i praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Held, David & Anthony McGrew (red.) (2000): The Global Transformations Reader: An Introduction to the Globalization Debate. Cambridge: Polity Press

Jackson, Robert H. (2002): The Global Covenant

Immanuel Kant Perpetual Peace

Lunde, Leiv, Henrik Thune m.fl (2008): Norske interesser: Utenrikspolitikk for en globalisert verden Oslo: Cappelen Damm

[1] umiliationstudies.org

[2] Originalsitat: «Globalization is powered by technology and our use of it, while what I call egalization is driven by our day-to-day moral sentiments and moral decisions. Egalization is about our relations with others and ourselves, whether we deem it right to look up or down on others and ourselves or believe we should treat all with equal respect. Egalization is about whether we use fear as the “glue” for coercive hierarchies or prefer to live in creative networks held together by mutual respect as defined by human rights ideals of equal dignity for all. I coined the word egalization to differentiate it from words such as equality, equity, or egalitarianism because the main point is equal dignity. The term egalization avoids claiming that there are no differences among people. Egality can coexist with functional hierarchy that regards all participants as possessing equal dignity; egality cannot coexist with hierarchy that defines some people as more valuable than others.»

[1]

[2]