Valkyrje
Valkyrjer[a] er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter. Odin sender dem ut for å holde øye med alle kriger og slag, og lar dem «kjósa val» (velge mannefall), dvs. bestemme hvem som skal falle i kamp.
Valkyrjene tar de falne med seg til Åsgard, der de blir einherjer. Det er kun de virkelig tapre krigerne som er verdig å bli einherje, for i Åsgard skal de jo kjempe side om side med gudene. I Valhall deler Odin og Frøya de falne mellom seg – halvparten kommer til Odin i Valhall, mens den andre, de mindre blodtørstige, og mer ærbare, kommer til Frøya i Folkvang.
De er kledd i full rustning og er bevæpnet, og kan ri gjennom luft og vann, over hele verden. De reiser alltid i flokk. I Valhall serverer de mjød og kjøtt fra grisen Særimne, og underholder æser og einherjer. Noen valkyrjer skaper splid mellom einherjene, og kan derfor bare brukes til de laveste sysler.
Valkyrjekvad[rediger | rediger kilde]
En del kongekvad har valkyrje-motiv, slik som Edda-diktene om Helge Hundingsbane. Haraldskvadet i Fagrskinna, tilskrevet Torbjørn Hornklove, skildrer slaget i Hafrsfjord, formet som en samtale mellom en valkyrje og en ravn. Minnekvadet om Håkon den gode, Håkonarmål, beskriver hvordan kong Håkon hentes til Valhall av to valkyrjer. Darradarljod (Spydsangen) i Njåls saga om slaget ved Clontarf skildrer tolv valkyrjer ved vevstolen, der de slår veven med mennesketarmer og slik avgjør slagets gang, et rent visjonsdikt inspirert av irsk diktning.[3]
Noen av valkyrjene nevnes i Grimnesmål:
|
Hrist ok Mist |
Hrist og Mist |
Da enken Ragnhild Tregagås tilstod å ha drevet med trolldom i forhør på prestegården i Fusa i 1324, forklarte hun at hun - i den hensikt å ødelegge sin tremenning Bårds ekteskap - hadde gjemt fem erter og fem brød i hans og brudens seng og satt et sverd like ved, mens hun fra sitt skjulested i soverommet påkalte valkyrjen Gøndul, nevnt i Skaldskaparmål:
- Jeg sender fra meg Gønduls ånder.
- Måtte den første bite deg i ryggen.
- Måtte den andre bite deg i brystet.
- Måtte den tredje påføre deg hat og misunnelse.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Video om funnet
- ^ https://ordbok.uib.no/valkyrje
- ^ Knud Togeby: «Europeisk litteratur»" i Verdens litteraturhistorie bd. 2 (s. 434-36), Cappelens forlag, Oslo 1971, ISBN 82-574-0063-7
- ^ https://nbl.snl.no/Ragnhild_Tregag%C3%A5s
