Flokk
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
.jpg)
Flokk, i noen sammenhenger kan kalt bøling, hjord, hop, klynge, rei, skare, stim eller sverm, er i biologien en samling med individer.
Ulike flokkuttrykk brukes gjerne i forskjellige sammenhenger. Man kan for eksempel snakke om en flokk med mennesker eller dyr, en bøling med bufe, en skare med maur, en hop av stjerner, en sverm av himmellegemer, insekter eller fugler, en klynge med blomster eller planter, eller en stim av fisk.
I norsk dagligtale bruker man også flokkuttrykkene på mange andre måter, som når man ønsker å beskrive en større samling individer og ting i ulike sammenhenger. Dette kan komme til uttrykk i sammensatte ord som hopetall, hærskare, næringsklynge og pengestim.
Flokkhierarki[rediger | rediger kilde]
I mange typer flokker finnes det et strengt sosialt system, der dyr må innordne seg i en eller annen form for hierarkisk rekkefølge – også kalt en rangstige. De er født[klargjør] som to typer, vesentlig dominant og vesentlig lojal. Professor Dan Olweus[klargjør] sier[trenger referanse] at det blant mennesker er 7 % dominante som ønsker at andre skal være lojale. Den dominante andelen utgjør 7 % både blant kvinner og menn. Slike flokker ledes ofte av en av en såkalt alfahann. Det finnes imidlertid en rekke eksempler på at også hunndyr leder flokken, for eksempel blant elefanter og hyener. Også biene ledes av en kvinnelig leder, kalt bidronning.