Flokk
_Tswalu.jpg)
Flokk (av norrønt flokkr)[1] er et begrep som betegner en (større) samling av dyr eller mennesker. Innen zoologi betegner flokkdyr dyr som har som har som naturlig levevis å leve og samle seg i større grupper. Flokkdanning er en strategi for overlevelse som blir benyttet av både rov- og byttedyr, som det finnes mange eksempler blant fugler, fisker og pattedyr. Grupper av dyr kan omtales med ulike navn, avhengig av ulike typer dyr, som flokk, bøling,[2] hop,[3] klynge,[4] rei,[5] skare,[6] stim[7] eller sverm.[8] Ulike flokkuttrykk brukes gjerne i forskjellige sammenhenger. Man kan for eksempel snakke om en flokk med mennesker eller dyr, en bøling med bufe, en skare med maur, en hop av stjerner, en sverm av himmellegemer, insekter eller fugler, en klynge med blomster eller planter, eller en stim av fisk.[9]
Å leve i flokk kan gi fordeler, eksempelvis at mange er på vakt mot farer, at man samlet kan verne seg mot andre dyr, eller at man kan samarbeide innen flokken, slik flokker av rovdyr som eksempelvis ulv og løver gjør på jakt etter byttedyr. Flokkdyr har gjerne mange ulike måter å kommunisere på, og ordner seg ofte i et hierarki.
Svært mange husdyr, som eksempelvis hest, hund, kyr, geit, sau, høns, er flokkdyr. Flokkinstinktet gjorde også at slike dyr i sin tid kunne temmes og domestiseres, og gjør dem også lettere å gjete, Flokkinstinktet medfører også at hunder kan innordnes i en familie lettere enn mange andre dyr,[10] og følgelig har hunden fungert som følgesvenn for mennesker i rundt 14 000 år.[11]
Strukturen og størrelsen på besetninger
[rediger | rediger kilde]Når en sammenslutning av dyr (eller i forlengelsen av mennesker) beskrives som en flokk, er det underforstått at gruppen har en tendens til å handle sammen (for eksempel at alle beveger seg i samme retning på et gitt tidspunkt), men at dette ikke gjør det oppstå som et resultat av planlegging eller koordinering. Hvert individ velger heller atferd i samsvar med de fleste andre medlemmer, muligens gjennom imitasjon eller muligens ettersom alle reagerer på de samme ytre omstendighetene. En flokk kan kontrasteres med en koordinert gruppe der individer har distinkte roller. Mange menneskelige grupperinger, som for eksempel hæravdelinger eller idrettslag, viser slik koordinering og differensiering av roller, men det gjør også noen dyregrupperinger som de av eusosiale insekter, som er koordinert gjennom feromoner og andre former for dyrekommunikasjon.[12][13]
En flokk er per definisjon relativt ustrukturert. Imidlertid kan det være to[14] eller noen få dyr som har en tendens til å bli imitert av hoveddelen av flokken mer enn andre. Et dyr i denne rollen kan kalles for et «kontrolldyr», ettersom dets oppførsel vil forutsi atferden til flokken som helhet. Det kan imidlertid ikke antas at kontrolldyret bevisst tar en lederrolle da kontrolldyr ikke nødvendigvis er sosialt dominerende i konfliktsituasjoner, selv om de ofte er det. Gruppestørrelse er en viktig egenskap ved det sosiale miljøet til flokkdyr.[15]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «flokk», NAOB
- ^ «bøling», NAOB
- ^ «hop», NAOB
- ^ «klynge», NAOB
- ^ «rei», NAOB
- ^ «skare», NAOB
- ^ «stim», NAOB
- ^ «sverm», NAOB
- ^ I norsk dagligtale bruker man også flokkuttrykkene på mange andre måter, som når man ønsker å beskrive en større samling individer og ting i ulike sammenhenger. Dette kan komme til uttrykk i sammensatte ord som hopetall, hærskare, næringsklynge og pengestim.
- ^ «Flokkdyret hunden og hierkarier». BRA! HUNDETRENING (på norsk). Besøkt 18. juli 2024.
- ^ Eskeland, Gry Ellingsen (8. oktober 2012). «Atferd hos hund». www.dyreklinikk.no. Besøkt 18. juli 2024.
- ^ «An Introduction to Eusociality», Nature.com
- ^ Starks, Philip (12. januar 2015): Social «Insects, Your Grandma and Darwin», TuftsNow
- ^ Scharfstein, David S.; Stein, Jeremy C. (juni 1990): «Herd Behavior and Investment», American Economic Review. 80 (3): 465–479. JSTOR 2006678.
- ^ Sillen-Tullberg, Birgitta; Leimar, Olof (november 1988): «The Evolution of Gregariousness in Distasteful Insects as a Defense Against Predators», The American Naturalist, 132, s. 723-734