Tromsø domkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 69°38′55″N 18°57′24″Ø

Tromsø domkirke
Tromso-domkirke.jpg
BispedømmeNord-Hålogaland bispedømme
Byggeår1861
Kirkegårdja, i kirkeparken
Arkitektur
PeriodeNygotikk
ArkitektChristian Heinrich Grosch
Byggematerialetre
TårnVed inngangen
Kirkerommet
Plasser600
Beliggenhet

Tromsø domkirke
69°38′55″N 18°57′24″E
Tromsø domkirke på Commons

Tromsø domkirke er en domkirke i Tromsø som ble bygget i 1861. Dette er Norges eneste protestantiske domkirke som er bygget i tre, med arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirken er i nygotikk og ligger med kirketårnet og hovedinngangen vendt mot vest. Domkirken er oppført som langkirke med tilbygg på langsidene som gir en korsform.[1]

Domkirken ligger midt i hjertet av Tromsø sentrum, omkranset av Kirkeparken der det har vært gravplass fra middelalderen fram til første halvdel av 1800-tallet. Noen eldre graver ses fremdeles på nordøstsiden av kirken.

Interiøret domineres av altertavlen, som er en kopi av Adolph Tidemands verk Oppstandelsen. Originalen står i Bragernes kirke i Drammen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kirken i Tromsø ble bygd i omkring år 1250 av Håkon Håkonsson som et kongelig kapell. Den er nevnt i «Håkon Håkonsson saga»: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet» [2]. Kirken tilhørte altså kongen, ikke den katolske kirken. Denne kirken dannet nordgrensen for det katolske Norge, og var verdens nordligste kirke, inntil kirken på Vardøya ble vigslet av erkebiskop Jørund av Nidaros i 1307.

I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» [3]. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil [4]. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola [5].

Kirken er nevnt flere ganger i middelalderen som Sancta Mariæ juxta paganos, Sankta Maria nær hedningene.[trenger referanse]

Det er ikke kjent hvordan denne kirken og de senere kirkene i Tromsø har sett ut. Det er imidlertid sannsynlig at Tromsø kirke har stått på omtrent samme sted, på Prostneset, i århundrene fra ca. 1250.[trenger referanse] Først fra 1700-tallet har vi tegninger som illustrerer hvordan kirken da så ut. Ved siden av kirken sto prestegården, omtrent der den tidligere telegrafen (Sjøgata 2) nå står. Siden sognet var vidstrakt, kunne mange menighetsmedlemmer ikke reise fram og tilbake på dagen. De måtte derfor bo i såkalte kirkestuer, små hus, i forbindelse med kirkebesøket. Kirkestuene omga prestegården og kirken, og båtene ble halt i land langs stranda nedenfor, omtrent der nedkanten av Roald Amundsen-parken nå går. Området går i dag under navnet Prostneset.

Elverhøy kirke, som i dag står på toppen av Tromsøya, er den siste forgjengeren, og ble flyttet utenfor bygrensa da Tromsø domkirke ble bygd i 1861. Denne kirken har en del gammelt kirkeutstyr som har stått i kirker i Tromsø gjennom århundrene.

Orglet[rediger | rediger kilde]

Orgelhuset til domkirkens orgel ble bygd i 1863 av Jensen i Trondheim, og spillepulten av J. H. Jörgensen i Oslo er fra 1876. Orglet ble sist ombygd i 1959.

Orglet har pedaler med omfang fra C til d¹, tre manualer med omfang fra C til e³ og 42 stemmer. Fem av stemmene kan spilles fra to manualer, svellverket har tremolo, og orglet har forøvrig kalkantvekker, hovedmanualventil, oververkventil og evakuant. Ved pedalene har orglet svell-pedal og crescendo-pedal, seks kopler, to frikombinasjoner og mulighet for å ta ut crescendoen. Orglet er i dårlig stand og svellverket har ikke fungert på flere år.

Restaurering av orglet begynte i mars i 2013. Etter planen skal orglet tilbakeføres til sin opprinnelige form. Blant annet skal svellverket med den tredje manualen, tremoloen og de fem dobla stemmene fjernes slik at orglet står igjen med de opprinnelige 24 stemmene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkebyggdatabasen Tromsø domkirke, lest 8. april 2013.
  2. ^ Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381
  3. ^ Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365
  4. ^ Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo
  5. ^ Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]