Gamle Norges Bank

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gamle Norges Bank
Beliggenhet
AdresseBankplassen 3
LandNorge
StedOslo
ArkitektChristian H. Grosch
Kart
Gamle Norges Bank
59°54′31″N 10°44′24″Ø
Norges Bank i Kongens gate i 1903.
Foto: Anders Beer Wilse

Gamle Norges Bank, eller Norges Banks Christiania-avdeling, er det første bygget som ble bygget spesielt for å huse Norges Banks avdeling i Christiania. Bygget ligger på Bankplassen 3 i Oslo og huset Norges Bank fra det ble bygget i 1830 til banken flyttet til nye lokaler på Bankplassen 4 i 1895.[1] I dag brukes bygget av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som har holdt til der siden 2008.

Norges Bank ble i 1816 etablert etter et stortingsvedtak, da med hovedsete i Kongens gate 1 i Trondheim og med avdelingskontorer i Christiania, Bergen og Kristiansand.[2] Banken ble opprettet som en låne-deposito og girobank i 1816, og var også ansvarlig for trykking av sedler. I 1897 ble hovedkontoret flyttet til Christiania. I perioden da hovedsete var i Trondheim, holdt Christiania avdelingen til i leide lokaler i Morten Ankers gård i Tollbodgata 17 fra 1816-19 og i Kirkegaten 16 frem til 1830.[3] Banken fikk tildelt tomt rett øst for Akershus festning der det var frigjort en tomt i 1818 etter at deler av festningens forsvarsrekker ble opphevet. Bygget er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, en av Norges største arkitekter innen klassisismen. Grosch leverte tegninger til den nye banken i 1826. Byggingen av bankbygget startet i 1828, og banken kunne flytte inn i nye lokaler på Bankplassen 3 i 1830. Bygget er et eksempel på empirearkitektur, er et av Groschs tidligste arbeider og er blant de første og beste eksemplene på offentlige monumentalbygg i denne stilen i Norge.[4] Bygget er på to etasjer, er ca 20 meter langt og 10 meter bredt. Fasaden domineres av inngangspartiet bestående av en dorisk søyle på hver side av inngangen. Over søylene hviler en tempelgavl. Innenfor hovedinngangen finner vi trapperommet som strekker seg over begge etasjene. Interiøret var enkelt, uten tapeter eller panel, men med pussede murvegger som var malt i sterke farger etter Groschs planer. Sekretariatet var malt i lysegrønt, administrasjonsværelset var ”høy gult”, forværelset rødt og bokholderkontoret hadde fargen ”Nye blade grønt.” Den sterke fargebruken var inspirert av utgravingene i Herculaneum i Pompeii på 1700-tallet, da man oppdaget interiører i sterke farger. Bankens underetasje huset store verdier, og var derfor murt tre alen tykke. Disse veggene var hvite og gulvet var laget av murstein.[5] Bankens yttervegger er laget av rødlige murstein som målte 5x11x23 cm, og var dermed relativt lave sammenlignet med teglstein som brukes i dag. Disse ytterveggene var i første etasje hele 70 cm tykke. Pilarene som bærer krysshvelvene i første etasje er også konstruert av teglstein. Gulvene i første etasje har mest sannsynlig vært laget av tegl, med unntak av det sørøstre hjørnet av bygget, der tregulv kan ha vært brukt.[6] Også trapperommet har sannsynligvis hatt et annet gulvmateriale enn tegl, noe man oppdaget under restaureringen av bygget i forbindelse med etableringen av Nasjonalmuseet-Arkitektur. Den opprinnelige plantegningen av førsteetasje viser rom med krysshvelv i hele etasjen. I det sørøstlige hjørnet er det derimot bygget et tønnehvelv, som man mener er en del av det originale designet. Årsaken til dette kan ha vært at denne delen huset vaktmesterboligen.[7] Hvelvene er murt med samme type teglstein som resten av bygget og spenner ca 4,5 meter. Ut ifra Groschs plantegning av første etasje, kommer det fram ønske om lagerrom og hvelv, og vaktmesterbolig i byggets sørøstlige del. Andre etasje inneholdt kontorer. Grosch arbeidet innen empirearkitekturen, eller klassisismen, og var inspirert av den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel. Empirestil og klassisismen var gjeldende på denne tiden, og det var i den klassiske arkitekturen at Grosch fant det arkitektoniske uttrykket for lukkethet og styrke, som representerte datidens bankvirksomhet. Det strenge lukkede uttrykket ble forsterket med ubrutte pussflater og vindusåpninger uten utsmykning.[8]

Utvidelse[rediger | rediger kilde]

Bygget huset bankfunksjonen fram til 1895 da bygget ble for lite og bankvirksomheten flyttet inn i nye lokaler på Bankplassen 4 i 1906.[9] Her ble banken liggende frem til 1986 da den flyttet igjen, til nye lokaler på Bankplassen 2. Da banken flyttet ut i 1895, tok Riksarkivet over og bygget ble betydelig ombygget i 1910 for å huse den nye funksjonen. I forbindelse med dette arbeidet ble det bygget en ny sidefløy, tegnet av arkitekt Henry Bucher. Under ombyggingen til riksarkiv gjennomgikk Gamle Norges Bank en del forandringer, som blant annet omfattet en ombygging av trapperommet. Dette rommet ble midlertidig forandret igjen da bygget ble omgjort til Nasjonalmuseet-Arkitektur, og trappehallens interiør ble forsøkt ombygget til antatt tidstypisk utforming fra tidlig 1800-tall. Bygget er i dag fredet av Riksantikvaren og fredningen omfatter den gamle bankbygningen og magasinfløyen av Henry Bucher. Både bankbyggets interiør og eksteriør er fredet, mens det kun er eksteriøret som er fredet i magasinfløyen.[10]

Ombygging til Nasjonalmuset-Arkitektur[rediger | rediger kilde]

I 2001, ved 200-års markeringen for Grosch, ble ideen om å flytte Nasjonalmuseet for arkitektur til gamle Norges Bank presentert. En donasjon på 37,3 millioner kroner fra Jens Ulltveit-Moe, gjorde det mulig å bygge en egen paviljong i tilknytning til den gamle bankbygningen.[11] Arkitekt Sverre Fehn stod bak tegningene til den nye paviljongen som stod ferdig i 2008 da Najonalmuseet – Arkitektur, flyttet inn. Under restaureringsarbeidet i forbindelse med etableringen av arkitekturmuseet engasjerte Statsbygg, Norsk Institutt for Kulturminneundersøkelser (NIKU) for å dokumentere bygningen grundig før arbeidet med restaureringen gikk i gang. Riksantikvaren valgte å prioritere å få bygget i den stand det var i da Grosch tegnet det, ettersom bygget i nyere tid hadde vært gjennom flere ombygninger, blant annet ved utvidelsen av Buchers magasinfløy.[12] Under restaureringen ble vinduene i første etasje mot bankplassen tilbakeført til det originale designet de hadde på Groschs tegninger.[13] Buchers interiør er revet og erstattet av Sverre Fehns, og man kan derfor si at de siste hundre årene av byggets historie er fjernet til fordel for rekonstruering av tidligere tiders utforming.[14] Det nye tilbygget av Sverre Fehn består i stor grad av glass, og står i stor kontrast til det solide og lukkede uttrykket i det gamle bankbygget.

Innbrudd[rediger | rediger kilde]

Kulturhistorisk skilt på utsiden av bygningen forteller om Ole Høilands røveri.
Foto: A-S. Ofrim

Det hører med til bankens historie et stort innbrudd som fant sted på nyttårsaften 1834, da mestertyven Ole Høiland gjorde sitt livs store kupp i banken, da han brøt seg inn ved hjelp av nøkler han selv hadde laget. Han tok seg inn i hvelvet og stjal 64 000 spesidaler i sedler. Han klarte også å komme seg ut av banken og til sitt skjulested på Sagene, med pengene skjult i en sekk han bar på ryggen.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eek (red) Øyvind Reisegg, Hilde Rønning (2000) Oslo Byleksikon (Oslo: Kunnskapsforlaget.) s. 302
  2. ^ http://snl.no/Norges_Bank:
  3. ^ Per Bang og Jon Petter Holter: Norges Bank 175 år. Mennesker og begivenheter. Aschehoug, utgitt i samarbeid med Norges Bank: Oslo 1991:
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. desember 2013. Besøkt 29. desember 2013. :
  5. ^ Kari Hoel (2008) Monumentalarkitektur i Oslo. (Oslo: Vigmostad&Bjørke AS) s. 126
  6. ^ Ola Storsletten (2008) Bankplassen 3 som bygningsarkeologisk kilde, Kunst og Kultur årgang 91, Nr:3 Side167
  7. ^ Ola Storsletten (2008) Bankplassen 3 som bygningsarkeologisk kilde, Kunst og Kultur årgang 91, Nr:3 Side168
  8. ^ Kari Hoel (2008) Monumentalarkitektur i Oslo. (Oslo: Vigmostad&Bjørke AS) s. 127
  9. ^ Øystein Eek (red) Øyvind Reisegg, Hilde Rønning (2000) Oslo Byleksikon (Oslo: Kunnskapsforlaget.) s. 302
  10. ^ http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1441:
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. august 2007. Besøkt 29. desember 2013. :
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. august 2007. Besøkt 29. desember 2013. :
  13. ^ Ola Storsletten (2008) Bankplassen 3 som bygningsarkeologisk kilde, Kunst og Kultur årgang 91, Nr:3 Side162-171
  14. ^ Leif Anker ( 2008) Bankplassen 3-mer enn Grosch og Fehn, Fremtid for fortiden Nr:4, s 16-17
  15. ^ Aftenposten, 7. april 1986, En høyst ubuden gjest.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gamle_Norges_Bank&oldid=22772641»