Brekke kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°1′9,7392″N 5°27′37,231″Ø

Brekke kirke
Brekke kirke.jpg
KirkesamfunnDen norske kirke
BispedømmeBjørgvin bispedømme
ProstiNordhordland prosti
FellesrådGulen
Byggeår1862
EndringerRestaurert 1882 og 1930-39
Kirkegårdkirken har kirkegård
Arkitektur
ArkitektChristian Heinrich Grosch
Teknikkpanelt
Byggematerialetre
Målskip: lengde 16,8m bredde 10,2m, kor. 5,1m langt samme bredde
Tårnkirken har tårn fra 1939
Korsamme bredde som skipet
Skipenskipet med galleri båret av søyler
Kirkerommet
Prekestolfra 1862
Døpefontav tre fra 1862
Alteraltertavle fra 1862 av Anders Askevold
Plasser390
DiverseEt alterskap fra omkring 1480 er på Bergen Museum
Brekke kirke på Commons

Brekke kirke (Brekke kyrkje) er en langkirke fra 1862 i Brekke i Gulen kommune. Bygningen er av tre og har 390 plasser. Dette er den tredje kirken i bygden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Detalj av alterskapet med Maria og Jesusbarnet i kirkesamlingen Bergen Museum, De kulturhistoriske samlingene
Alterskapet nå i kirkesamlingen Bergen Museum, De kulturhistoriske samlingene

På gården Haugland sto det i middelalderen en stavkirke som først ble nevnt i 1327. I 1590 ble kirken flyttet ti Ytre Brekke. Dette var den første kirken i bygden som bar navnet Brekke kyrkje. I 1686 er det omtalt en tømret kirke som trolig lå der dagens kirke ligger. Den er omtalt som en tømmerbygning med tårn og våpenhus og svalgang. Den ble omtalt som i dårlig stand og skjev. Kirken hadde bare plass til 130 personer og det var under halvparten av det som loven krevde. Kirkeloven av 1851 påla kommunene å sørge for at kirkene skulle ha plass til minst 30% av befolkningen i sognet.

I 1825 ble Brekke kirke solgt til major Even Kraft. Under gulvet i kirken er der et gravkammer for offiserfamilien Holst.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Kirken er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865) og oppført av byggmester Anders Basteson Isdal fra Nordhordland.

Den nye kirken ble reist mens den gamle kirken fortsatt sto. Bygningen ble reist på sørsiden av gamlekirken. Grunnarbeidet ble utført som pliktarbeid og bøndene i bygden hadde ansvaret for å få tømmeret frem til byggetomten. Bygdefolket tok også på seg å sette opp grunnmuren. Koret ble bygget i samme bredde som skipet. Kirken ble bygget med våpenhus en trapp førte opp til galleriet fra tårnfoten. Det ble også bygget et prestesakristi. Tårnet var opprinnelig bygget smalere og svakere bygget. Det tålte derfor ikke den sterke vinden fra sør som er i området. Tårnet ble derfor revet i 1884 og erstattet av et lavere. Men bygdefolket likte ikke det lave tårnet. På 1900-tallet begynte en å planlegge nytt tårn og paneling og maling innvendig. Dette ble utført i 1930-årene under overoppsyn av arkitekt Norevik. Arbeidet var fullført i 1939. Det var da bygget til et sakristi med møterom på ene siden av våpenhuset og et bårerom på den andre siden.

Det nye tårnet ble reist i full høyde og tekt med kopper. På sørsiden fikk kirken nye vinduskarmer og ny bordkledning.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var kirken bygget med liggende tømmer i en gråblå farge. Veggene ble på 1930-tallet malt i en rødfarge og benkene i en rødbrun farge. Men denne fargen smittet av så folk fikk ødelagt klærne. Til 100-års jubileet i 1962 ble benkene malt i grønt og perlegrått.

I koret er der høye spisse vindu, et på hver side. Langs midtgangen i skipet er der fire lave søyler under galleriet på hver side og tre søyler på hver side langs midtgangen. Bygningen er på grunn av sterk sønnavind blitt skjev, og hele bygningen haller nordover. Fra gulvet til øverste del av søylene er det er avvik på 18 cm.

Oppvarmingene i kirken var vedovner. I 1933 fikk kirken to nye ovner som ble brukt inntil kirken fikk elektrisk oppvarming til jubileet i 1963.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Altertavlen er fra 1862 og er malt av av Anders Askevold. Motivet er Jesus i Getsemane og engelen som kom for å trøste og styrke Jesus (Luk 22, 43). Tavlen var ikke ferdig til vigselhøytiden, så et enkelt hvitt trekors ble satt opp midlertidig. Det står nå i siderommet. Altertavlen ble bekostet av plassfolk, tjenere og kårfolk. Anders Askevold hadde malt altertavler med samme motiv til Askvoll kirke i 1859 og Solund kirke i 1860.

Prekestolen er fra 1862.

Døpefonten er i tre fra 1862. Kirken har et dåpsfat i messing med innskriften: Den som trur og vert døpt skal verte frelst. (Mark 16, 16a) Dåpsmuggen er fra 1980.

Kirken har to billedtepper fra 1950 laget av Emma Breidvik etter en kartong av Mons Breidvik.

Lysekronene er fra 1962, i messing og en gave fra Brekke bondekvinnelag.

Orgelet er fra 1930.

Kirken har to kirkeklokker, den ene udatert og trolig fra en eldre kirke den andre er fra før 1850 og den ble omstøpt i 1946.

Tidligere inventar[rediger | rediger kilde]

Et alterskap fra omkring 1480 (1465—1490) med Maria med barnet-skulptur er i kirkesamlingen Bergen Museum, De kulturhistoriske samlingene. Skapet har motiv fra Marias liv og Jesu fødsel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aaraas, Margrethe Henden, Dupedal, Torkjell. Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen; På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane, bind 2 Sogn, Førde 2000 ISBN 82-91722-14-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]