Svalbard kirke
| Svalbard kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Svalbard | ||
| Plassering | Longyearbyen | ||
| Bispedømme | Nord-Hålogaland bispedømme | ||
| Offisiell åpningsdato | 24. august 1958 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Hans Magnus | ||
| Beliggenhet | |||
 Svalbard kirke 78°13′11″N 15°37′06″Ø | |||
Svalbard kirke ligger i Longyearbyen på Svalbard og er verdens nordligste kirke. Kirken er en langkirke i tre med 140 plasser. Den ble bygd i 1957, vigslet 24. august 1958 av biskop Alf Wiig, og ombygd i 2004. Arkitekt for kirka var Hans Magnus.
Svalbards første kirke ble bygd i 1921, men ble brent ned under andre verdenskrig. Kirken inngår i Den norske kirkes organisasjon, men er som Norges eneste kirke administrativt og budsjettmessig underlagt Justisdepartementet.
Forvaltningen av Svalbard kirke ble overtatt av Statens bygge- og eiendomsdirektorat (i dag Statsbygg) i 1977. Etter ombygningen i 2004 ble kirka tilknyttet fjernvarmenettet i Longyearbyen. Den ligger sentralt i Longyearbyen.
Svalbard prestegjeld inngår i Tromsø domprosti, som tilhører Nord-Hålogaland bispedømme. Det er tre ansatte: sokneprest, kateket og husholdsbestyrer. Virksomheten i regi av Den norske kirke finansieres over Svalbard-budsjettet. Soknepresten er ansvarlig for å forvalte den delen av budsjettet som går til kirkens virksomhet.
Prest og kateket utfører kirkelige handlinger som gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vigsel, sjelesorg og andre kirkelige tjenester. Dessuten drives barne- og ungdomsarbeid. I tillegg til den norske bosettingen i Longyearbyen og Ny-Ålesund, befolkningen i Barentsburg og den polske befolkningen i Hornsund, besøker kirken også innbyggerne i Svea, fangstmenn og andre som overvintrer på Svalbard. Kirken samarbeider med den russisk-ortodokse kirke og den katolske kirke i Norge når det gjelder betjening av de russiske og polske bosetningene.
Biskopen i Nord-Hålogaland har tilsyn med kirkens virksomhet. Tilsetting av de kirkelig ansatte skjer ved Nord-Hålogaland bispedømmeråd, som også har arbeidsgiveransvaret. Siden norsk lov ikke gjelder på Svalbard, gjelder heller ikke kirkeloven. Det er ikke menighetsråd på Svalbard, men det er valgt et kirkeråd som er et slags husstyre for kirken og et samrådingsorgan for soknepresten. Soknepresten er tillagt hele den kirkelige ledelse på Svalbard.
Sokneprester på Svalbard[rediger | rediger kilde]
- 1920–1924 Thorleif Fredrik Østenstad
- 1924–1927 Sven Tobiassen Storaker
- 1927–1932 Marcel Larssen-Kammer
- 1932–1935 Peder Mathias Reinhart Sefland
- 1936–1941 Just Philip Christian Kruse
- 1946–1948 Severin Henrik Ræder Riiber
- 1948–1949 John Roaldset
- 1949–1951 Severin Henrik Ræder Riiber
- 1951–1960 Erling Johan Nødtvedt
- 1960–1963 Olav Ragnar Tysnes
- 1963–1970 Samson Vik
- 1970–1971 Jan P. Hagberg
- 1971–1973 Samson Vik
- 1973–1984 Kjell Edgar Jensen
- 1984–1985 Sverre Møller
- 1985–1988 Skirnir Gardarsson
- 1988–1992 Bjørn Joh. Sørensen
- 1992–1995 Per-Arne Engdal
- 1995–1999 Jan Høifødt
- 1999–2005 Svein Raddum
- 2005–2006 Magne Klingsheim
- 2006–2018 Leif Magne Helgesen
- 2018–2019 Arve Marton Marthinsen
- 2019–Siv Limstrand
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Svalbard kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Svalbard kirkes hjemmeside
- Kirkelig Pressekontor: Svalbardfolk samles til åpen peisestue
