Otterøy kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otterøy kirke
OmrådeNamsos
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1858
EndringerRestaurert 1906 og 1958
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektChristian Heinrich Grosch
Teknikklaft
ByggematerialeTre
Takryttersentralt over skipet
Beliggenhet
Kart
Otterøy kirke
64°30′39″N 11°17′53″Ø

Otterøy kirke er en åttekantet kirke på Otterøya i Namsos kommune, Trøndelag fylke, innviet 29. september 1858. Fram til 1913 var navnet Vik kirke.[1] I 1848 ble det bestemt at kapellangården på Otterøya skulle omgjøres til embetsgård for soknepresten i Fosnes, som til da hadde hatt bosted på Jøa. Fra 1859 ble Vik annekskirke omgjort til hovedkirke i prestegjeldet.[2]

Bygning[rediger | rediger kilde]

Kirken ble oppført etter tegning av Christian H. Grosch i et hefte med typetegninger godkjent av Kirkedepartementet. I november 1855 ble bygningskommisjonen enige å bygge kirken etter en av disse tegningene, men med unntak av tårnet som de mente ikke passet i et slikt værhardt strøk. Grosch tegnet tårnet på nytt. Bygningen er oppført i tre med Ernst Koldaas som byggmester, og deler av arbeidet ble utført på dugnad eller arbeidsplikt. Kirken ble restaurert i 1906 og 1958. Taket hadde opprinnelig belgisk tegl, men dette ble i 1900 vedtatt byttet ut med skifer. Det er omtrent 350 sitteplasser.[1][3][4] Det er to kirkeklokker, den største fra 1791 og en mindre som har påført årstallet 1867, men som kan være eldre. De to kirkeklokkene har påskriftene «CHRISTOPHER LORENTIUS I BERGEN I NORGE 1791 ME FECIT» OG «TROLLA BRUG VED TRONDHJEM 1867». Den minste klokken er trolig eldre enn årstallet angir, for Vik sognestyre gjorde i 25. april 1867 et vedtak om at en klokke skulle sendes til Trolla Brug for reparasjon.[5]

Rasmussen omtaler Otterøy kirke som «stavkirkestil».[3]

Interiør[rediger | rediger kilde]

Grosch var også ansvarlig for prekestol og døpefont. Altertavlen «Jesu fødsel», et trerelieff av Maja Refsum, er fra 1931. Det første orgelet ble tatt i bruk i 1876 og var laget av den dansknorske orgelbyggeren Claus Jensen i Trondheim. Et mekanisk orgel levert av Brødrene Torkildsen ble vigslet i 1983. Alterduker og antependium er laget av Brita Reinert i 1962 og 1992. Kirkesølvet er fra 1700-tallet. Et middelalderkrusifiks er antatt å være fra begynnelsen av 1200-tallet.[1][3][4][6]

Tidligere kirkebygg[rediger | rediger kilde]

Den tidligste omtalen av Vik sogn er fra 1520 og av «Wijg kircke» fra 1589. Dette var trolig en steinkirke fra middelalderen.[4] I 1597 blir det skrevet i Ganske Nummedals Lehns Beskrivelse: «Den tredie [Kirke i Fosnæs gjeld] kaldes Otterø eller Vigs kirke...... af en Bondegaard, som Kirken staer paa, og kaldes Vig.» Det regnes som sannsynlig at det har stått kirke her langt tidligere, i alle fall på første halvdel av 1200-tallet. Det bevarte middelalderkrusifikset i kirken er vanskelig å datere nøyaktig, men stammer sannsynligvis fra de første tiårene etter 1200. Et alterskap fra Vik kirke som er bevart ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er trolig et Lübecker-arbeid og er datert til begynnelsen av 1500-tallet.[6]

De tidligere kirkene sto på en flate omtrent 300 meter vestsørvest for den nåværende, mellom prestegården og den vesle bukta Likosen. En laftet langkirke som trolig stammet fra 1600-tallet, ble revet da den nye sto ferdig i 1858. I 1828 ble ny kirkegård tatt i bruk tvers over bukta nord for prestegården, men området ble 16 år senere vurdert som uegnet som kirketomt.[2][7]

Gerhard Schøning skrev i 1774 om «Annex-Kirken Viik, paa en Gaard, af samme Navn, hvor den her værende Residerende Capellan har sin Bopæl, beliggende to Mile fra Hoved-Kirken» i Fosnes.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kristi Lunde Stene (1995): Namsos - din kommune. 3 : Glimt fra lokalhistoria s. 69.
  2. ^ a b c «Otterøy gamle kirkested - Vik». kulturminne.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 15.11.2015. 
  3. ^ a b c Alf Henry Rasmussen (1993). «Otterøy kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 212. ISBN 82-75-27022-7. 
  4. ^ a b c Ekker (1951), s. 104ff, 183, 320.
  5. ^ Ekker (1951), s. 110.
  6. ^ a b Tine Ferøysaker: Otterøykrusifikset - kilde til middelalderhistorie. Artikkel i Middelalderforskningens mangfold : seminarer ved Senter for middelalderstudier (Tapir 1997).
  7. ^ Ekker (1951), s. 27 og 110f.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Otterøy_kirke&oldid=23427968»