Jørund av Nidaros
| Jørund av Nidaros | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. århundre | ||
| Død | 11. apr. 1309[1] Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jørund (død 11. april 1309 i Nidaros) var en norsk erkebiskop. Hans 20 års lange embedsperiode var preget av uforsonlig strid med erkebispesetets domkapittel.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Intet er kjent om hans familiebakgrunn og sosiale bakgrunn. Han var kanoniker i Hamar, der han ble viet til biskop i 1286.
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Med skriv av 15. februar 1287[2] løste pave Honorius IV Jørund fra bispedømmet Hamar og bestemte ham i april 1288 til ny erkebiskop i Nidaros.[3] Allerede i 1288 bekreftet han erkebiskop Jon Raudes beslutninger i striden mellom biskop Árni Þorláksson av Skálholt og enkelte storbønder på Island i Árnis favør. Árni hadde reklamert Nikolaikirken i Oddi og Olavskirken i Vatnsfjord med det tilhørende gods for somkirken i Skálholt.[4]
Den bitre konflikt mellom hans forgjenger erkebiskop Jon og det kongelige råd kom til sin avslutning i 1290 ved skilledom i 1290 Bergen.[5] Ved den ble de ytterligere privilegier som var blitt innrømmet kirken i 1270, atter opphevet, og rettstilstanden fra tiden før 1270 gjenetablert.
Domkapittelet opprettholdt sitt krav på de privilegier som det hadde fra tiden under Jørunds forgjenger, erkebiskop Jon Raude. Det ble hevdet og ved eldre geistliges vitnesbyrd stilt under bevis,[6] das[klargjør] domkapittelen fritt kunne disponere sine prebender etter eget forgodtbefinnende, at erkebiskopen hadde å innhente domkapittelets råd og tilslutning der det dreide seg om økonomiske beslutninger, innsettelser av geistlige i nye embeder, og ileggelse av kirkebann. Domkapittelet utøvde alle erkebiskopens funksjoner i dennes fraværsperioder, og kanonikerne mente at det hadde rett til forpleining i erkebispegården på bestemte dager, og hadde rett til en andel av domkirkens inntekter. Vitnemålene til støtte for disse rettigheter anses som et belegg for at erkebiskop Jørund opptrådte meget selvherlig overfor domkapittelet, som på sin side klarte å styrke sin stilling i årene med sedisvakans.
Noen år etter tilspisset striden seg etter at erkebiskopen hadde foretatt økonomiske disposisjoner uten domkapittelets medvirkning. Dermed måtte pave Nikolaus IV begatte[klargjør] seg med saken.[7] Han lot saken granske av en kanoniker fra Bergen. I mellomtiden koblet kong Erik II seg inn som formidler. Omkring år 1297 kom det ved ham til et kompromiss, som omskrev domkapittelets rettigheter slik at de gjaldt den tid erkebiskop Jørund regjerte, hva gjaldt domkapittelets innflytelsesmuligheter ved valg og viktige beslutninger innen bispedømmeforvaltningen og den kirkelige rettspleie. Domkapittelets inntekter ble bestemt til den del som erkebiskopen bestemte.[8]
Jørund sverget i 1297 troskapsed for kongen, og ble samme år utnevnt til jarl.[9] Kong Håkon Magnusson opphevet i 1310 denne jarleverdigheten, fordi den var blitt gitt uten pavens viten og tilslutning. Samtidig løste han Jørund fra troskapseden.[10]
Allerede i 1297, umiddelbart etter at konfliktene øyensynlig var blitt løst, brøt striden ut på nytt. Domkapittelet bvendte seg til paven,[11] noe som fikk Jørund til å ilegge domkapittelet bannstraff.[12] I den forbindelse rettet han alvorlige anklager mot domkapittelet.
Dermed kalte paven erkebiskopen til seg. Han brøt riktignok opp og reiste av sted, men gjorde vendereis i Paris og sendte en stedfortreder til kurien. Pave Bonifatius VIII innsatte derpå biskop Narve av Bergen og en kanoniker derfra som inkvisitorer og dommere, og de satte seg inn i konklikten og kom i 1299 til en kjennelse som på alle punkter gitt i mot erkebiskop Jørund.[13] Det ble gjennomført nok en prosess mellom Jørund og domkapittelet; nå for den pavelige kurie. Også den tapte Jørund, i 1302.[14] Jørund vendte seg nå til kongen, som i 1303 kom til en skilsdom.[15]
Deretter var Jørunds autoritet vesentlig svekket. Han oppholdt seg etterpå for det meste utenfor Trondheim, som regel i Bergen.
I 1306 avholdt han en provinsialsynode i Oslo.[16] I 1309 døde han i Nidaros. Jørunds gate ved Øya i Trondheim er oppkalt etter han.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Materialet er for det meste fra Norsk biografisk leksikon.
- ^ katolsk hierarki ID jorund[Hentet fra Wikidata]
- ^ Papstschreiben an Jørund.
- ^ Dybdahl schreibt, er sei im Herbst ernannt worden. Doch nach Regesten Bd. 2 Nr. 491 schrieb er bereits am 27. April 1288 in seiner Eigenschaft als Erzbischof einen Brief nach Island.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 491.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 577.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 773.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 856.
- ^ Diplomatarium Norvegicum Bd. 3 Nr. 39.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 884.
- ^ Diplomatarium Norvegicum Bd. 1 Nr. 125.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 980
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 888.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 2 Nr. 981.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 3 Nr. 45.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 3 Nr. 129.
- ^ Regesta Norvegica Bd. 3 Nr. 331.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Audun Dybdahl: Artikkelen Jørund i Norsk biografisk leksikon, lest 4. juni 2011.