Gjenfødelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gjenfødelse eller gjenfødsel er et religiøst begrep som brukes på tre forskjellige måter: a) om en sjel som etter døden fødes inn i verden igjen (se reinkarnasjon) b) om en religiøs frelseshandling og c) en åndelig innvielse.

Gjenfødelse i kristendommen[rediger | rediger kilde]

Gjenfødelse i alminnelig kristen forstand, det vil si generell kristen tenkemåte, er en frelsende handling av Gud idet et menneske tar imot Jesus og tror på ham. Dette kommer også til uttrykk i ett av de mest kjente bibelvers som (Johannes 3:16):

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv»

Gjenføldelsen blir også omtalt som å "bli født på ny". Ifølge Bibelen gir Gud sitt eget liv inn i menneskets ånd, og oppliver denne. I og med Guds liv er evig, sier man at man har mottatt evig liv. Etter gjenfødelsen kalles den kristne derfor også "Guds barn", fordi denne personen er født av Gud og med Guds eget liv.

Bibelens greske originaltekst opererer med tre ord for liv. Bios, psyke og zoe. Bios er det livet som har med kroppen å gjøre, det fysiske, det vi har til felles med dyrene. Psyke er det sjelelige livet, mens zoe er Guds type liv, som gjør at vi kan leve i samfunn med Gud i ånden. Det er denne siste typen liv som blir gitt mennesket i gjenfødelsen. Dette livet er plassert i vår ånd, sett ut ifra en tro på at mennesket er tredelt med en ånd, en sjel og ett legeme. Romerbrevet 8:10 sier: Og dersom Kristus er i dere, er vel kroppen død på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.

Gjenfødelse i den esoteriske læren[rediger | rediger kilde]

Å bli født på nytt, er et uttrykk som i mange esoteriske skoler blir forstått som indre innvielse. En innvielse skjer i kraft av disiplinert renselse som fører til visse integrasjonskriser, og derfor videre til en psykisk nyorientering på et høyere bevissthetsnivå. Den sluttlige prosessen ved å stabilisere det nye bevissthetsfokuset, kalles som regel innvielse, og da sies det at mennesket er født på ny. Da vil mennesket mestre sitt liv ut fra et høyere bevissthetsnivå med følgende ny erkjennelse om seg selv og verden. Det finnes flere innvielser fram til full opplysning eller illuminasjon, og denne prosessen kalles innvielsesveien. De forskjellige esoteriske skolene har forskjellige tolkninger og tilnærmelser vedrørende innvielse, men vi finner som regel en tilsvarende forståelse av de psykologiske nivåene som et individ må utvikle seg gjennom, hvis målsetning alltid er å finne det evige i mennesket, og leve og virke bevisst ut fra denne åndelige kjernen også på et fysisk nivå.

Gjenfødelse i buddhismen[rediger | rediger kilde]

I motsetning til hva mange tror, er det ingen i buddhismen som tror på reinkarnasjon. Allikevel brukes begrepet "gjenfødelse", men i buddhismen skal det assosieres med nedarving av verdier. Buddhister tror på Karma, men de tror ikke at kroppen har en sjel som kan overføres til en annen kropp. Det de tror er at gode ideer, gjerninger og filosofier vil påvirke de kommende generasjoner, og det er dette som kalles "gjenfødelse".

Se også[rediger | rediger kilde]