Slagene ved Isonzo
Slagene ved Isonzo, eller slagene ved Soča ved en serie på tolv slag mellom Italia og Østerrike-Ungarn ved elven Isonzo ved den østlige delen av Italiafronten under første verdenskrig. Slagene ble utkjempet mellom juni 1915 og november 1917, og sto i den delen av området som i dag er en del av Slovenia, men også i dagens Italia.
Bakgrunn – områdets betydning[rediger | rediger kilde]
| Italiafronten |
|---|
| Isonzo 1 – Isonzo 2 – Isonzo 3 – Isonzo 4 – Isonzo 5 – Trentino – Isonzo 6 – Isonzo 7 – Isonzo 8 – Isonzo 9 – Isonzo 10 – Ortigara – Isonzo 11 – Caporetto – Piave – Vittorio Veneto |
Da første verdenskrig brøt ut i 1914 hadde Italia siden 1882) tilhørt Sentralmaktene, sammen med Tyskland og Østerrike-Ungarn. Til tross for dette, erklærte landet seg for nøytralt i krigen, men begge parter la et stort press på Italia for å få det til å slutte seg til deres side i krigen. Italia sluttet seg til Ententemaktene mot Sentralmaktene og håpet gjennom dette få tilbake provinsene Trentino, Sør-Tirol, Istria med havnebyen Trieste og Dalmatia. Dette var områder landet hadde rivalisert med Østerrike-Ungarn om siden Wienerkongressen i 1815 etter Napoleonskrigene. I Londonavtalen av 26. april 1915 gikk Italia over til Ententemaktene og fikk her støtte i sine territorielle krav.
3. mai fordømte Italia sentralmaktene og startet mobilisering og andre krigsforberedelser, til tross for at deres væpnede styrker var utkjørt og lav motivert etter Den italiensk-tyrkiske krig om Libya i årene 1911 og 1912). 23. mai 1915 ble det erklært krig mot Østerrike-Ungarn. Krigserklæring mot Tyskland ble ikke erklært før 28. august 1916. Dette førte til harde kamper om områder som var nesten umulig å erobre og senere kunne holde.
Grensen mellom Østerrike-Ungarn og Italia gikk hovedsakelig gjennom Alpene, så selv om det var kamper mellom disse to landene i alle grenseområder helt bort til Sveits, gjennom blant annet Trentino og Dolomittene, var den viktigste krigsskueplassen som også medførte de største tapene, langs Isonzo og videre ned til Adriaterhavet hvor terrenget gjorde krigshandlinger mer mulig. Italias militære øverstkommanderende var Luigi Cadorna som mente at det bare var ved Isonzo at krigen kunne vinnes. På den østerrikske-ungarske siden var Svetozar Borojević von Bojna øverstkommanderende på Isonzofronten, underlagt generalstabssjefen Franz Conrad von Hötzendorf.
Slagene[rediger | rediger kilde]
Det var i praksis kontinuerlige kamper i området, slik at antall slag kan diskuteres. Særlig det siste var det kraftigste.
Slagene ved Isonzo kan sorteres til de følgende slagene:
- Første slaget ved Isonzo – 23. juni – 7. juli 1915
- Andre slaget ved Isonzo – 18. juli – 3. august 1915
- Tredje slaget ved Isonzo – 18. oktober – 3. november 1915
- Fjerde slaget ved Isonzo – 10. november – 2. desember 1915
- Femte slaget ved Isonzo – 9. – 17. mars 1916
- Sjette slaget ved Isonzo – 6. – 17. august 1916
- Syvende slaget ved Isonzo – 14. – 17. september 1916
- Åttende slaget ved Isonzo – 10. – 12. oktober 1916
- Niende slaget ved Isonzo – 1. – 4. november 1916
- Tiende slaget ved Isonzo – 12. mai – 8. juni 1917
- Ellevte slaget ved Isonzo – 19. august – 12. september 1917
- Tolvte slaget ved Isonzo – 24. oktober – 7. november 1917, også kjent som Caporetto-offensiven
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Battles of the Isonzo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- FirstWorldWar.Com The Battles of the Isonzo, 1915-17
- FirstWorldWar.Com Battlefield Maps: Italian Front
- 11 battles at the Isonzo
- Caporetto-museet
- Pro Hereditate
