Felttoget i Øst-Afrika (første verdenskrig)
Felttoget i Øst-Afrika | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Første verdenskrig | |||||||
![]() Slaget ved Tanga november 1914 endte med tysk seier | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
40 000 | 15 500 | ||||||
![]() |
Felttoget i Øst-Afrika er betegnelsen på felttoget sørafrikanske, belgiske og allierte styrker under ledelse av Jan Smuts kjempet under første verdenskrig for å erobre Tysk Øst-Afrika (idag landene Tanzania, Burundi og Rwanda).
Kampene i Øst-Afrika varte gjennom hele første verdenskrig, og ble innledet ved det britiske overfallet på Tysk Øst-Afrika ved Tanga, men ble slått tilbake.
- Utfyllende artikkel: Slaget ved Tanga
Etter hvert klarte britene å sikre seg området ved Victoriasjøen og Tanganikasjøen, men etter nederlaget ved Tanga gjorde ikke britene noen alvorlige forsøk på å drive vekk tyskerne ytterligere før i 1916. Da ble den sørafrikanske generalen Jan Smuts satt inn som øverstkommanderende for de allierte styrkene etter seieren i felttoget i Sørvest-Afrika. Her var imidlertid forholdene ganske annerledes, og Smuts hadde ikke den samme lokale kunnskapen.
Smuts hovedstrategi var å søke å unngå de store mannskapstap som ellers kjennetegnet krigen. Den første store konfrontasjonen kom i området rundt Kilimanjaro, men Smuts lyktes ikke med å omringe de bevegelige tyske styrkene. Den tyske kommandanten, oberst Paul von Lettow-Vorbeck trakk sine styrker sørover, men led store tap i et slag i desember 1916, og den tyske styrken var på dette tidspunktet redusert til totalt 8 400 mann, hovedsakelig askari, og de led under mangel på mat og utstyr.

Utover i 1917 ble det utkjempet slag langs kysten, blant annet ved byene Kilwa og Lindi, og Lettow-Vorbeck tok sine styrker inn i Portugisisk Øst-Afrika. Her erobret de byen Namakura og sikret seg nye matforsyninger, våpen og ammunisjon. Herfra rykket de nord- og vestover inn i Rhodesia.
Felttoget ble kjennetegnet av store tap i forbindelse med sykdom, kun 1 av 30 døde omkom i kamphandlinger, resten måtte gi tapt for ulike tropesykdommer og utmattelse. Den tyske kommandanten Lettow-Vorbeck har i ettertid fått anerkjennelse for sin strategiske utnyttelse av sterkt underlegne styrker til å binde opp overlegne styrker fra det britiske imperiet og dets allierte. Lettow-Vorbecks styrker var de eneste som ikke kapitulerte, men innkassert stadige seire mot en overlegen motstander; og var den eneste tyske avdelingen som hadde lykkes i å invadere britisk territorium.
Den tyske strategien var å binde opp flest mulige britiske styrker i Afrika, slik at disse ikke ble sendt til Vestfronten.
Da Lettow-Vorbeck ble underrettet om våpenhvileavtalen, befant de seg i Nord-Rhodesia og de marsjerte til Abercorn, dagens Mbala og meldte seg for de britiske myndighetene der 23. november 1918.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Willmott, H.P., Hobson, Rolf: Første verdenskrig. Innl. ved Richard Overy; overs. av Nils Petter Thuesen; tilrettelagt for norske forhold av Rolf Hobson, Oslo 2005, Damm forlag, ISBN 82-04-10174-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) East African Campaign (World War I) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons