Hopp til innhold

Første slaget ved Isonzo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Første slaget ved Isonzo
Konflikt: Italiafronten under første verdenskrig

Frontområdet under slagene ved Isonzo til høyre i kartet
Dato23. juni7. juli 1915
StedLangs elven Isonzo fra Monte Nero til Adriaterhavet
45°56'33"N 13°36'9"Ø
ResultatMindre italienske erobringer
Stridende parter
Italias flagg ItaliaØsterrike-Ungarns flagg Østerrike-Ungarn
Kommandanter og ledere
Italias flagg Luigi Cadorna
Italias flagg Hertugen av Aosta
Italias flagg Pietro Frugoni
Østerrike-Ungarns flagg Svetozar Borojević von Bojna
Styrker
225 000 mann:
18 italienske divisjoner
252 bataljoner
111 kavalerieskadroner
700 kanoner
115 000 mann:
8 divisjoner
84 bataljoner
13 kavalerieskadroner
365 kanoner
Tap
14 947 drepte eller sårede[1]9 950 drepte eller sårede
Italiafronten
Isonzo 1Isonzo 2Isonzo 3Isonzo 4Isonzo 5TrentinoIsonzo 6Isonzo 7Isonzo 8Isonzo 9Isonzo 10OrtigaraIsonzo 11CaporettoPiaveVittorio Veneto

Første slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 23. juni og 7. juli 1915 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det første av tilsammen tolv slag ved Isonzo.

De italienske styrkene gikk til angrep med sikte på å drive østerrikerne tilbake fra deres defensive posisjoner langs elva Isonzo og i de nærliggende fjellene.

Til tross den italienske tallmessige overlegenheten, var ikke offensiven særlig vellykket, blant annet fordi den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna valgte å angripe på bred front etter en kraftig, men kort artilleribeskytning. Østerrikerne hadde fordelen av at deres forsvarstillinger lå høyere enn de italienske angriperne og var beskyttet av piggtråd slik at de klarte å slå de italienske angriperne tilbake.

De kraftigste kampene sto rundt Gorizia hvor de italienske styrkene nådde helt fram til forstedene, men ble senere slått tilbake.

Tidlig i juli fikk den østerrikske øverstkommanderende Svetozar Borojević von Bojna forsterkninger med to nye divisjoner, noe som avsluttet de italienske forsøkene på å bryte gjennom de østerrikske linjene.

Ti slutt satt italienerne igjen med en liten gevinst, i de nordlige sektoren erobret de høydene rundt Bovec og i den sørlige sektoren inntok italienerne de vestligste åsene av Kras-platået nær Fogliano Redipuglia og Monfalcone.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Österreichisches Staatsarchiv/Kriegsarchiv Wien
  • L'esercito italiano nella grande guerra (1915–1918) Volume I - IV / Roma: Ministerio della Guerra - Ufficio Storico, 1929–1974
  • Ministero della Guerra Stato Maggiore centrale - Ufficio Storico. Guerra Italo-Austriaca 1915-18. Le medaglie d'Oro. Volume secondo - 1916. Roma: 1923
  • Österreich-Ungarns letzter Krieg 1914-1918 Band II Verlag der Militärwissenschftlichen Mitteilungen Wien 1931-1933
  • Anton Graf Bossi-Fedrigotti: Kaiserjäger - Ruhm und Ende. Stocker Verlag, Graz 1977
  • http://www.worldwar1.com/itafront/ison1915.htm

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]
  • Macdonald, John, og Željko Cimprič. Caporetto and the Isonzo Campaign: The Italian Front, 1915-1918. Barnsley, South Yorkshire: Pen & Sword Military, 2011. ISBN 9781848846715 OCLC 774957786
  • Page, Thomas Nelson, (1920) "Italy and the World War". New York, Charles Scribner's Sons, Full Text Available Online.
  • Schindler, John R. (2001). Isonzo: The Forgotten Sacrifice of the Great War. Praeger. ISBN 0275972046. OCLC 44681903. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata