Den demokratiske republikken Armenia
.svg)
Den demokratiske republikken Armenia (armensk: Դեմոկրատական Հայաստանի Հանրապետություն, Demokratakan Hayastani Hanrapetutyun) eksisterte i perioden 28. mai 1918 til 29. november 1920. Dette var den første, moderne armenske statsdannelsen, dannet som en følge av at Det russiske keiserriket brøt sammen etter den russiske revolusjon. Det ble først gjort et forsøk på å skape en stat for Armenia, Georgia og Aserbajdsjan i februar 1918 gjennom den såkalte Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk, men denne falt sammen allerede i mai samme år.
Med utgangspunkt i den gruppen den såkalte Armenias revolusjonære føderasjon hadde innenfor Det russiske keiserrikets styre, utropte disse Den demokratiske republikken Armenia 28. mai 1918 med utgangspunkt i den representasjonen denne gruppen hadde innenfor det tidligere styret.
Den nye statsdannelsen måtte imidlertid umiddelbart håndtere kampene i Kaukasus som var en del av første verdenskrig og armenerne måtte overta posisjonene til de russiske styrkene som gikk i oppløsning. Ved fredsavtalen i Batumi ble kampene innstilt. Denne fredsavtalen med Det osmanske riket var den første internasjonale avtalen den nye republikken inngikk. Da Det osmanske riket senere tapte krigen og senere gikk i oppløsning, foreslo den amerikanske presidenten Woodrow Wilson på Paris-konferansen i 1919 at den nye republikken også skulle omfatte de historiske armenske områdene, som blant annet inkluderte provinsene Erzurum, Trabzon, Bitlis og Van i dagens østlige Tyrkia. Dette ble ratifisert gjennom freden i Sèvres, men dette ble aldri gjennomført og ble endret i senere traktater, senest i Lausanne 24. juli 1923.
I 1920 utgjorde denne republikken omtrent dagens Armenia, men også deler av dagens østlige Tyrkia, Nakhitsjevan, Nagorno-Karabakh og Qazakh som det har vært kjempet om med Aserbajdsjan. Det var også uenighet med Georgia om hvilke provinser og distrikt som skulle være hvor.
I september 1920 rykket tyrkiske revolusjonære grupper inn i Jerevan, og etter at en våpenhvile ble em realitet 18. november, ble det i desember undertegnet en fredsavtale mellom Den demokratiske republikken Armenia og det nye Tyrkia under ledelse av Kemal Atatürk.
På samme tid sendte Sovjetunionen Den røde armé inn i landet. Grensene ble krysset 29. november, og 4. desember rykket de sovjetiske styrkene inn i Jerevan. Dagen etter kom den såkalte Armenske revolusjonskomite, som i det vesentlige besto av armenere fra Aserbajdsjan. Den påfølgende dagen kom Feliks Dzerzjinskijs hemmelige politi Tsjeka og sørget for at Den demokratiske republikken Armenia opphørte å eksistere.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) First Republic of Armenia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
