Brusilovoffensiven
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Brusilovoffensiven | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Østfronten i Første verdenskrig | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
.svg){kind=small} Det russiske keiserdømmet |  Østerrike-Ungarn Keiserriket Tyskland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Aleksej Brusilov | Conrad von Hötzendorf Alexander von Linsingen | ||||||
| Styrker | |||||||
| 40+ infanteri divisjoner (573 000 menn), 15 kavaleri divisjoner (60 000 menn) | 39 infanteri divisjoner (437,000 menn), 10 kavaleri divissjoner (30 000 menn) | ||||||
| Tap | |||||||
| 500 000 | 1 500 000 fra Østerrike-Ungarn, 350,000 fra Tyskland (inkludert 400 000 tatt til fange) | ||||||
Brusilovoffensiven var en offensiv satt i gang av det russiske keiserdømmet mot sentralmaktene på Østfronten under første verdenskrig. Den dateres til 4. juni – 20. september 1916, og er også kjent som juniavansementet. Denne er regnet som den største, men også den siste russiske militære seieren under første verdenskrig og et av de blodigste slagene i historien. Professor Graydon A. Tunstall ved University of South Florida har kalt Brusilovoffensiven i 1916 den verste krisen for Østerrike-Ungarn under første verdenskrig og trippelententen største seier. Det fant sted i det som i dag er Ukraina, i nærheten av byene Lemberg, Kovel, og Lutsk, og offensiven brakte de russiske styrkene helt fram til foten av Karpatene. Offensiven ble oppkalt etter den russiske kommandanten med ansvaret for den sørvestlige fronten, Aleksej Brusilov.
