Ellevte slaget ved Isonzo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ellevte slaget ved Isonzo
Konflikt: Italiafronten under første verdenskrig
Italian Front 1915-1917.jpg
Frontområdet under slagene ved Isonzo til høyre i kartet
Dato18. august12. september 1917
StedLangs Isonzo ved Monfalcone og Banjšiceplatået
ResultatNoen mindre italienske erobringer
Stridende parter
Italia ItaliaØsterrike-Ungarn Østerrike-Ungarn
Kommandanter og ledere
Italia Luigi Cadorna
Italia Luigi Capello
Italia Hertugen av Aosta
Østerrike-Ungarn Svetozar Borojević von Bojna
Styrker
600 bataljoner
5 200 kanoner
250 bataljoner
2 200 kanoner
Tap
30 000 drepte
108 000 sårede
20 000 drepte
45 000 sårede
30 000 savnede
20 000 krigsfanger
Italiafronten
Isonzo 1Isonzo 2Isonzo 3Isonzo 4Isonzo 5TrentinoIsonzo 6Isonzo 7Isonzo 8Isonzo 9Isonzo 10OrtigaraIsonzo 11CaporettoPiaveVittorio Veneto

Ellevte slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 18. august og 12. september 1917 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det ellevte av tilsammen tolv slag ved Isonzo.

Det italienske angrepet var over en front fra Tolmin i de øvre delen av Isonzo-dalen og til Adriaterhavet. Italienerne krysset elven flere steder på midlertidige broer, men hovedangrepet var rettet mot Banjšiceplatået som de måtte erobre for å bringe offensiven videre og kunne bryte de østerriksk-ungarske linjene i to deler ved å isolere støttepunktene på Monte San Gabriele og Monte Ermada.

Etter kraftige og dødelige kamper, lyktes den italienske andre arme under ledelse av Luigi Capello å presse tilbake Borojević' Isonzo-arme og erobret Banjšiceplatået og Monte Santo di Gorizia. Samtidig inntok den italienske tredje arme under ledelse av hertugen av Aosta andre posisjoner. Imidlertid viste det seg at støttepunktene på Monte San Gabriele og Monte Ermada var uinntakelige, og offensiven døde ut.

Etter denne offensiven var begge parter utmattede, og italienerne klarte ikke å reise nye ressurser for å kunne følge opp med et nytt angrep, selv om dette kunne ha blitt avgjørende for dette frontavsnittet. Dermed endte også dette slaget som et blodbad uten betydning.