Luigi Cadorna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luigi Cadorna
Luigi Cadorna
Luigi Cadorna
Født 9. april 1850
Italia Verbania, Piemonte
Død 21. desember 1928
Italia Bordighera Provinsen Imperia, Liguria
Troskap Italia Kongedømmet Italia
Tjenestetid 18681917
Rang General
Enhet Esercito Italiano Regio Esercito
Militære slag Første verdenskrig
*Den italienske fronten
Utmerkelser Utnevnt til Maresciallo d'Italia (marskalk av Italia) i 1924
Order of the Bath

Luigi Cadorna (født 9. april 1850, i Piemonte, død 21. desember 1928 i Liguria) var en italiensk general som er mest kjent som sin kommando over de italienske styrkene ved den italienske fronten under første verdenskrig.

Cadorna var sønn av den italienske generalen Raffaele Cadorna og gikk inn i den kongelige italienske hæren i 1868. Han ble tilbudt posten som sjef for generalstaben første gang i 1908, men avslo på grunn av spørsmålet om politisk kontroll over militære disposisjoner i krigstid. Under opptakten til første verdenskrig ble han i juni 1914 tilbudt posten igjen, da trippelententen og sentralmaktene forberedte krig. Da Italia gikk inn i krigen i mai 1915 på de alliertes side, hadde Cadorna kommandoen over en hær som omfattet 36 infanteridivisjoner med tilsammen 875 000 mann, men kun 120 moderne artillerienheter.[1]

Cadorna fikk ansvaret for det fryktelige italienske nederlaget under Caporetto-offensiven i oktober-november 1917, og måtte trekke seg som italiensk øverstkommanderende. Dette skyldes også at han var kjent for å ha hatt dårlige samarbeidsrelasjoner til de andre generalene i staben.[2] I tillegg ble han avskydd av sine underordnede og de menige soldatene da han var altfor streng.[3] Cadorna ble erstattet av Armando Diaz[4] og Pietro Badoglio, og disse sørget for stabiliseringen langs Piave.

Cadorna blir av historikere beskrevet som en rå og hensynsløs offiser mot sine soldater og tok heller ikke hensyn til de politiske myndighetene. I løpet av krigen sparket han 217 offiserer, og under Caporetto-offensiven beordret han summariske henrettelser av offiserene i de avdelingene som trakk seg tilbake.[5] Hans hensynsløshet er av en historiker blitt beskrevet som følger:

En av hver 17. italiensk soldat fikk en disiplinærsak mot seg, og 61 % av disse ble funnet skyldige. Rundt 750 ble henrettet, det høyeste antallet i noen av hærene under krigen, og Cadorna gjeninnførte den romerske praksisen om desimering – henrettelse av tiende mann – for enheter som ikke lyktes i felt.[6]

Etter krigen satte den italienske regjering ned en undersøkelseskommisjon for å bringe klarhet i årsakene til nederlaget ved Caporetto. Denne ble publisert i 1919 og var sterkt kritisk til Cadorna, som på dette tidspunktet var en bitter mann som skrev sine memoarer hvor han fraskrev seg alt ansvar for nederlaget. Til tross for dette, utnevnte Benito Mussolini ham til æresposisjonen Maresciallo d'Italia (marskalk av Italia) i 1924 da han kom til makten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marshall, 108. Keegan mener det var 25 divisjoner. Se også Keegan, 227.
  2. ^ Townley, Edward (2002). Collier, Martin. red. Mussolini and Italy. Heinemann. s. 16. ISBN 0435327259. 
  3. ^ Morselli, Mario (2001). Caporetto, 1917: Victory Or Defeat?. Routledge. s. 133. ISBN 0714650730. 
  4. ^ Marshall, 215.
  5. ^ Keegan, 227.
  6. ^ Hew Strachan (2003) The First World War

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • John Keegan: The First World War, New York: Alfred A. Knopf, 1999 ISBN 0-375-40052-4.
  • Marshall, S. L. A.: The American Heritage History of World War I, New York: American Heritage.