Sidney Poitier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sidney Poitier
Sidney Poitier 1968.jpg
Født20. feb. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cat Island (Bahamas), Bahamas[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død6. jan. 2022[8][9][10]Rediger på Wikidata (94 år)
Los Angeles, California[11][10]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Filmskuespiller, filmregissør, diplomat[12][13][14], selvbiograf, filmprodusent[15][16], skribent[17][18][19], forfatter[12], fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, skuespiller, teaterregissør, fjernsynsprodusentRediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of the Bahamas (Japan, 1997–2007)
  • ambassador of the Bahamas (UNESCO, 2002–2007) Rediger på Wikidata
Ektefelle Joanna Shimkus (1976–), Juanita Hardy (19501965)Rediger på Wikidata
Partner(e) Diahann CarrollRediger på Wikidata
Barn Sydney Tamiia PoitierRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA, BahamasRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
25 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire (1974), Presidentens frihetsmedalje (2009), Marian Anderson Award (2006), Henrietta-prisen (1968), Oscar for beste mannlige hovedrolle (1963), Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en spillefilm (1963), Cecil B. DeMille Award (1981), AFI Life Achievement Award (1992), Kennedy Center Honors (1995), Screen Actors Guild Life Achievement Award (2000), Grammy Award for beste talte innspilling (2001), NAACP Image Award for Outstanding Actor in a Television Movie, Mini-Series or Dramatic Special (2000), NAACP Image Award – Hall of Fame Award (2001), Æres-Oscar (2002)[20], Spingarn-medaljen (2015), Sorte filmskaperes æreshall (1978), Paul Robeson Award (2008), kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Sølvbjørnen (1958), stjerne på Hollywood Walk of Fame (1994), BAFTA Academy Fellowship Award (2016), Sølvbjørnen (1963), honorary doctor of the University of Miami (1986)[21], Sølvmuslingen for beste mannlige skuespiller (1968)Rediger på Wikidata
Aktive år19432001
IMDbIMDb

Sidney Poitier (født 20. februar 1927 i Miami i Florida i USA, død 6. januar 2022 i Los Angeles[22]) var en bahamansk og amerikansk skuespiller, regissør, forfatter og diplomat.

Poitier mottok Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Homer Smith i filmen Markens liljer (Lilies of the Field, 1963), den første gang en svart skuespiller fikk denne utmerkelsen.[23] Han var lenge den eneste svarte filmstjernen i USA.[24]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født (to måneder før termin) i Miami og ble da automatisk statsborger i USA. Han var samtidig borger av det britiske Bahamas, der han vokste opp i fattige kår, der hans foreldre dyrket tomater ved Arthur's TownCat Island. Han sluttet på skolen da han var 13 år.[23][25][26][27]

Noen antar at Poitiers forfedre hadde tilflyttet fra Haiti,[28] og antagelig var rømte slaver som hadde etablert maroonbosettinger rundt om på øyene, blant dem på Cat Island. Poitier er fransk, og det er ingen hvite Poitier-er på Bahamas.[29] Imidlertid hadde det en gang vært en hvit Poitier på Cat Island — navnet kom fra plantasjeeieren Charles Leonard Poitier, som hadde tilflyttet fra Jamaica tidlig på 1800-tallet. I 1834 hadde hans hustrus eiendom på Cat Island 86 svarte slaver som brukte navnet Poitier, et navn som var blitt introdusert i anglosfæren i forbindelse med normannernes erobring av England på 1000-tallet.[30]

Femten år gammel flyttet han til USA og bodde først i Florida før han flyttet til New York City. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han på et sykehus for sårede soldater på Long Island (han var 16 år gammel og løy på alderen for å bli innrullert).[25][23][26] Bahamas var på den tiden en britisk koloni.[31] Bahamas, som hadde et klart flertall svarte, praktiserte segregering av svarte og hvite. Den lokale administrasjonen under britisk styre var dominert av svarte medarbeidere.[27]

Han var som stjerne nøye med å skjerme familien og privatlivet. Poitier trivdes ikke med den offentlige eksponeringen som fulgte med å være stjerne.[32] I New York livnærte han seg først som vaskehjelp.[24]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Poitier begynte som skuespiller på American Negro Theatre i New York.[25] Opprinnelig ble han ansatt på teateret som vaktmester for å kunne lære skuespill. Der ble han kjent med skuespilleren Harry Belafonte (senere kjent særlig som sanger).[24]

Fra teateroppsetningen av A Raisin in the Sun (1959)
Plakat for filmen A Raisin in the Sun (1961)

Laquote.svgSpecial is as special does, and Sidney Poitier is special for very specific reasons. Few can honestly say they have actually changed something of great importance to the world at large. Poitier can easily say that, without however much blush would show on his indelibly black skin. The reason is that he has walked the walk, talked the talk, and beaten cliches and stereotypes as though they hade stolen something, which is what things substantially removed from the facts of life always does.Raquote.svg

Hans sjarmerende, intense men beherskede, elegante og verdige fremtoning på skjermen og scenen overvant rasebaserte stereotyper der svarte ble oppfattet som impulsive og fremstilt i mindreverdige eller ubetydelige roller. Poitier var kjent for en melodiøs stemme som var påvirket av hans oppvekst på Bahamas og hans anstrengelser for å lære seg smidig og behagelig talemåte som de hvite radiostjernene i USA. I det mer radikaliserte miljøet på 1960-1970-tallet ble Poitier oppfattet som «for hvit» av endel svarte aktivister. De fleste av hans kjente filmer handler om relasjonen mellom svarte og hvite.[34][35][36][37][38][39]

Sin Broadwaydebut hadde han i 1946 og fire år senere debuterte han i filmsammenheng. Filmdebuten var i No Way Out (1950) av Joseph L. Mankiewicz der regissøren bruker konvensjoner fra film noir for å utforske fordommer. Poitier fremstiller den unge legen Luther Brooks som sofistikert, intelligent, vittig, kompetent og samvittighetsfull i jobben - noe som var første gangen en svart skuespiller fremstilte en svart karakter på denne måten. Mankiewicz oppdaget at Poitier hadde altfor mørk hud til å bli filmet i en planlagt scene ved en kullbinge; scenen ble derfor sløyfet fra manus. Nærbildene av Poitier var uvanlige fordi så mørkhudete menn på den tiden ikke ble ansett som pene eller attraktive. I Edge of the City (1957) av Martin Ritt spilte han mot Ruby Dee og John Cassavetes, og filmkritikeren Pauline Kael skrev at Poitier var forbløffende god i rollen.[33] Han fikk sin banebrytende filmrolle som gymnaselev i filmen Vend dem ikke ryggen (1955). I 1958 spilte Poitier mot Tony Curtis rømte straffanger i The Defiant Ones, som fikk ni Oscarsnomineringer. Begge skuespillerne fikk en nominering for Oscar for beste mannlige hovedrolle. Dette var første gang en svart skuespiller ble nominert til denne utmerkelsen[34][40] (Hattie McDaniel fikk Oscar for beste kvinnelige birolle i 1940).[41]

Han er kjent for rollen som Porgy i filmen Porgy and Bess (1959) og som politietterforsker Virgil Tibbs i filmen Natten var het (1967), hvor han hadde Rod Steiger som motspiller. Poitier spilte dr. John Prentiss i filmen Gjett hvem som kommer til middag (1967), med Katharine Hepburn og Spencer Tracy som ekteparet Drayton, hvor han som afroamerikaner forelsker seg i en hvit kvinne, Draytons datter (Katharine Houghton).

I 1972 regisserte han sin først film, westernfilmen Buck and the Preacher, med Poitier, Belafonte og Ruby Dee i hovedrollene.[34] På 1970-tallet regisserte Poitier blant annet Uptown Saturday Night (med Belafonte og Bill Cosby) og Let's Do It Again (med Cosby og Jimmie Walker).[42] Den siste filmrollen hadde han i Sjakalen (1997).[25]

Poitier støttet, sammen med sin gode venn Harry Belafonte, borgerrettsbevegelsen som vokste frem samtidig med hans egen karriere. I 1962 vitnet han for kongressen om situasjonen for svarte skuespillere i Hollywood.[34]

Han deltok i Martin Luther Kings March on Washington i 1963 og deltok i Kings gravferd i 1968. Poitier og Belafonte reiste sommeren 1964 til Mississippi for å støtte «Freedom Summer» etter drapene på borgerrettsaktivistene Chaney, Goodman og Schwerner. De støttet arbeidet for stemmerett økonomisk. Potitier og Belafonte skal såvidt ha unnsluppet da de ble forfulgt av Ku Klux Klan.

Poitier var nøye med å velge roller som ikke formildet stereotyper av svarte.[43][44] I flere hans viktige filmer fremstilte han anstendige menn som med talent og innsats hadde blitt ledende i sitt fag.[33]

Han etablerte filmselskapet First Artists i 1969 sammen med Barbra Streisand og Paul Newman.[45]

Poitier har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1974 ble han utnevnt til Knight Commander of the British Empire. I 1999 ble han kåret til tidenes 22. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[46]

Mellom 1997 og 2007 var han Bahamas' ambassadør til Japan,[26][47] men han bodde ikke i Japan i perioden fordi Bahamas ikke hadde ambassade i Japan.[43] Mellom 2002 og 2007 var han også Bahamas' ambassadør til UNESCO.[48]

Plakat for Markens liljer (1963)

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Premier og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sidney-Poitier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1764157, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 193485, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The New York Times, William Grimes, «Sidney Poitier, Who Paved the Way for Black Actors in Film, Dies at 94», utgitt 7. januar 2022, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.aveleyman.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Sidney Poitier, premier comédien noir à recevoir l’Oscar du meilleur acteur, en 1964, est mort», publisert i Le Monde, utgitt 7. januar 2022, besøkt 7. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ apnews.com, besøkt 15[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Le Monde, Thomas Sotinel, «Sidney Poitier, premier comédien noir à recevoir l’Oscar du meilleur acteur, en 1964, est mort», utgitt 7. desember 2021, besøkt 7. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b www.worldatlas.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.tumblr.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ johnfishercartoons.blogspot.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.reelz.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.manta.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.vanityfair.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.musixmatch.com[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ bostinno.streetwise.co[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ IMDb-nummer ev0000003/2002/1[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Thomas Sotinel (7. desember 2021). «Sidney Poitier, premier comédien noir à recevoir l’Oscar du meilleur acteur, en 1964, est mort» (fransk). Le Monde. Besøkt 7. desember 2021. 
  23. ^ a b c «Legendary actor Sidney Poitier, first Black man to win Best Actor Oscar, dies aged 94». The Independent (engelsk). 7. januar 2022. Besøkt 7. januar 2022. 
  24. ^ a b c «MOVIES : The Defiant One : Sidney Poitier's career has been one of self-determination, played out in Hollywood but grounded in reality». Los Angeles Times (engelsk). 8. mars 1992. Besøkt 8. januar 2022. 
  25. ^ a b c d Kreps, Jon Blistein,Daniel; Blistein, Jon; Kreps, Daniel (7. januar 2022). «Sidney Poitier, Oscar-Winning Actor and Activist Who Made History, Dead at 94». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 8. januar 2022. 
  26. ^ a b c Nast, Condé (7. januar 2022). «Sidney Poitier, Oscar-Winning Icon, Dies at 94». Vanity Fair (engelsk). Besøkt 7. januar 2022. 
  27. ^ a b Campbell, C., & Poitier, S. (2007). " Island Boy": An Interview with Sir Sidney Poitier. Callaloo, 30(2), 482-486.
  28. ^ «Bio – Sidney Poitier». Arkivert fra originalen 6. mai 2014. Besøkt 6. mai 2014. 
  29. ^ Aram Goudsouzian (2004). Goudsouzian, Aram, red. Sidney Poitier: Man, Actor, Icon. University of North Carolina Press. s. 9. ISBN 978-0-8078-2843-4. 
  30. ^ Meyers, Allan D. (2015), "Striking for Freedom: The 1831 Uprising at Golden Grove Plantation, Cat Island", The International Journal of Bahamian Studies, Vol. 21, No. 1.
  31. ^ Thuesen, Nils Petter (13. oktober 2021). «Bahamas». Store norske leksikon. Besøkt 7. januar 2022. 
  32. ^ «Getting to the Heart of Poitier». Los Angeles Times (engelsk). 2. februar 2000. Besøkt 8. januar 2022. 
  33. ^ a b c Crouch, Stanley (2011). «{COMES A HERO} THE FUNDAMENTAL PRINCIPLES OF SIDNEY POITIER». Film Comment. 2. 47: 34–37. ISSN 0015-119X. Besøkt 11. januar 2022. 
  34. ^ a b c d Daniels, Robert. «Dignified Defiance: Sidney Poitier (1927-2022) | Tributes | Roger Ebert». https://www.rogerebert.com/ (engelsk). Besøkt 9. januar 2022.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  35. ^ «How 'A Raisin in the Sun' made Sidney Poitier's Broadway legacy unforgettable». Los Angeles Times (engelsk). 7. januar 2022. Besøkt 8. januar 2022. 
  36. ^ Watson, R. T (7. januar 2022). «Sidney Poitier, Who Blazed a Path for Black Actors in Hollywood, Has Died at 94». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 7. januar 2022. 
  37. ^ «Sidney Poitier: a natural film star who quietly pioneered a revolution». the Guardian (engelsk). 7. januar 2022. Besøkt 7. januar 2022. 
  38. ^ Barnes, Duane Byrge,Mike; Byrge, Duane; Barnes, Mike (7. januar 2022). «Sidney Poitier, Regal Star of the Big Screen, Dies at 94». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 7. januar 2022. 
  39. ^ Mason, Clifford (10. september 1967). «The New York Times: Best Pictures». archive.nytimes.com. Besøkt 7. januar 2022. 
  40. ^ ITALIE, HILLEL. «Oscar winner and groundbreaking star Sidney Poitier dies». baltimoresun.com. Besøkt 9. januar 2022. 
  41. ^ Abramovitch, Seth; Abramovitch, Seth (19. februar 2015). «Oscar’s First Black Winner Accepted Her Honor in a Segregated ‘No Blacks’ Hotel in L.A.». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 9. januar 2022. 
  42. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Croucher
  43. ^ a b «Sidney Poitier will be remembered for his acting — and his advocacy». NBC News (engelsk). Besøkt 8. januar 2022. 
  44. ^ Walsh, Joan (16. februar 2017). «49 Years Ago, Harry Belafonte Hosted the Tonight Show—and It Was Amazing» (engelsk). ISSN 0027-8378. Besøkt 8. januar 2022. 
  45. ^ Thomas, Bob (18. juni 1969): «Evokses Memories of Old United Artists Amalgam», Gettysburg Times
  46. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 28. juli 2016. 
  47. ^ «POITIER NAMED BAHAMAS' AMBASSADOR TO JAPAN». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 8. januar 2022. 
  48. ^ «A life in pictures: Sidney Poitier». Besøkt 3. desember 2016. 
  49. ^ Hollywood Foreign Press Association – Cecil B. DeMille Award Arkivert 6. oktober 2012 hos Wayback Machine. Jan 2015]
  50. ^ "President Obama Names Medal of Freedom Recipients" Arkivert 15. desember 2009 hos Wayback Machine., White House Office of the Press Secretary, July 30, 2009
  51. ^ "Film Society of Lincoln Center honors the life and career of Sidney Poitier", Lincoln Center of the Performing Arts, May 2, 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: