Yul Brynner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yul Brynner
Yul Brynner Anna and the King television 1972.JPG
Brynner som kong Mongkut i TV-serien Anna and the King (1972).
Født Julij Borisovitsj Brinner
11. juli 1920
Vladivostok, Den fjernøstlige republikk (dagens Vladivostok i Russland)
Død 10. oktober 1985 (65 år)
New York City, New York, USA
Ektefelle
Barn Victoria Brynner
Utdannet ved YMCA
Yrke Skuespiller
Nasjonalitet USA, Sveits
Utmerkelser Tony Award for Best Featured Actor in a Musical, Oscar for beste mannlige hovedrolle, National Board of Review Award for Best Actor, Æres-Tony, Grammy Hall of Fame Award
Aktive år 1941–1985
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Yul Brynner (født Youl Bryner[1]/Julij Borisovitsj Brinner; russisk: Юлий Борисович Бриннер; 11. juli 1920 i Vladivostok i dagens Russland, død 10. oktober 1985 i New York City) var en sveitsisk skuespiller. Han ble født i Den fjernøstlige republikk i dagens Russland. Han var amerikansk borger i omkring 20 år før han fikk sveitsisk statsborgerskap.[2] Han sa fra seg sitt amerikanske statsborger av skattegrunner.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Brynners far var av delvis sveitsisk opphav, moren Marousia var russisk.[3] Brynners far Boris skal ha hatt sveitsisk pass, noe moren også fikk da de giftet seg. Moren studerte skuespill i St. Petersburg. Familien bodde i St. Petersburg til søsteren ble født, deretter flyttet de til Vladivostok.[1] Selv likte Brynner å fortelle fantasifulle historier om sin bakgrunn, blant annet at moren var sigøyner og at han var født som "Taidje Khan" på Sakhalin i 1917. Faren forlot dem da Yul Brynner var 3-4 år gammel. Moren flyttet med barna til Harbin der faren allerede var med sin nye kone. Der bodde de åtte år og Yul Brynner gikk på en russisk skole.[1] På 1930-tallet flyttet de til Paris (av frykt for krig mellom Japan og Kina[3]) der Brynner var akrobat i et sirkus i flere år, etter en ryggskade gikk han over til å spille teater. I Frankrike skal han 15 år gammel også ha opptrådt som gitarist i et sigøynerorkester.[2] I 1938 flyttet Brynner og moren tilbake til Harbin av frykt for krig i Europa. I 1940 flyttet han så med moren til New York der søsteren allerede var. Han snakket russisk og fransk flytende, og noe kinesisk, men knapt engelsk da han kom til USA.[3] Han fikk amerikanske statsborgerskap et par år senere.[1]

Brynner gjorde sin scenedebut på Broadway i 1946[2] og sin filmdebut i 1949 som banditt i B-filmen Port of New York. Det hårløse hodet ble hans kjennemerke.[1][4]

Brynner fikk sitt store gjennombrudd i 1951, i rollen som Mongkut, kongen av Siam i en Broadwayoppsetning av Rodgers og Hammersteins musical Kongen og jeg (The King and I). Han spilte rollen 4625 ganger fra 1946 til 1985[5], og han gjorde også suksess med filmversjonen i 1956 og vant en Oscar. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Mot slutten av sitt liv engasjerte Brynner seg i anti-røyksaken, etter at han ble klar over at kjederøykingen var årsaken til hans kreftsykdom.[5][6] Brynner røykte opp til seks pakker sigaretter daglig. Han spilte inn en kampanje som ble vist etter at han var død: "Når dere hører dette er jeg død".[4] The Yul Brynner Foundation ble opprettet etter hans død, for å støtte kreftforskningen.[trenger referanse]

Brynner hevdet å ha sigøynerbakgrunn og i 1977 ble han utnevnt til ærespresident i det internasjonale romaniforbundet (Romano Internacionalno Jekhetanipe).[7] På 1950-tallet begynte Brynner å arbeide for FNs høykommissær for flyktninger og beskrev blant annet situasjonen for arabiske flyktninger i bok og TV-program.[8]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Kortfilmer[rediger | rediger kilde]

  • On Location with Westworld (1973)
  • Lost to the Revolution (1980) (forteller)

Scenearbeider[rediger | rediger kilde]

  • Twelfth Night (2.-13. desember 1941) (Broadway)
  • The Moon Vine (11.–27. februar 1943) (Broadway)
  • Lute Song (6. februar – 8. juni 1946) (Broadway)
  • The King and I (29. mars 1951 – 20. mars 1954) (Broadway og USA turne)
  • Home Sweet Homer (4. januar 1976) (Broadway)
  • The King and I (Revival) (2. mai 1977 – 30. desember 1978) (Broadway og USA turne)
  • The King and I (Gjenoppsettning) (7. januar – 30. juni 1985) (Broadway)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Capua, Michelangelo (2006). Yul Brynner: A Biography. Jefferson: McFarland. 
  2. ^ a b c SEILER, MICHAEL (10. oktober 1985). «Yul Brynner Dies at 65; 30 Years in 'King and I'». Los Angeles Times (en-US). ISSN 0458-3035. Besøkt 26. februar 2017. 
  3. ^ a b c «A King's Legacy - Cancer Today». www.cancertodaymag.org (en-us). Besøkt 26. februar 2017. 
  4. ^ a b «Stumpe røyken, sa Brynner etter sin død». VG. 11. oktober 1985. s. 47. 
  5. ^ a b Lerner, Barron H. (25. januar 2005). «In Unforgettable Final Act, a King Got Revenge on His Killers». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  6. ^ «Yul Brynner's Posthumous Message». Los Angeles Times (en-US). 20. februar 1986. ISSN 0458-3035. Besøkt 26. februar 2017. 
  7. ^ «Gypsies Anneal to U.N. for Aid And Protection of Civil Rights». The New York Times. 4. juni 1978. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  8. ^ «Yul Brynner er død». Aftenposten (morgen). 11. oktober 1985. s. 4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

skuespillerstubbDenne biografien om en skuespiller er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.