Yul Brynner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yul Brynner
Yul Brynner Anna and the King television 1972.JPG
Brynner som kong Mongkut i TV-serien Anna and the King (1972).
Født Julij Borisovitsj Brinner
11. juli 1920
Vladivostok, Den fjernøstlige republikk (dagens Vladivostok i Russland)
Død 10. oktober 1985 (65 år)
New York City, New York, USA
Ektefelle
Utdannet ved YMCA
Yrke Skuespiller
Nasjonalitet USA, Sveits
Utmerkelser Tony Award for Best Featured Actor in a Musical, Oscar for beste mannlige hovedrolle, National Board of Review Award for Best Actor, Æres-Tony, Grammy Hall of Fame Award
Aktive år 1941–1985
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Yul Brynner (født Youl Bryner[1]/Julij Borisovitsj Brinner; russisk: Юлий Борисович Бриннер; 11. juli 1920 i Vladivostok i dagens Russland, død 10. oktober 1985 i New York City) var en sveitsisk skuespiller. Han ble født i Den fjernøstlige republikk i dagens Russland. Han var amerikansk borger i omkring 20 år før han fikk sveitsisk statsborgerskap.[2] Han sa fra seg sitt amerikanske statsborger av skattegrunner.[1]

Brynners far var av delvis sveitsisk opphav, moren Marousia var russisk.[3] Brynners far Boris skal ha hatt sveitsisk pass, noe moren også fikk da de giftet seg. Moren studerte skuespill i St. Petersburg. Familien bodde i St. Petersburg til søsteren ble født, deretter flyttet de til Vladivostok.[1] Selv likte Brynner å fortelle fantasifulle historier om sin bakgrunn, blant annet at moren var sigøyner og at han var født som "Taidje Khan" på Sakhalin i 1917. Faren forlot dem da Yul Brynner var 3-4 år gammel. Moren flyttet med barna til Harbin der faren allerede var med sin nye kone. Der bodde de åtte år og Yul Brynner gikk på en russisk skole.[1] På 1930-tallet flyttet de til Paris (av frykt for krig mellom Japan og Kina[3]) der Brynner var akrobat i et sirkus i flere år, etter en ryggskade gikk han over til å spille teater. I Frankrike skal han 15 år gammel også ha opptrådt som gitarist i et sigøynerorkester.[2] I 1938 flyttet Brynner og moren tilbake til Harbin av frykt for krig i Europa. I 1940 flyttet han så med moren til New York der søsteren allerede var. Han snakket russisk og fransk flytende, og noe kinesisk, men knapt engelsk da han kom til USA.[3] Han fikk amerikanske statsborgerskap et par år senere.[1]

Brynner gjorde sin scenedebut på Broadway i 1946[2] og sin filmdebut i 1949 som banditt i B-filmen Port of New York. Det hårløse hodet ble hans kjennemerke.[1][4]

Brynner fikk sitt store gjennombrudd i 1951, i rollen som Mongkut, kongen av Siam i en Broadwayoppsetning av Rodgers og Hammersteins musical Kongen og jeg (The King and I). Han spilte rollen 4625 ganger fra 1946 til 1985[5], og han gjorde også suksess med filmversjonen i 1956 og vant en Oscar. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Mot slutten av sitt liv engasjerte Brynner seg i anti-røyksaken, etter at han ble klar over at kjederøykingen var årsaken til hans kreftsykdom.[5][6] Brynner røykte opp til seks pakker sigaretter daglig. Han spilte inn en kampanje som ble vist etter at han var død: "Når dere hører dette er jeg død".[4] The Yul Brynner Foundation ble opprettet etter hans død, for å støtte kreftforskningen.[trenger referanse]

Brynner hevdet å ha sigøynerbakgrunn og i 1977 ble han utnevnt til ærespresident i det internasjonale romaniforbundet (Romano Internacionalno Jekhetanipe).[7] På 1950-tallet begynte Brynner å arbeide for FNs høykommissær for flyktninger og beskrev blant annet situasjonen for arabiske flyktninger i bok og TV-program.[8]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Kortfilmer[rediger | rediger kilde]

  • On Location with Westworld (1973)
  • Lost to the Revolution (1980) (forteller)

Scenearbeider[rediger | rediger kilde]

  • Twelfth Night (2.-13. desember 1941) (Broadway)
  • The Moon Vine (11.–27. februar 1943) (Broadway)
  • Lute Song (6. februar – 8. juni 1946) (Broadway)
  • The King and I (29. mars 1951 – 20. mars 1954) (Broadway og USA turne)
  • Home Sweet Homer (4. januar 1976) (Broadway)
  • The King and I (Revival) (2. mai 1977 – 30. desember 1978) (Broadway og USA turne)
  • The King and I (Gjenoppsettning) (7. januar – 30. juni 1985) (Broadway)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

skuespillerstubbDenne biografien om en skuespiller er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  1. ^ a b c d e f Capua, Michelangelo (2006). Yul Brynner: A Biography. Jefferson: McFarland. 
  2. ^ a b c SEILER, MICHAEL (10. oktober 1985). «Yul Brynner Dies at 65; 30 Years in 'King and I'». Los Angeles Times (en-US). ISSN 0458-3035. Besøkt 26. februar 2017. 
  3. ^ a b c «A King's Legacy - Cancer Today». www.cancertodaymag.org (en-us). Besøkt 26. februar 2017. 
  4. ^ a b «Stumpe røyken, sa Brynner etter sin død». VG. 11. oktober 1985. s. 47. 
  5. ^ a b Lerner, Barron H. (25. januar 2005). «In Unforgettable Final Act, a King Got Revenge on His Killers». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  6. ^ «Yul Brynner's Posthumous Message». Los Angeles Times (en-US). 20. februar 1986. ISSN 0458-3035. Besøkt 26. februar 2017. 
  7. ^ «Gypsies Anneal to U.N. for Aid And Protection of Civil Rights». The New York Times. 4. juni 1978. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  8. ^ «Yul Brynner er død». Aftenposten (morgen). 11. oktober 1985. s. 4.