Maximilian Schell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maximilian Schell
Maximilian Schell - 1970-1.jpg
Schell i 1970.
Født 8. desember 1930
Wien, Østerrike
Død 1. februar 2014 (83 år)
Innsbruck, Østerrike
Begravet Wiener Zentralfriedhof
Ektefelle
Far Hermann Ferdinand Schell
Mor Q89765
Bror Carl Schell
Søster Maria Schell, Immy Schell
Barn 1
Yrke Skuespiller, filmskaper
Statsborger i Sveits, Østerrike
Utmerkelse Oscar for beste mannlige hovedrolle, Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Romy, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst, Steiger Award
Aktive år 1955–2014
IMDb IMDb

Maximilian Schell (født 8. desember 1930 i Wien, død 1. februar 2014 i Innsbruck[1]) var en østerriksk-sveitsisk skuespiller, regissør og produsent.

Schell var sønn av den sveitsiske forfatteren Hermann Ferdinand Schell og den østerrikske skuespillerinnen Margarethe Noé von Nordberg og bror til Maria, Carl og Immy. Familien flyktet til Sveits etter Anschluss i 1938, og Schell vokste opp Zürich.

Schells første film i Hollywood var Unge løver (1958) med blant andre Marlon Brando. Rollen førte til flere TV-roller, blant annet en episode av Playhouse 90, der han spilte forsvarsadvokaten for de tyske nazistene under Nürnbergprosessen. Schell gjentok denne rollen da stykket ble filmet i 1961, og han ble belønnet med Oscar for beste mannlige hovedrolle. Han ble også nominert til denne prisen for The Man in the Glass Booth (1975). I tillegg ble han nominert til Oscar for beste mannlige birolle for rolletokningen sin i Julia (1977).

I Topkapi (1964) spilte Schell en munter gentlemannstyv, og her var Melina Mercouri og Peter Ustinov med på rollelisten. Han har også spilt i filmer som Tilbake fra asken (1965), med blant andre Ingrid Thulin, Varulv (1974), Jernkorset (1977), Kampene ved Arnheim (1977) og Det sorte hullet (1979).

Schell leverte også betydelige arbeider bak kamera. Han hadde regi og manus i Fotgjengeren (1973) som ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Også dokumentarfilmen om Marlene Dietrich, Marlene (1984), ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. I 2002 hadde han regi og manus for dokumentarfilmen om søsteren Maria Schell, Meine Schwester Maria.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Schauspieler Maximilian Schell ist tot». N24.de. Besøkt 1. februar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

skuespillerstubbDenne biografien om en skuespiller er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.