Maximilian Schell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maximilian Schell
Maximilian Schell - 1970-1.jpg
Schell i 1970.
Født 8. desember 1930
Wien, Østerrike
Død 1. februar 2014 (83 år)
Innsbruck, Østerrike
Gravlagt Wiener Zentralfriedhof
Ektefelle
Far Hermann Ferdinand Schell
Mor Margarethe Noé von Nordberg
Bror Carl Schell
Søster Maria Schell, Immy Schell
Yrke Skuespiller, filmskaper
Nasjonalitet Sveits, Østerrike
Utmerkelser Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Romy, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst, Steiger Award, Oscar for beste mannlige hovedrolle
Aktive år 1955–2014
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Maximilian Schell (født 8. desember 1930 i Wien, død 1. februar 2014 i Innsbruck[1]) var en østerriksk-sveitsisk skuespiller, regissør og produsent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maximilian Schell var sønn av den sveitsiske forfatteren Hermann Ferdinand Schell og den østerrikske skuespillerinnen Margarethe Noé von Nordberg og bror til Maria, Carl og Immy. Familien flyktet til Sveits etter Anschluss i 1938, og Schell vokste opp Zürich.


Schell ble opp gjennom ungommen sterkt kunstnerisk preget av foreldrene. Ved universitetet i Zürich studerte han filosofi, kunsthistorie og musikk- og teatervitenskap, og de siste fagene også i Basel og München. Han var også fortvallspiller for Grasshopper Club Zürich.

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Han debeterte høsten 1952 ved Theater Basel som skuespiller, regissør og dramaturg. Etter en rekke andre stillinger kom han i 1959 til Münchner Kammerspiele. Samme år ble han rekruttert av Gustaf Gründgens til Hamburg.

Mot slutten av 1960-årene 1960er spilte han i London, ved siden av oversatte han verker av John Osborne og William Shakespeare. I 1978 overtok han fra von Curd Jürgens rollen som Jedermann ved Salzburger Festspiele, og hadde dette oppdraget til 1982. Schell var også operaregissør.

Schells første film i Hollywood var Unge løver (1958) med blant andre Marlon Brando. Rollen førte til flere TV-roller, blant annet en episode av Playhouse 90, der han spilte forsvarsadvokaten for de tyske nazistene under Nürnbergprosessen. Schell gjentok denne rollen da stykket ble filmet i 1961, og han ble belønnet med Oscar for beste mannlige hovedrolle. Han ble også nominert til denne prisen for The Man in the Glass Booth (1975). I tillegg ble han nominert til Oscar for beste mannlige birolle for rolletokningen sin i Julia (1977).

I Topkapi (1964) spilte Schell en munter gentlemannstyv, og her var Melina Mercouri og Peter Ustinov med på rollelisten. Han har også spilt i filmer som Tilbake fra asken (1965), med blant andre Ingrid Thulin, Varulv (1974), Jernkorset (1977), Kampene ved Arnheim (1977) og Det sorte hullet (1979).

Schell leverte også betydelige arbeider bak kamera. Han hadde regi og manus i Fotgjengeren (1973) som ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Også dokumentarfilmen om Marlene Dietrich, Marlene (1984), ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. I 2002 hadde han regi og manus for dokumentarfilmen om søsteren Maria Schell, Meine Schwester Maria.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Schauspieler Maximilian Schell ist tot». N24.de. Besøkt 1. februar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

skuespillerstubbDenne biografien om en skuespiller er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.