James Cagney
| James Cagney | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | James Francis Cagney jr. 17. juli 1899[1][2][3][4]  New York City, New York, USA | ||
| Død | 30. mars 1986[1][2][3][4] (86 år) Standford, New York, USA | ||
| Beskjeftigelse |
| ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Columbia University Stuyvesant High School | ||
| Ektefelle | Frances Vernon (1922–1986) | ||
| Barn | 2 | ||
| Parti | Det republikanske parti Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Gate of Heaven Cemetery | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (1984; deles ut av: Ronald Reagan)[5]
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1943; for verk: Yankee Doodle Dandy, tema for: 15th Academy Awards) Screen Actors Guild Life Achievement Award Kennedy Center Honors AFI Life Achievement Award (1974) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1919–1984 | ||
| IMDb | IMDb | ||
James Francis Cagney jr. (født 17. juli 1899 i New York City i New York, død 30. mars 1986 i Stanfordville i New York)[6] var en amerikansk skuespiller.
Cagneys første profesjonelle rolle var som en kvinne i revyen Every Sailor (1919). Han tilbrakte flere år i vaudeville og som komiker frem til han fikk sin første store rolle i 1925. Cagneys syvende film, Samfunnets fiende (1931), ble en av de mest innflytelsesrike gangsterfilmer fra denne perioden. Cagney ble anklaget for å være en kommunistisk sympatisør i 1934 og igjen i 1940. Anklagen fra 1934 stammet fra et brev fra en lokal kommunist som ble funnet av politiet. Brevet hevdet at Cagney skulle verve andre kjente Hollywood-stjerner til kommunistiske møter. Cagney benektet dette.
Cagney vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som George M. Cohan i filmmusikalen Yankee Doodle Dandy (1942). Han ble også nominert til Oscar for rolletolkningene sine i filmene Svarte engler (1938) og Elsk meg eller gå! (1955). I 1974 mottok Cagney en Life Achievement Award av Det amerikanske filminstituttet, og han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1984 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av daværende president Ronald Reagan. Cagney døde på gården sin i Stanfordville i New York, på påskedagen i 1986, av et hjerteinfarkt.
I 1999 ble Cagney kåret til tidenes åttende største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[7]
Filmografi
[rediger | rediger kilde]| År | Film | Rolle | Notater |
|---|---|---|---|
| 1930 | Sinners' Holiday | Harry Delano | Filmdebut |
| Mitraljøsen | Steve Mileaway | ||
| 1931 | How I Play Golf, by Bobby Jones No. 11: 'Practice Shots' | Han selv | ikke kreditert |
| Blonde Crazy | Bert Harris | ||
| Smart Money | Jack | ||
| The Millionaire | Schofield, Forsikringsagent | ||
| Samfunnets fiende | Tom Powers | ||
| Other Men's Women | Ed «Eddie» Bailey | ||
| 1932 | Knock-out Jimmy | Jim «Jimmy» Kane | |
| Full speed | Joe Greer | ||
| Taxi! | Matt Nolan | ||
| 1933 | Lady Killer | Dan Quigley | |
| Footlight Parade | Chester Kent | ||
| The Mayor of Hell | Richard «Patsy» Gargan | ||
| Picture Snatcher | Danny Kean | ||
| Hard to Handle | Myron C. «Lefty» Merrill | ||
| 1934 | The St. Louis Kid | Eddie Kennedy | |
| The Hollywood Gad-About | Han selv | ||
| Her kommer flåten | Chester «Chesty» J. O'Conner | ||
| He Was Her Man | Flicker Hayes, også kjent som Jerry Allen | ||
| Jimmy the Gent | «Jimmy» Corrigan | ||
| 1935 | Mytteriet på Bounty | statist | ikke kreditert |
| En midtsommernattsdrøm | Bottom, the weaver | ||
| The Irish in Us | Danny O'Hara | ||
| G Men | «Brick» Davis | ||
| Luftens våghalser | Thomas Jefferson «Tommy» O'Toole | ||
| Trip Thru a Hollywood Studio | Han selv | ||
| A Dream Comes True | Han selv | ||
| Frisco Kid | Bat Morgan | ||
| 1936 | Great Guy | Johnny «Red» Cave | |
| Dødsflyverne | Dizzy Davis | ||
| 1937 | Something to Sing About | Terrence «Terry» Rooney | scenenavn Thadeus McGillicuddy |
| 1938 | Svarte engler | Rocky Sullivan | Nominert - Oscar for beste mannlige hovedrolle |
| Boy Meets Girl | Robert Law | ||
| For Auld Lang Syne | Han selv - Introduserer ankommende kjendiser | ||
| 1939 | The Roaring Twenties | Eddie Bartlett | |
| Each Dawn I Die | Frank Ross | ||
| Hollywood Hobbies | Han selv | ||
| The Oklahoma Kid | Jim Kincaid | ||
| 1940 | City for Conquest | Danny Kenny (Young Samson) | |
| Torrid Zone | Nick «Nicky» Butler | ||
| The Fighting 69th | Jerry Plunkett | ||
| 1941 | The Bride Came C.O.D. | Steve Collins | |
| Blond og farlig | T. L. «Biff» Grimes | ||
| 1942 | Yankee Doodle Dandy | George M. Cohan | Oscar for beste mannlige hovedrolle |
| Captains of the Clouds | Brian MacLean (bushpilot) | ||
| 1943 | Johnny Come Lately | Tom Richards | |
| You, John Jones! | John Jones | ||
| 1944 | Battle Stations | Narrator | |
| 1945 | Spionasje i Tokio | Nick Condon | |
| 1947 | 13 Rue Madeleine | Robert Emmett «Bob» Sharkey også kjent som Gabriel Chavat | |
| 1948 | The Time of Your Life | Joseph T. (som observerer folk) | |
| 1949 | White Heat | Arthur «Cody» Jarrett | |
| 1950 | The West Point Story | Elwin «Bix» Bixby | |
| Kiss Tomorrow Goodbye | Ralph Cotter | ||
| 1951 | Starlift | Himself | Cameo |
| Come Fill the Cup | Lew Marsh | ||
| 1952 | What Price Glory? | Capt. Flagg | |
| 1953 | A Lion Is in the Streets | Hank Martin | |
| 1955 | Mister Roberts | Capt. Morton | |
| Syv små gjøglere | George M. Cohan | ||
| Elsk meg eller gå! | Martin Snyder | Nominert - Oscar for beste mannlige hovedrolle | |
| Rid for livet | Matt Dow | ||
| 1956 | These Wilder Years | Steve Bradford | |
| Hyllest til en ond mann | Jeremy Rodock | ||
| 1957 | Short-Cut to Hell | Han selv | i prekredigeringssekvensen, også regissør |
| Mannen med de tusen ansikter | Lon Chaney | ||
| 1959 | Shake Hands with the Devil | Sean Lenihan | |
| Never Steal Anything Small | Jake MacIllaney | ||
| 1960 | Helten fra Guadalcanal | Flåteadmiral William F. Halsey jr. | også produsent |
| 1961 | En, to, tre | C.R. MacNamara | |
| 1968 | Bakhold i Arizona | Forteller | |
| 1981 | Ragtime | Commissioner Rhinelander Waldo |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Cagney, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, «James Cagney», GND-ID 118518313, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10502[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14268[Hentet fra Wikidata]
- ^ crsreports.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ McGilligan, Patrick (1975). Cagney: The Actor as Auteur (på engelsk). A. S. Barnes and Co., Inc. s. 14. ISBN 0-498-01462-2.
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) James Cagney på Internet Movie Database
- (sv) James Cagney i Svensk Filmdatabas
- (da) James Cagney på Filmdatabasen
- (da) James Cagney på Scope
- (fr) James Cagney på Allociné
- (en) James Cagney hos Rotten Tomatoes
- (en) James Cagney hos The Movie Database
- (en) James Cagney hos Internet Broadway Database
- (en) James Cagney hos Internet Broadway Database