Emil Jannings
| Emil Jannings | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juli 1884[1][2][3][4] Rorschach[5] | ||
| Død | 2. januar 1950[1][3][4][6] (65 år) Strobl | ||
| Ektefelle | Hanna Ralph, Gussy Holl (1923–1950), Lucie Höflich |
||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Utmerkelser | Oscar for beste mannlige hovedrolle (1929), Volpi Cup for Best Actor (1937), Staatsschauspieler (1936) |
||
| Aktive år | 1914–1945 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Emil Jannings (født Theodor Friedrich Emil Janenz 23. juli 1884 i Rorschach i Sveits, død 2. januar 1950 i Strob i Østerrike) var en tysk skuespiller. Han fikk den aller første Oscar for beste mannlige hovedrolle under den 1. Oscar-utdelingen i 1929.
Teater[rediger | rediger kilde]
Jannings hadde amerikansk far og tysk mor. Han vokste opp i Sveits og Tyskland. Uten formell skuespillerutdanning og med pågangsmot greide han etterhvert å få inpass på tyske teatere og fikk sitt gjennombrudd i 1915 ved Deutsches Theater Berlin under Max Reinhardt. Han ble deretter raskt en av de mest ansette tyske skuespillerne.
Tysk film[rediger | rediger kilde]
Jannings popularitet gjorde at han ble engasjert i filmer, selv om han ikke likte stumfilm siden han ikke kunne bruke stemmen sin. Han var personlig venn med regissør og skuespiller Ernst Lubitsch som ofte brukte han i filmene sine. Som en av de beste tyske karakterskuespillerne både på scenen og i film, fikk han etterhvert et kontrakttilbud av Paramount som han aksepterte og han begynte å filme i Hollywood 1927.
I Hollywood[rediger | rediger kilde]
 |
Jannings vant i 1928 en Oscar for sine roller som «Gen. Dolgorucki/Grand Duke Sergius Alexander» i stumfilmen Siste kommando og som «August Schilling» i stumfilmen All kjødets gang. Han var den første vinneren av prisen og den første og sålangt eneste tysker som har fått Oscar for mannlig hovedrolle. Blant de øvrige nominerte det året kan nevnes Charlie Chaplin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Under Hollywoodtiden tjente han mye penger som han oppbevarte i puten sin.[trenger referanse] Det gjorde at han ble en av de få skuespillerne som ikke ble særlig rammet av børskrakket i 1929 og den påfølgende økonomiske krisen. Lydfilm gjorde Jannings noe overdrevne spillemåte raskt umoderne og han og gikk tilbake til Tyskland.
Etter 1929[rediger | rediger kilde]
Tilbake i Tyskland laget Jannings filmen han er kanskje mest kjent for, Den blå engel i regi av Josef von Sternberg og gjennombruddsfilmen for Marlene Dietrich. Filmen ble også laget i engelsk versjon, der Jannings snakker der aksentfri, noe som avkrefter tysk aksent som grunn for at han forlot Hollywood.
Mellom 1933 og 1945 spilte Jannings videre i tyske filmer, både uten og med direkte propagandabudskap. Selv om han fortsatt spilte imponerende hadde ingen av disse filmene samme kunstneriske nivå som før 1933. Han ble utnevnt til årets kunstner av Joseph Goebbels i 1941. Den siste filmen han holdt på med måtte avbrytes da de allierte nærmet seg. Han skal ha samlet opp sine oscarstatuetter, for dette skulle angiveligvis bevise hans gode forhold til Hollywood. Hans ukritiske holdning under nasjonalsosialistisk tid gjorde at han fikk umiddelbar yrkesforbud i 1945. Yrkesforbudet kunne bli reversert om han kunne fremstille seg selv som avnazifisert, men isteden dro han til Østerrike. Der levde han med sine inntekter og et nytt statsborgerskap, der døde han i 1950 av leverkreft.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
| År | Norsk tittel | Rolle |
|---|---|---|
| 1914 | Arme Eva | |
| Im Schützengraben | ||
| Passionels Tagebuch | ||
| 1916 | Aus Mangel an Beweisen | Dr. Langer |
| Die Bettlerin von St. Marien | Baron Gelsburg | |
| Frau Eva | ||
| Im Angesicht des Toten'’ | Paul Werner | |
| Das Leben ein Traum | ||
| Nächte des Grauens | ||
| Stein unter Steinen | ||
| 1917 | Das fidele Gefängnis | Quabbe, the jailer |
| Wenn vier dasselbe tun | Segetoff | |
| Hoheit Radieschen | ||
| Die Ehe der Luise Rohrbach | Wilhelm Rohrbach | |
| Der Zehnte Pavillon der Zitadelle | ||
| Das Geschäft | S. H. Haßler | |
| Lulu | ||
| Der Ring der Giuditta Foscari | ||
| Die Seeschlacht | ||
| Unheilbar | ||
| 1918 | Keimendes Leben, Teil 1 | James Fraenkel, Börsenmarktler John Smith, amerikanischer Ingenieur |
| Die Augen der Mumie Ma | Radu | |
| Fuhrmann Henschel | ||
| Nach zwanzig Jahren | Horst Lundin 'Korn' | |
| 1919 | Rose Bernd | Arthur Streckmann |
| Madame DuBarry | Louis XV | |
| Vendetta | Tomasso | |
| Die Tochter des Mehemed | Vaco Juan Riberda, Fabrikbesitzer | |
| Keimendes Leben, Teil 2 | ||
| Der Mann der Tat | Jan Miller | |
| 1920 | Colombine | |
| Anna Boleyn | Henry VIII | |
| Spillet om kvinden også Faraodatteren | Osorcon, Pharao of Egypt | |
| Algol - Tragödie der Macht | Robert Herne | |
| Das Große Licht | Lorenz Ferleitner | |
| Kohlhiesels Töchter | Peter Xaver | |
| 1921 | Rottene | Bruno |
| Der Schwur des Peter Hergatz | ||
| Danton | Georges Danton | |
| Kvindehateren også Blodhunden | General François Guillaume | |
| Die Brüder Karamasoff | Dimitri Karamasoff | |
| 1922 | Tsarens elskerinde | Peter den store |
| Othello | Othello | |
| Faraos hustru | farao Amenes | |
| Die Gräfin von Paris | ||
| 1923 | Alles für Geld | S. I. Rupp |
| Tragödie der Liebe | Ombrade | |
| 1924 | Den siste mann | Hotelportier |
| Nju også Stridende Magder | Ehemann | |
| Das Wachsfigurenkabinett | Harun al Raschid | |
| 1925 | Varieté | Boss Huller |
| Quo Vadis | Nerone | |
| Liebe macht blind | Emil Jannings | |
| 1926 | Herr Tartüff | Tartüff |
| Faust | Mefistofeles | |
| 1927 | All kjødets gang | August Schilling |
| 1928 | Den forbudne frukt | Wilhelm Spengler |
| Patrioten | tsar Paul I | |
| Syndens gate | Basher Bill | |
| Siste kommando | Gen. Dolgorucki / Grand Duke Sergius Alexander | |
| 1929 | Hvad hans hustru fortidde | Poldi Moser |
| 1930 | Verdenstenoren | Albert Winkelmann |
| Den blå engel | Prof. Immanuel Rath | |
| 1932 | Løslatt på prøve | Gustav Bumke |
| 1933 | Die Abenteuer des Königs Pausole | King Pausole |
| The Merry Monarch | King Pausole | |
| 1934 | Der Schwarze Walfisch | Peter Petersen |
| 1935 | Der Alte und der junge König - Friedrichs des Grossen Jugend | Friedrich Wilhelm I. König von Preussen |
| 1936 | Traumulus | Direktor Prof. Niemeyer |
| 1937 | Der Zerbrochene Krug | Adam, Dorfrichter |
| Før solnedgang | Matthias Clausen | |
| 1939 | Robert Koch, der Bekämpfer des Todes | Dr. Robert Koch |
| Der Trichter. (Nr. III) | ||
| 1941 | Ohm Krüger | Paul Krüger |
| 1942 | Die Entlassung | Bismarck |
| 1943 | Altes Herz wird wieder jung | Fabrikdirektor Hoffmann |
| 1945 | Wo ist Herr Belling? | Firmenchef Eberhard Belling |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118556932, besøkt 16. oktober 2015
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 28774
- ^ a b Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 65078
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Яннингс Эмиль, besøkt 28. september 2015
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jannings-emil
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Emil Jannings på Internet Movie Database
- (sv) Emil Jannings i Svensk Filmdatabas
- (da) Emil Jannings på Filmdatabasen
- (da) Emil Jannings på Scope
- (en) Emil Jannings på AllMovie
- (en) Emil Jannings hos Turner Classic Movies
- Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
|