Emil Jannings
| Emil Jannings | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Theodor Friedrich Emil Janenz 23. juli 1884[1][2][3][4]  Rorschach (Sankt Gallen, Sveits)[5] | ||
| Død | 2. jan. 1950[1][2][3][4] (65 år) Strobl | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør | ||
| Ektefelle | Hanna Ralph (1919–1921) Gussy Holl (1923–1950) Lucie Höflich (1921–1923) | ||
| Søsken | Werner Jannings | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Sankt Wolfgang im Salzkammergut - cemetery[6] | ||
| Utmerkelser | Oscar for beste mannlige hovedrolle (1929; for verk: Siste kommando, The Way of All Flesh, tema for: Den 1. Oscar-utdelingen)[7] Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle (1937; for verk: Der Herrscher, tema for: 5th Venice International Film Festival) Staatsschauspieler (1936) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1939) | ||
| Aktive år | 1914–1945 | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Emil Jannings (født Theodor Friedrich Emil Janenz, 1884–1950) var en tysk skuespiller. Han fikk den aller første Oscar for beste mannlige hovedrolle under den 1. Oscar-utdelingen i 1929.
Teater
[rediger | rediger kilde]Jannings hadde amerikansk far og tysk mor. Han vokste opp i Sveits og Tyskland. Uten noen formell skuespillerutdanning, men med stort pågangsmot, fikk han innpass på tyske teatre. Gjennombruddet kom i 1915 ved Deutsches Theater Berlin under Max Reinhardt. Han ble deretter raskt en av de mest ansette tyske skuespillerne i sin tid.
Tysk film
[rediger | rediger kilde]Jannings popularitet gjorde at han fikk filmroller, selv om han ikke likte stumfilm, hvor han ikke fikk bruke stemmen sin. Han var venn med regissøren Ernst Lubitsch som brukte ham i noen av filmene sine. Som en av de beste tyske karakterskuespillerne fikk han etterhvert et kontrakttilbud av Paramount som han aksepterte, og han begynte å filme i Hollywood i 1927.
I Hollywood
[rediger | rediger kilde] |
Jannings vant i 1928 en Oscar for rollene som «Gen. Dolgorucki/Grand Duke Sergius Alexander» i Siste kommando og «August Schilling» i All kjødets gang. Han var den første vinneren av prisen og den første og, til denne dag, eneste tysker som har fått Oscar for mannlig hovedrolle. Blant de øvrige nominerte i 1928 kan nevnes Charlie Chaplin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I Hollywood tjente han mye penger som han unnlot å investere.[trenger referanse] Det gjorde ham til en av de få skuespillerne som i liten grad ble rammet av børskrakket i 1929. Lydfilm gjorde Jannings noe teatralske spillemåte raskt umoderne, og han flyttet tilbake til Tyskland.
Etter 1929
[rediger | rediger kilde]Tilbake i Tyskland spilte Jannings inn den filmen han kanskje er mest kjent for, Den blå engel med regi av Josef von Sternberg. Dette var gjennombruddsfilmen for Marlene Dietrich. Filmen ble også tatt opp i engelsk versjon, der Jannings snakker uten aksent, noe som avkrefter at tysk aksent skulle være grunnen til at han forlot Hollywood.
Mellom 1933 og 1945 spilte Jannings i tyske filmer, både uten og med nazistisk propagandabudskap. Ingen av disse filmene holdt samme kunstneriske nivå som før 1933. Han ble utnevnt til årets kunstner av Joseph Goebbels i 1941. Den siste filmen han holdt på med måtte avbrytes da de allierte nærmet seg. Den ukritiske holdningen hans under nasjonalsosialismen gjorde at han umiddelbart fikk yrkesforbud i 1945. Yrkesforbudet kunne reverseres om han kunne fremstille seg selv som avnazifisert, men isteden dro han til Østerrike. Der døde han av leverkreft i 1950.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]| År | Norsk tittel | Rolle |
|---|---|---|
| 1914 | Arme Eva | |
| Im Schützengraben | ||
| Passionels Tagebuch | ||
| 1916 | Aus Mangel an Beweisen | Dr. Langer |
| Die Bettlerin von St. Marien | Baron Gelsburg | |
| Frau Eva | ||
| Im Angesicht des Toten'’ | Paul Werner | |
| Das Leben ein Traum | ||
| Nächte des Grauens | ||
| Stein unter Steinen | ||
| 1917 | Das fidele Gefängnis | Quabbe, the jailer |
| Wenn vier dasselbe tun | Segetoff | |
| Hoheit Radieschen | ||
| Die Ehe der Luise Rohrbach | Wilhelm Rohrbach | |
| Der Zehnte Pavillon der Zitadelle | ||
| Das Geschäft | S. H. Haßler | |
| Lulu | ||
| Der Ring der Giuditta Foscari | ||
| Die Seeschlacht | ||
| Unheilbar | ||
| 1918 | Keimendes Leben, Teil 1 | James Fraenkel, Börsenmarktler John Smith, amerikanischer Ingenieur |
| Die Augen der Mumie Ma | Radu | |
| Fuhrmann Henschel | ||
| Nach zwanzig Jahren | Horst Lundin 'Korn' | |
| 1919 | Rose Bernd | Arthur Streckmann |
| Madame DuBarry | Louis XV | |
| Når hatet brenner | Tomasso | |
| Die Tochter des Mehemed | Vaco Juan Riberda, Fabrikbesitzer | |
| Keimendes Leben, Teil 2 | ||
| Der Mann der Tat | Jan Miller | |
| 1920 | Colombine | |
| Anna Boleyn | Henry VIII | |
| Spillet om kvinden også Faraodatteren | Osorcon, Pharao of Egypt | |
| Algol, Tragödie der Macht | Robert Herne | |
| Das Große Licht | Lorenz Ferleitner | |
| Kohlhiesels Töchter | Peter Xaver | |
| 1921 | Rottene | Bruno |
| Der Schwur des Peter Hergatz | ||
| Danton | Georges Danton | |
| Kvindehateren også Blodhunden | General François Guillaume | |
| Die Brüder Karamasoff | Dimitri Karamasoff | |
| 1922 | Tsarens elskerinde | Peter den store |
| Othello | Othello | |
| Faraos hustru | farao Amenes | |
| Die Gräfin von Paris | ||
| 1923 | Alles für Geld | S. I. Rupp |
| Tragödie der Liebe | Ombrade | |
| 1924 | Den siste mann | Hotelportier |
| Nju også Stridende Magder | Ehemann | |
| Das Wachsfigurenkabinett | Harun al Raschid | |
| 1925 | Varieté | Boss Huller |
| Quo Vadis | Nerone | |
| Liebe macht blind | Emil Jannings | |
| 1926 | Herr Tartüff | Tartüff |
| Faust | Mefistofeles | |
| 1927 | All kjødets gang | August Schilling |
| 1928 | Den forbudne frukt | Wilhelm Spengler |
| Patrioten | tsar Paul I | |
| Syndens gate | Basher Bill | |
| Siste kommando | Gen. Dolgorucki / Grand Duke Sergius Alexander | |
| 1929 | Hvad hans hustru fortidde | Poldi Moser |
| 1930 | Verdenstenoren | Albert Winkelmann |
| Den blå engel | Prof. Immanuel Rath | |
| 1932 | Lidenskapens stormer | Gustav Bumke |
| 1933 | Die Abenteuer des Königs Pausole | King Pausole |
| The Merry Monarch | King Pausole | |
| 1934 | Der Schwarze Walfisch | Peter Petersen |
| 1935 | Der Alte und der junge König - Friedrichs des Grossen Jugend | Friedrich Wilhelm I. König von Preussen |
| 1936 | Traumulus | Direktor Prof. Niemeyer |
| 1937 | Der Zerbrochene Krug | Adam, Dorfrichter |
| Før solnedgang | Matthias Clausen | |
| 1939 | Robert Koch, der Bekämpfer des Todes | Dr. Robert Koch |
| Der Trichter. (Nr. III) | ||
| 1941 | Ohm Krüger | Paul Krüger |
| 1942 | Die Entlassung | Bismarck |
| 1943 | Altes Herz wird wieder jung | Fabrikdirektor Hoffmann |
| 1945 | Wo ist Herr Belling? | Firmenchef Eberhard Belling |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118556932, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000877, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 28774[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 65078[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Яннингс Эмиль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID ev0000003/1929[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Emil Jannings på Internet Movie Database
- (sv) Emil Jannings i Svensk Filmdatabas
- (da) Emil Jannings på Filmdatabasen
- (da) Emil Jannings på Scope
- (fr) Emil Jannings på Allociné
- (en) Emil Jannings på AllMovie
- (en) Emil Jannings hos Turner Classic Movies
- (en) Emil Jannings hos The Movie Database