Emil Jannings

Emil Jannings
Født		23. juli 1884 Rorschach
Død		2. januar 1950 (65 år) Strobl
Ektefelle		Hanna Ralph, Gussy Holl (1923–1950), Lucie Höflich
Beskjeftigelse		Skuespiller, filmskuespiller
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Oscar for beste mannlige hovedrolle (1929)
IMDb		IMDb
Emil Jannings på Commons

Emil Jannings (født Theodor Friedrich Emil Janenz 23. juli 1884 i Rorschach i Sveits, død 2. januar 1950 i Strob i Østerrike) var en tysk skuespiller. Han fikk den aller første Oscar for beste mannlige hovedrolle under den 1. Oscar-utdelingen i 1929.

Teater

Jannings hadde amerikansk far og tysk mor. Han vokste opp i Sveits og Tyskland. Uten formell skuespillerutdanning og med pågangsmot greide han etterhvert å få inpass på tyske teatere og fikk sitt gjennombrudd i 1915 ved Deutsches Theater Berlin under Max Reinhardt. Han ble deretter raskt en av de mest ansette tyske skuespillerne.

Tysk film

Jannings popularitet gjorde at han ble engasjert i filmer, selv om han ikke likte stumfilm siden han ikke kunne bruke stemmen sin. Han var personlig venn med regissør og skuespiller Ernst Lubitsch som ofte brukte han i filmene sine. Som en av de beste tyske karakterskuespillerne både på scenen og i film, fikk han etterhvert et kontrakttilbud av Paramount som han aksepterte og han begynte å filme i Hollywood 1927.

I Hollywood

Jannings vant i 1928 en Oscar for sine roller som «Gen. Dolgorucki/Grand Duke Sergius Alexander» i stumfilmen Siste kommando og som «August Schilling» i stumfilmen All kjødets gang. Han var den første vinneren av prisen og den første og sålangt eneste tysker som har fått Oscar for mannlig hovedrolle. Blant de øvrige nominerte det året kan nevnes Charlie Chaplin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Under Hollywoodtiden tjente han mye penger som han oppbevarte i puten sin. Det gjorde at han ble en av de få skuespillerne som ikke ble særlig rammet av børskrakket i 1929 og den påfølgende økonomiske krisen. Lydfilm gjorde Jannings noe overdrevne spillemåte raskt umoderne og han og gikk tilbake til Tyskland.

Etter 1929

Tilbake i Tyskland laget Jannings filmen han er kanskje mest kjent for, Den blå engel i regi av Josef von Sternberg og gjennombruddsfilmen for Marlene Dietrich. Filmen ble også laget i engelsk versjon, der Jannings snakker der aksentfri, noe som avkrefter tysk aksent som grunn for at han forlot Hollywood.

Mellom 1933 og 1945 spilte Jannings videre i tyske filmer, både uten og med direkte propagandabudskap. Selv om han fortsatt spilte imponerende hadde ingen av disse filmene samme kunstneriske nivå som før 1933. Han ble utnevnt til årets kunstner av Joseph Goebbels i 1941. Hans ukritiske holdning under nasjonalsosialistisk tid gjorde at han fikk umiddelbar yrkesforbud i 1945 og livet ut. Han døde i 1950 av leverkreft.

Filmografi

År	Norsk tittel	Originaltittel	Rolle
1914		Arme Eva
		Im Schützengraben
		Passionels Tagebuch
1916		Aus Mangel an Beweisen	Dr. Langer
		Die Bettlerin von St. Marien	Baron Gelsburg
		Frau Eva
		Im Angesicht des Toten'’	Paul Werner
		Das Leben ein Traum
		Nächte des Grauens
		Stein unter Steinen
1917		Das fidele Gefängnis	Quabbe, the jailer
		Wenn vier dasselbe tun	Segetoff
		Hoheit Radieschen
		Die Ehe der Luise Rohrbach	Wilhelm Rohrbach
		Der Zehnte Pavillon der Zitadelle
		Das Geschäft	S. H. Haßler
		Lulu
		Der Ring der Giuditta Foscari
		Die Seeschlacht
		Unheilbar
1918		Keimendes Leben, Teil 1	James Fraenkel, Börsenmarktler John Smith, amerikanischer Ingenieur
		Die Augen der Mumie Ma	Radu
		Fuhrmann Henschel
		Nach zwanzig Jahren	Horst Lundin 'Korn'
1919		Rose Bernd	Arthur Streckmann
		Madame DuBarry	Louis XV
		Vendetta	Tomasso
		Die Tochter des Mehemed	Vaco Juan Riberda, Fabrikbesitzer
		Keimendes Leben, Teil 2
		Der Mann der Tat	Jan Miller
1920		Colombine
	Anna Boleyn	Anna Boleyn	Henry VIII
	Spillet om kvinden også Faraodatteren	Der Schädel der Pharaonentochter	Osorcon, Pharao of Egypt
		Algol - Tragödie der Macht	Robert Herne
		Das Große Licht	Lorenz Ferleitner
		Kohlhiesels Töchter	Peter Xaver
1921		Die Ratten	Bruno
		Der Schwur des Peter Hergatz
		Danton	Danton
	Kvindehateren også Blodhunden	Der Stier von Olivera	General François Guillaume
		Die Brüder Karamasoff	Dimitri Karamasoff
1922	Tsarens elskerinde	Peter der Große	Peter den store
		Othello	Othello
	Faraos hustru	Das Weib des Pharao	Pharao Amenes
		Die Gräfin von Paris
1923		Alles für Geld	S. I. Rupp
		Tragödie der Liebe	Ombrade
1924	Den siste mann	Der Letzte Mann	Hotelportier
	Nju også Stridende Magder	Nju - Eine unverstandene Frau	Ehemann
		Das Wachsfigurenkabinett	Harun al Raschid
1925		Varieté	Boss Huller
	Quo Vadis	Quo Vadis?	Nerone
		Liebe macht blind	Emil Jannings
1926	Herr Tartüff	Herr Tartüff	Tartüff
	Faust	Faust - Eine deutsche Volkssage	Mephisto
1927	All kjødets gang	The Way of All Flesh	August Schilling
1928		Sins of the Fathers	Wilhelm Spengler
	Patrioten	The Patriot	Czar Paul I
	Syndens gate	Street of Sin	Basher Bill
	Siste kommando	The Last Command	Gen. Dolgorucki / Grand Duke Sergius Alexander
1929	Hvad hans hustru fortidde	Betrayal	Poldi Moser
		Fighting the White Slave Traffic
1930	Verdenstenoren	Liebling der Götter	Albert Winkelmann
	Den blå engel	Der blaue engel	Prof. Immanuel Rath
1932	Løslatt på prøve	Stürme der Leidenschaft	Gustav Bumke
1933		Die Abenteuer des Königs Pausole	King Pausole
		The Merry Monarch	King Pausole
1934		Der Schwarze Walfisch	Peter Petersen
1935		Der Alte und der junge König - Friedrichs des Grossen Jugend	Friedrich Wilhelm I. König von Preussen
1936		Traumulus	Direktor Prof. Niemeyer
1937		Der Zerbrochene Krug	Adam, Dorfrichter
	Før solnedgang	Der Herrscher	Matthias Clausen
1939		Robert Koch, der Bekämpfer des Todes	Dr. Robert Koch
		Der Trichter. (Nr. III)
1941		Ohm Krüger	Ohm Krüger
1942		Die Entlassung	Bismarck
1943		Altes Herz wird wieder jung	Fabrikdirektor Hoffmann
1945		Wo ist Herr Belling?	Firmenchef Eberhard Belling

Eksterne lenker

• (en) Emil Janningsʼ profil på Internet Movie Database
• (sv) Emil Janningsʼ profil i Svensk Filmdatabas
• (en) Emil Janningsʼ profil på AllMovie
• (en) Emil Janningsʼ profil hos Turner Classic Movies