Film noir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Film noir betyr oversatt svart film eller mørk film, og ble brukt av franske filmkritikere for å beskrive en filmsjanger som hovedsakelig hadde sin storhetstid i USA1940-tallet. Felles for disse filmene var en effektiv, men sparsom bruk av lys, såkalt low-key lyssetting som preges av markante skiller mellom lys og mørke. En slik lyssetting er godt egnet til å skape gjennomgående dunkle stemninger. Film noir inneholdt ofte intense detektivhistorier eller thrillere med dystre menneskeskjebner.

Selve stemningen i filmene var inspirert av de tyske ekspresjonistiske filmene som var store på 1920-tallet. Mange av filmregissørene som lagde filmer i Tyskland på 1920-tallet, som for eksempel Fritz Lang virket også i film noir-perioden.

B-filmen Stranger on the Third Floor fra 1940, regissert av sovjeteren Boris Ingster for RKO Pictures, blir ofte betegnet som den første film noiren.

Selv om film noir i dag nærmest regnes som en sjanger er begrepet først og fremst knyttet til den filmhistorisk perioden i USA ca. 1940-1958 (med 1946-1950 som høydepunkt). Filmer som senere har hentet inspirasjon fra noir-perioden kalles i fagkretser derfor for "Neo noir" (Ny noir), da de ikke er produsert innenfor den originale perioden.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Tittel / originaltittel År Regi
Den lange søvnen
The Big Sleep
1946 Howard Hawks
Kyss meg til døde
Kiss Me Deadly
1955 Robert Aldrich
The Lady From Shanghai
The Lady from Shanghai
1948 Orson Welles
Killer's Kiss
Killer's Kiss
1955 Stanley Kubrick
Spillet er tapt
The Killing
1956 Stanley Kubrick
Dobbelt erstatning
Double Indemnity
1944 Billy Wilder
Postmannen ringer alltid to ganger
The Postman Always Rings Twice
1946 Tay Garnett
Touch of Evil
Touch of Evil
1958 Orson Welles
Gilda
Gilda
1946 Charles Vidor
Malteserfalken
The Maltese Falcon
1946 John Huston

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Carol Reeds film The Third Man fra 1949 med Orson Welles og Joseph Cotten er et eksempel på en britisk film med noir-stil. Et eksempel på en norsk film noir er Edith Carlmars debutfilm Døden er et kjærtegn fra 1949. Men siden de ikke er produsert i USA kan man ikke regne dem som offisielle film noir-filmer, selv om de er produsert under den originale noir-perioden.

I nyere tid er særlig Roman Polanskis Chinatown fra 1974 og Curtis Hansons L.A. Confidential fra 1997 eksempler på moderne filmer (i farger) som både har en handling og tydelige estetiske og stilmessige grep hentet fra den originale film noir-perioden. Andre filmer som har tydelige noir-trekk er The Dark Knight, Lost Highway, Blade Runner og Sin City.[trenger referanse]