Cecil B. DeMille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cecil B. DeMille
Cecil B de Mille in Ten Commandments trailer.jpg
Født 12. august 1881
Ashfield
Død 21. januar 1959 (77 år)
Hollywood
Gravlagt Hollywood Forever Cemetery
Ektefelle Constance Adams DeMille
Far Henry C. De Mille
Mor Beatrice DeMille
Søsken William C. deMille
Barn Katherine DeMille, Richard de Mille
Utdannet ved American Academy of Dramatic Arts, Widener University
Yrke
9 oppføringer
Filmprodusent, filmregissør, filmklipper, manusforfatter, dramatiker, skuespiller, teaterskuespiller, radiovert, filmskuespiller
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Oscar for beste film, Cecil B. DeMille Award
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Cecil Blount DeMille (født 12. august 1881 i Ashfield i Massachusetts, død 21. januar 1959 i Los Angeles) var en amerikansk filmprodusent og -regissør. Han var en pioner i Hollywood med en lang karriere der han regisserte 61 stumfilmer og 19 lydfilmer, blant annet flere svært populære storproduksjoner basert på historier fra Bibelen. DeMille regnes som en uvanlig effektiv filmforteller og markedsfører og en hovedrepresentant for den kommersielle filmindustrien.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cecil B. DeMille var sønn til en nederlandsk far og en jødisk mor som var født i England. Han ble født i Massachusetts der foreldrene freierte, men vokste opp i Washington i North Carolina. Da han var tolv år gammel døde hans far, oh hans mor forsørget da familien ved å grunnlegge og drive en pikeskole og dessuten et teaterselskap. Da den spansk-amerikanske krig brøt ut i 1898 meldte DeMille seg som frivillig, men fikk avslag, ettersom han var mindreårig.

Arbeid og filmer[rediger | rediger kilde]

DeMille begynte karrieren som skuespiller i morens teatersellskap i 1900, men gikk senere over til å skrive manus og regissere for teaterscenen. Han debuterte med filmen The Squaw Man i 1914. I 1923 kom The Ten Commandments, hans første store episke film bygd på bibelske fortellinger. Filmen fikk god kritikk og ble en stor økonomisk suksess for filselskapet Paramount.

DeMille ble siden kjent for overdådige produksjoner med sterk publikumsappell. Cleopatra fra 1934 var den første filmen hans som ble nominert til Oscar for beste film. Høydepunktet i karrieren begynte med Samson and Delilah i 1949, hans tredje bibelske epos, som fikk rekordartet framgang.[2] Han ble nominert til Oscar for beste regi for første gang for Verdens største show (The Greatest Show on Earth), et sirkusdrama fra 1952 som fikk prisen for beste film og beste manus.

Hans siste og mest berømte film, De ti bud (The Ten Commandments) fra 1956, skal være den sjuende mest innbringende filmen hittil i filmhistorien.[3]

DeMille mottok en mengde andre utmerkelser, deriblant en æres-Oscar, Gullpalmen og Irving G. Thalberg Memorial Award. Han var også første mottaker av Golden Globe Cecil B. DeMille Award, en filmpris oppkalt etter ham selv.

DeMille døde av hjertesjukdom 77 år gammel i januar 1959.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]