Gift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giftsymbolet

Gift er en substans som i en viss konsentrasjon er skadelig eller dødelig for levende organismer. Dette skjer ved at den forstyrrer, stopper eller ødelegger muligheten til å utføre en livsviktig prosess i organismen.

I biologisk forstand menes stoffer som gjennom sin kjemiske natur endrer livsvilkårene for cellene, slik at disse helt eller delvis slutter å fungere. Gift skal merkes med faresymbol. Giftigheten uttrykkes dels i form av LD50 og dels i form av TD50.

TD50 verdier ved inntak i væskeform gjennom munnen, målt i mg/kg:

TD50 verdi Giftighet
0 - 1 ekstremt giftig
1 - 25 meget giftig
25 - 200 giftig
200 - 2000 helseskadelig
2000 - 2800 lokalirriterende
over 2800 ugiftig

Giftstoffer som kan oppstå under gitte omstendigheter i naturen kalles toksiner. Enkelte bakterier, planter, sopper og dyr, kan bruke toksiner til å forsvare seg eller som angrepsmiddel for å skaffe seg mat.

Gift opptrer innen enkelte kjemiske industribedrifter, som forurensning fra industri, i maling og lakk, i enkelte husholdningsprodukter hos enkelte dyr m. m.

Gift kan brukes til bekjempelse av skadedyr eller ugress, kjemisk krigføring, henrettelse av dødsdømte fanger eller som medisin.

Gift er brukt ved attentat, mord, selvmord og henrettelse. Giftstoffet kan da spises, drikkes (Sokrates), inhaleres (gasskammer), eller injiseres (giftsprøyte).

Typer gifter eller toksiner[rediger | rediger kilde]

Det er flere måter å gruppere giftstoffer på. Den ene måten er, hvordan de virker og hvor de virker. Og den andre er hvilken stoffgruppe stoffet tilhører. Det er som oftest ingen forbindelse mellom disse to. Da en stoffgruppe kan virke på mange forskjellige måter, og visa versa. Heller ikke alle stoffene innen en stoffgruppe behøver å være giftig. Stoffgruppene kan også ha glidende overganger, det vil si at de kan være del av flere grupper samtidig. Noen av disse er:

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

  • Nervegifter (gifter som påvirker nervesignaler)
  • Cellegifter (gifter som ødelegger eller bryter ned celler)
  • Blodgifter (gifter som hindrer blodet å frakte gasser og andre stoffer)
  • Koaguleringsgifter (gifter som påvirker blodets evne til å koagulere)
  • Gastro-intestinale gifter (gifter som irriterer mage og tarmsystemet)
  • Kreftfremkallende stoffer

Stoffgruppe[rediger | rediger kilde]

Gift og motgift[rediger | rediger kilde]

Mange giftstoffer har også en motgift. Det vil si et stoff, som reagerer med giften, har motsatt virkning eller hjelper prosessen giften forstyrrer. Denne kunnskapen har vi fått, ved forståelsen av hvordan enkelte stoffer virker. Eller noen ganger har vi også funnet det ut ved en ren tilfeldighet. Mange giftstoffer kan nøytraliseres med motgift:

Gift/Narkotikum Motgift
paracetamol (acetaminofen) N-acetylcystein
antikoagulant, e.g. warfarin vitamin K
opioid nalokson
jern (og andre tungmetall) desferrioksamin, Deferasiroks eller Deferipron
benzodiazepin flumazenil
etylenglykol etanol, fomepizol eller Tiamin
metanol etanol eller fomepizol
cyanid amylnitritt, natriumnitritt & natriumtiosulfat
Organofosfater Atropin & Pralidoksim
Magnesium Kalsiumglukonat
Calcium Channel Blockers (Verapamil, Diltiazem) Kalsiumglukonat
Beta-Blokkere (Propranolol, Sotalol) kalsiumglukonat og/eller Glukagon
Isoniazid Pyridoksin
Atropin Fysostigmin

Giftutslipp i Norge[rediger | rediger kilde]

De siste årene har det foregått en rekke med giftutslipp i Norge. Mest kjent er uhell ved industribedrifter der gift er tilført vassdrag, men det har også vært saker der bedrifter bevisst har forsøkt å kvitte seg med giftig avfall som over tid har forurenset miljøet. Aktuelt nylig er yrkesskade som følge av kontakt med kjemilalier spesielt innenfor oljevirksomheten.

Yrkesskade fra giftige kjemikalier[rediger | rediger kilde]

Medisinsk og biokjemisk kunnskap medfører økende forståelse for helseskader.

  • Amalgamfylling i tennene. Tannlegeassistenter påføres økt kreftrisiko som følge av kvikksølvforgiftning.
  • Boreslam ved oljeboring. Oljearbeidere er påført hudsykdommer og Multippel Sklerose etter langvarig kontakt med boreslam. Oljedirektoratet har ansvaret for oppfølging og kontroll av kjemisk arbeidsmiljø. 1. juni 2007 la Petroleumstilsynet (Ptil) fram rapporten «Kjemisk arbeidsmiljø offshore», der det fremgår at skadde oljearbeidere har store problemer med å få oppfylt sine trygde- og erstatningsrettigheter.

Miljøorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Miljøorganisasjonen Bellona har stått sentralt i arbeidet med å avdekke miljøkriminalitet i Norge. Etterhvert har andre Norske miljøorganisasjoner som Norges Naturvernforbund og Fremtiden i våre hender kommet med i denne debatten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]