Kanopiske krukker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kanopiske krukker fra Ägyptisches Museum Berlin

Kanopiske krukker var for oldtidens egyptere foreseglete begravelsesvaser av leire med den hensikt å oppbevare den dødes myke deler, som innvoller, tarmer, lever, nyrer, mage og andre deler som lett gikk i oppløsning, og som ble tatt ut av den dødes kropp når den skulle behandles for mumifisering. Innvollene ble ikke tatt vare på i en enkelt krukke, hvert organ fikk sin egen.

Horus' fire sønner[rediger | rediger kilde]

I tillegg til hieroglyfer, ble ofte figurer av gudene malt på kanopiske krukkene. Disse var Horus' fire sønner, vokterne av de dødes innvoller:

  • Imset (avbildet som et menneske) var ansvarlig for leveren;
  • Hapy (en bavian) ansvarlig for lungene;
  • Duamutef (en sjakal) ansvarlig for maven;
  • Kebehsenuf (en falk) ansvarlig for innvollene i den øvre delen av kroppen.

Alternativt kunne krukkene selv, eller lokket, være laget i en form som representerte guden.

Egypterne betraktet hjertet som sjelens sete og var derfor det eneste organet som ikke ble fjernet fra kroppen. Hjernen ble heller ikke tatt vare på ettersom den kun ble holdt ansvarlig fr å produsere slim, og ble gjort flytende og fullstendig fjernet fra liket ved å bli sugd ut via neseborene.

Noen ganger ble lokket til krukkene modellert etter eller malt for å ligne på hodet til Anubis, sjakalguden for balsamering. Disse vasene har en langstrakt form og eksemplarer kan bli sett i museer, selv om de opprinnelig ble begravd i gravkammeret sammen med sarkofagen til den avdøde for å bevare kroppen noenlunde samlet etter døden

Navnet «kanopiktiske krukker»[rediger | rediger kilde]

Canopus var kystby i oldtidens Egypt og lå i Nildeltaet, i utkanten av dagens moderne Alexandria, omtrent 25 km fra byens sentrum.

Guden Osiris ble dyrket i Canopus i form av en vase med et menneskelig hode. Via en gammel misforståelse har navnet «kanopiske krukker» blitt overført av de første egyptologer til en hvilken som helst vase eller krukke med hodet til et menneske eller et dyr.

Noen etruskiske begravelsesurner, ved at de har likheter i formen, blir også kalt for kanopiske krukker, laget av leire eller bronse, ofte plassert på en replika av tronen i gravkammeret, og hadde et mannlig eller et kvinnelig hode modellert på dem som representerte den avdødes ansikt og hvor hankene hadde formen til armene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lurker, Manfred; An illustrated Dictionary of The Gods and Symbols of Anicient Egypt, London 2002, ISBN 0-500-27253-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]