Idfu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Idfu
Edfu
Idfu
Fasaden på tempelet i Idfu
GuvernementAswan
Befolkning84 400 (2017)
Høyde over havet86 meter

Idfu
24°58′41″N 32°52′44″E

Idfu (alternativt Edfu eller Edfo, arabisk: إدفو, Idfū; kjent i antikken som Behdet) er en egyptisk by i guvernementet Assuan i det sørlige Egypt. Bygger ved Nilen vestbredd, cirka 650 kilometer sør for hovedstaden Kairo, og har en befolkning på 69 809 i 2006, beregnet til 84 400 i 2017.[1]

Idfu er kjent for sitt godt bevarte ptolemeiske tempel dedikert guden Horus fra gresk-romersk tid, og en eldre bosetning, Tell Idfu, som går tilbake til førdynastisk tid i Egypt. Rundt 5 km nord for Idfu er det levninger av flere små trappepyramider.

Horustempelet i Idfu[rediger | rediger kilde]

Byen er kjent for sitt betydelig ptolemeiske tempel, bygd mellom 237 og 57 f.Kr. inn i styret til dronning Kleopatra. Av alle levninger av templer i Egypt er dette tempelet som er mest fullstendig bevart.[2] Det er bygget i blokker av sandstein over fundamentet av et mindre tempel fra Det nye rike, orientert øst mot vest, med fasade mot elven. Den senere strukturen fra ptolemeiske tid hadde fasade nord mot sør og etterlot ruiner fra en eldre tempelpylon (monumentalt inngangsparti) som kan bli sett på østsiden av den første plassen.

Oldtidens Tell Idfu[rediger | rediger kilde]

kart over tempelet.

Levningene av en oldtidsbosetning i Idfu ligger rundt 50 meter vest for det ptolemeiske tempelet, og til venstre for den eldre tempelpylon. Denne bosetningen er kjent på egyptisk som Wetjeset-hor og senere som Djeba, og på gresk som Απολλινόπολις, Apollinòpolis, hvilket ble til romerske Apollinopolis Magna. I henhold til Notitia Dignitatum, ble deler av militærenheten Legio II Traiana Fortis («Trajans andre legion») stasjonert her ved Apollo superior.

Fasaden på tempelet, første pylon.
Statue av Horus i Idfus tempel.

Selv om det er beskjedent og lite å se for besøkende turister, er Tell Idfu et betydelig arkeologisk sted som inneholder mer historisk bevis av større verdi enn tempelet. Selv om betydelige deler av bosetningen viser store skader fra erosjon og vandalisme i form av utvinning av sebakh. Det innebærer er at lokalbefolkningen har gravd etter organisk materiale som blir brukt som gjødsel og brensel,[3] gravplyndring som ført til at oldtidsgjenstander har blitt solgt på det ulovlig markedet, er det likevel nok igjen for å vitne om egyptisk historie tilbake til førdynastisk tid. Levningen av bosetningen (tell) har gitt innsikt i utviklingen av Idfu som en provinsby fra slutten av Det gamle rike og fram til den bysantinske perioden. Bosetningen ved Idfu var hovedstaden for andre nome (provins) i Øvre Egypt, og spilte en viktig rolle i regionen.[4] Den eldste delen av byen som kan bli datert til slutten av Det gamle rike ligger innenfor den østlige delen av bosetningen, ikke langt fra tempelet. Det er bevis på at byen hadde blomstrende vekst i løpet av første mellomepoke da den ekspanderte omfattende mot vest. Interessant nok synes det som den var en av de få bosetninger i sørlige Egypt som hadde vekst og framgang da nordlige Egypt, særlig i Nildeltaet, var i en økonomisk tilbakegang.

Papyrussøyler i tempelets søylehall.

I dag er oldtidshaugen Tell Idfu bevart i en del områder opp til 20 meter høy og inneholder fullstendig arkeologiske sekvenser av menneskelig virksomhet datert til Det gamle rike og fram til den gresk-romerske perioden, således har det gitt ideelle forholde for å undersøke utviklingen av en provinsby i gjennom mer enn 3000 år med historie. Byens administrative senter har blitt avdekket med levninger fra en søylehall datert til slutten av Mellomriket, foruten en stor plass for kornkammer, som fungerte som et kornlager for denne provinshovedstaden. Sistnevnte er datert til andre mellomepoke (17. dynasti). Minst sju store, runde siloer har blitt avdekket her med en diameter på 5,5 og 6,5 meter, noe som gjør dem til de største som hittil har blitt avdekket i et urbant senter i oldtidens Egypt.[5][6]

Ingen større levninger datert eldre enn 5. dynasti har blitt avdekket ved Idfu. Den gamle gravplassen består av mastabaer fra Det gamle rike, men også graver fra senere tid. Før begynnelsen av Det nye rike ble nekropolis overført til Hager Edfu i vest og deretter i senepoken til sør ved Nag’ el-Hassaya. Hele området ble kalt for Behedet. Guden Horus ble her dyrket som Horus Behedet.

En av mastabaene tilhørte Isi, en lokal administrator som ble omtalt som «store høvding av nomen Idfu» i det 6. dynasti. Isi levde under styret til kong Djedkare Isesi i det 5. dynasti og inn i styret til Pepi I av det 6. dynasti. Han var den lokale sterke mann, administrator, og leder av de kongelige arkiver. Isi ble senere en levende gud og ble dyrket i løpet av tiden til Mellomriket.[7]

Pyrmaideruiner i Idfu[rediger | rediger kilde]

Levninger av en av sju små, provinsielle trappepyramider som ble bygget langs Nildalen er lokalisert rundt 5 km sør for Idfu nær landsbyen Naga el-Goneima på elvens vestbredde. Den 4 600 år gamle pyramidestrukturen ble bygd fra grov og rødlig sandstein og har en høyde på rundt 5,5 meter, men kan opprinnelig ha vært rundt 13 meter høy.[8]

Pyramiden har blitt forsøksvis tilskrevet kong Huni fra det 3. dynasti eller Sneferu fra 4. dynasti Hensikten med disse pyramidene er ikke kjent da de åpenbart ikke ble bygget for kongelig gravlegging og har ikke et indre kammer, men kan ha vært en del av en kongelig kult. Ytterligere undersøkelser har blitt utført av det orientalske institutt ved Universitetet i Chicago siden 2010.[9][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Idfū (Edfu), City Population
  2. ^ «Edfu Temple», Sacred Destinations
  3. ^ Moeller, Nadine (2016): The Archaeology of Urbanism in Ancient Egypt: From the Predynastic Period to the End of the Middle Kingdom, Cambridge University Press, s. 54
  4. ^ Aksamit, Joanna (2011): «The necropolis at Tell Edfu — an overview» Arkivert 11. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF) i: Polish Archaeology in the Mediterranean 20 (Research 2008), s. 379-386
  5. ^ Moeller,Nadine: «Tell Edfu» (PDF), Annual Report 2007-2008, Oi.uchicago.edu, s. 118-123
  6. ^ Moeller,Nadine: «Tell Edfu» (PDF), Annual Report 2008-2009, Oi.uchicago.edu, s. 118-123
  7. ^ «Edfu Part One: Ancient Djeba» Arkivert 11. april 2017 hos Wayback Machine., Em Hotep 2009
  8. ^ a b Russon, Mary-Ann (4. februar 2014): «4,600-Year-Old Egyptian Pyramid Discovered in Edfu Predates Giza», International Business Times
  9. ^ «Step Pyramid Uncovered in Edfu», Ancient Egypt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Edfu Temple – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons